Tale Hungnes

5

Bildet i syskrinet

I min farmors syskrin lå et lite, gammelt bilde. Jeg fant det en gang jeg som barn var på skattejakt.

Publisert: 12. jun 2018

Farmor ble så rar og trist i ansiktet da jeg spurte hvem de var, de på bildet. Det var fem alvorlige barn oppstilt på rekke, fire gutter i matrosdress og en jente i finkjole. Bildet var i svart-hvitt og gulnet i den brune rammen. «Det er Caplan-barna», svarte farmor stille. «Og det var bare en av dem som overlevde.» 

Farmor vokste opp i trange kår i Kirkegata i Trondheim. I etasjen over bodde en periode familien Caplan. Ungene lekte sammen som jevngamle nabounger pleier å gjøre. Farmor fortalte også at hun en gang fikk være stille tilstede da de feiret sabbat. Følelsen av høytid i rommet gjorde sterkt inntrykk på henne. 

Lagt ned snublesteiner. 

Jeg har tenkt på dette bildet mens jeg de siste ukene har lest i Vårt Land om snublesteinene til den tyske kunstneren Gunter Demnig. For tre år siden var det Caplan-barna det ble lagt ned snublesteiner for, i Tromsø og Narvik. På det gamle bildet er barna stolte over å være hos fotografen. Som ungdommer og unge voksne skulle fire av dem bli deportert og aldri komme tilbake. 

Menneskerettighetserklæringen feirer 70-årsjubileum i år. I ruinene etter andre verdenskrig var verdenslederne kloke nok til å samle seg om et felles verdigrunnlag som skulle hindre nye grusomheter. Verdenserklæringen fastslår at alle mennesker er frie og like og at menneskerettighetene er universelle. Det betyr kort og godt at menneskerettighetene gjelder alle mennesker overalt alltid. Dette var nesten revolusjonært nytenkende.

Forbi alle hvis. 

Menneskerettighetserklæringen så forbi alle hvis og men og forbehold. Menneskerettigheter har du ikke fordi du er borger av det ene eller andre landet. Menneskerettigheter har du fordi du er menneske, også hvis du er på vandring, hvis du er på flukt. Menneskeverdet er betingelsesløst og ingen stat eller politisk bestemmelse kan ta det fra deg. For 70 år siden var betydningen av dette poenget åpenbart. Alle hadde erkjent hvor galt det gikk når grunnleggende rettigheter før var betinget av statsborgerskap eller politikk. At jøder ble gjort statsløse gjorde at de sto uten rettsvern. 

Menneskerettighetene er nå under press fra flere hold. Mange av dagens verdensledere bidrar aktivt til å undergrave dem, også i flere vestlige land. Ofte er det den globale flyktningkrisen som legitimerer angrepene på menneskerettighetene. Spørsmålet formuleres mer eller mindre direkte: Skal virkelig alle menneskerettigheter gjelde alle overalt? 

I Danmark diskuteres dette åpent. Landet sier tvert nei til alle kvoteflyktninger og presset på for at europeiske land skulle vedta en erklæring som åpnet for å gradere hvilke menneskerettigheter som skulle gjelde for flyktninger og hvilke som ikke skulle gjelde for dem. Selv om den norske regjeringen ikke protesterte særlig høyt, var det heldigvis andre som gjorde det.

Beskyttelse for alle. 

De som angriper menneskerettighetene fremstiller dem som særrettigheter, noe som fins for å beskytte de andre, de som er annerledes, de som er få. Da har de gått glipp av noe som forfatterne av menneskerettighetserklæringen for 70 år siden hadde forstått. De så menneskerettighetene både som minoritetsbeskyttelse og som beskyttelse for alle. Dette henger sammen og er nettopp det som gjør menneskerettighetene til en garanti for trygghet. God beskyttelse av minoriteter er en forutsetning for trygghet for alle. 

Ungene som lekte i Kirkegata i Trondheim på begynnelsen av 1920-tallet så heller ikke forskjell på jøde eller trønder. Bildet fra syskrinet har jeg nå hengende på kontoret mitt. Men når ungene mine blir store nok skal de få se det og få høre fortellingen om farmors lekekamerater. Så kan vi dra og se på snublesteinene deres også. Mennesker er mennesker, og menneskerettigheter gjelder alle overalt alltid. Det kan ikke graderes.

Trykket i Vårt land 12. juni 2018 i  spalten Overblikk.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere