Verdens nye bestevenner

Det kan ta mange år å få avklart om atomnedrustning på Koreahalvøya faktisk blir oppnådd. Mye gjenstår før en avtale er på plass. Men det 13 sekunder lange håndtrykket i Singapore i går er uansett historisk. Likevel er det bedre enn alternativet – at ingen diplomatisk framgang skjer, og Nord-Korea fortsetter å utvikle atomvåpen og langtrekkende raketter.

Nord-Korea har tidligere lovet nedrustning og ikke holdt ord. Og Donald Trump kom til møtet i Singapore umiddelbart etter å ha trukket seg fra G7-avtalen, og han trakk USA ut av Iran-avtalen for kort tid siden. Ordlyden i avtalen om å arbeide for komplett atomnedrustning på Korea-halvøya er velkjent og går tilbake til Kim Il-sungs tid.

Derfor er det ikke underlig at optimismen stort sett er betinget. Det er mange skjær i sjøen.

En avtale med Nord-Korea henger svært høyt for Donald Trump. Det er en seier han kommer til å bruke for hva det er verdt. Erfaringen har så langt lært oss at USAs president kan spinne historien til sin egen fordel, nesten uansett. Dersom avtalen mislykkes, kommer han etter all sannsynlighet til å legge skylden på noen andre. Møtet er like viktig for Kim Jong-un. Diktatoren trenger at de økonomiske sanksjonene mot landet løftes. «Hele» verdens oppmerksomhet var vendt mot Sentosa i går, og Kim Jong-un satser på å oppnå større legitimitet og mer respekt.

– Det har ikke vært lett, sa Sør-Koreas president Moon Jae-in. Det er mildt sagt. Nord-Korea og USA flere ganger truet hverandre med krig det siste året, og personangrep og trusler om gjensidig «utsletting» har haglet. Men forholdet har bedret seg de siste månedene. Moon Jae-in har jobbet intenst i kulissene for at toppmøtet kom i stand, og har mye av æren for at det ble en avtale å signere.

Moon Jae-in sa at 12. juni vil bli husket som en historisk hendelse som hjalp til med å få slutt på den kalde krigen, og at møtet rydder vei for en ny æra av fred og samarbeid på Koreahalvøya.

Alle håper at han får rett. Sør-Koreas president vet selvsagt at det er langt fram. Særlig med to så uforutsigbare forhandlingspartnere. Kan de legge egoet igjen hjemme, er mulighetene større for at det skal lykkes.

Trykket i Vårt land 13. juni 2018