Problemet med homokampen og unge menn.

Mange folk i verden og Norge i dag tenker ca at hvis vi bare får full konsensus i synet på homofili så bli verden et bedre sted.

Hvis verden ordner opp i Israel, så blir verden et bedre sted.

Men er det noe belegg for en slik tanke?

Samtidig er det mange unge menn som vokser opp i Norge. De har det bra. De har alle muligheter til å lykkes, men gjør de det? Trenger de hjelp? Unge jenter klarer seg bedre sånn jeg ser, selv om de kanskje har mer ytre press på utseende.

Jeg tror ikke vi er 1/10 så sterke som dere tror. Bare fordi vi har vært heldige å få vokse opp i Norge betyr ikke at vi ikke trenger hjelp. Men kanskje ikke akkurat sånn dere tror. Kanskje vi trenger noen som tror på oss og muligheter til ansvar. Kan man se på oss som en ressurs ikke et problem?

Når det er sagt kan man sikkert kjempe begge kampene samtidig. Men ikke tro at den ene kampen løser den andre.

Hvis dere lurer. Hva gjør unge menn i dag? De spiller dataspill.