Verdidebatt

Det blir ikke perfekt ved evolusjon

Tanken på det perfekte kommer ikke fra evolusjonen. Det kommer nok heller fra religionen eller fra filosofien.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lektor Sofie Braut skrev fredag 8. juni dette i Vårt Land: «For dersom vi, slik til dømes Human-Etisk Forbund postulerer, gjennom evolusjonen er «tilpasset et liv i samfunn med andre mennesker og har utviklet en samvittighet og en evne til å leve oss inn i andres situasjon», så fattar eg ikkje at vi ikkje er betre. At vi ikkje byggjer vakre bygningar, tek vare på beitemarkene og gjer godt ustanseleg.»

Dette er stryk i biologi, lektor Braut. Tanken på det perfekte kommer ikke fra evolusjonen. Det kommer nok heller fra religionen eller fra filosofien. Jeg skal ikke forsvare HEF, som jeg ikke er medlem i, men som professor i evolusjonsbiologi så tenker jeg at det er vi som egentlig anklages.

Svaret er jo veldig enkelt. Vi har blitt til ved en gradvis evolusjonsprosess. Vi har i løpet av de siste få millioner år økt vår kapasitet veldig til å sette oss inn i hvordan andre har det. Jeg vet ikke om Braut tviler på disse to svarene, eller om hun bare lurer på hvorfor det ikke har blitt helt perfekt sånn helt av seg selv. Sofie Braut har jo en enkel forklaring, nemlig at det finnes en ond vilje som står imot det gode. Denne globale eller kanskje endog universelle kampen mellom to åndelige viljer vet naturvitenskapen ikke noe om.

Evolusjonære endringer kommer av at noen dør uten å få etterkommere, mens andre får opptil flere. Slik endres genbassengene langsomt. I denne prosessen har mange av våre forløpere med evne til å ha medfølelse med sine barn, slektninger og naboer, fått overført denne egenskapen til fremtidige generasjoner. Men også de som hadde gode evner til å lure sine medmennesker, å lyve og stjele uten å bli oppdaget, å baksnakke uten å bli alles uvenn, har ofte lyktes i livet og fått mange etterkommere.

Det er millioner av arter på Jorda, alle utsatt for evolusjonen. Ettersom historiske prosesser er ulike mellom hver art, så har også den naturlige seleksjonen tatt ulike retninger. Noen arter er mye mer sosiale enn oss, mange er mye mindre sosiale. Mange er spesialister på sine ting, men maurer bygger ikke perfekte maurtuer, og bjørner ikke perfekte hi.

Det nærmeste vi kan kalle perfeksjonisme er når en adferd eller en anatomi må være helt ytterliggående for å tiltrekke seg en make og dermed få etterkommere. Youtube inneholder mange morsomme klipp av hvor langt evolusjonen kan drive det, dersom det er en parringsdans, et pyntet rede eller en fjærdrakt som avgjør om genene dør med eieren eller kan føres videre i neste generasjon. Sofie Braut sin refleksjon over at det vi bygger og omgir oss med ikke er perfekt, skyldes altså at det i generasjon etter generasjon ikke har vært krevd perfeksjon under makevalget.

Trykket i Vårt land 12. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt