Antisemittisme i FN

FN har i dag 193 medlemsland. Det overordnede formål for organsisasjonen er å sikre internasjonal fred og sikkerhet. For å nå dette målet skal FN arbeide for å fremme og oppfordre til respekt for menneskerettigheter.

Dette er gode motiver og hensikter. Er det grunn til å stille spørsmål ved om det er samsvar mellom liv og lære? Svar kan vi muligens få ved å se på FN sin behandling av enkelt stater eller folk og la det være målestokken.

Hva er Israel?
Det er en jødisk nasjon. Opprettet for 70 år siden i mai 1948. Jordan ble opprettet i 1950. Libanon og Syria i 1946, Irak 1932 og Egypt fikk full uavhengighet fra Storbritania rett etter 2. verdenskrig.

I motsetning til de andre landene så er Israel demokratisk. Det er frie valg til faste tider. Alle med israelsk statsborgerskap kan delta i valgene. Det inkluderer også araberene som utgjør 20 % av befolkningen.

Det er vel knapt noen av de 57 statene som er tilsluttet organisasjonen for islamsk sammarbeid som er demokratiske og praktiserer menneskerettighetene etter vestlig standard. Israel har forøvrig full pressefrihet. Det verdsetter vi normalt høyt. For med pressefrihet følger også retten til å mene og si åpent hva vi mener om myndigheter, politikk og religion. Det regnes for å være et gode. Israel har også religionsfrihet. Du kan være ortodoks jøde, dyrke islam, være kristen eller ateist. Normalt også det verdsatt høyt.

Antisemittismen i FN
I 2006 opprettet FN menneskerettighetsrådet. Oppgaven ligger i navnet, med fokus på menneskerettigheter. I følge egne nettsider er dette formulert slik: «Å gå gjennom og vurdere menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden. 48 land blir vurdert hvert år, og det skal gå fire år mellom hver gang et land blir vurdert. Denne ordningen kalles "Universal Periodic Review." (UPR). Å diskutere menneskerettigheter fordelt på tema, og vedta resolusjoner hvis det er nødvendig."

Nettopp her trer antisemittismen frem i handling. For resolusjoner, det vedtar rådet gjerne. I mellom 2006 og 2012 utarbeidet dette rådet 48 resolusjoner mot Israel. 48. I samme periode utarbeidet rådet 9 resolusjoner mot Syria for drap og tortur mot egen sivilbefolkning. Mot Iran ble det utarbeidet 3 resolusjoner.

Kina som nekter 1 milliard mennesker elementære menneskerettigheter fikk ingen resolusjoner mot seg i samme periode. Israel, et demokratik land som praktiserer menneskerettighetene, får derimot en resolusjon mot seg annen hver måned! Annen hver måned!

Det må være noe alvorlig galt med Israel. Denne lilleput-nasjonen som må behandles med helt andre standarder enn alle andre nasjoner. Alternativet er at det er noe alvorlig galt med FN.

Hva er Israel?
Et demokrati med ca 8 millioner innbyggere. Har kjempet 3 overlevelseskriger. 1948, 1967 og 1973. Har kontinuerlig blitt utsatt for terror. Mest alvorlig så langt har den 2. intifada mellom år 2000 og 2005 vært.

Gaza ble renset for jøder i 2005 i bytte mot fred. Det varte til Hamas vant valget i 2006. Hamas, en terrororganisasjon som i sitt charter har løsningen på palestina spørsmålet: «Det er ingen løsning for det palestinske spørsmål foruten hellig krig». (§ 13) Det er også en løsning.

Israel har av forståelige grunner et sterkt militære. En hær på 175.000 mann. 3800 stridsvogner og 680 fly. Militærbudsjettet er på formidable 170-180 milliarder kr. I tillegg har nasjonen sett seg nødt til å blokkere Gaza og bygge mur på vestbredden. Tiltak drevet frem av forferdelige terrorangrep mot den jødiske sivilbefolkningen. På alle måter har muren vist seg effektiv.

Hva er FN?
I 1948, da Israel ble opprettet, hadde FN 58 medlemsland. FN var dominert av demokratiske og vestlige nasjoner. I dag er det 193 land tilsluttet FN. Flertallet av nasjonene er ikke frie og demokratiske.

Flertallet praktiserer heller ikke grunnleggede menneskerettigheter.
Dette har endret FN sitt fokus og målsetting. Etter 2. verdenskrig var målsettingen å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Fundamentet for å gjøre dette var, og sies å være, å fremme menneskerettigheter. Men blokk-dannelser åpner stadig mer for å gjøre FN til et redskap mot vesten og Israel. Blokk-dannelsene uthuler FN sine intensjoner og gjør organisasjenen til et redskap for de kreftene den sier seg å ville bekjempe.

Durban-konferansen i september 2001 er et åpenlyst eksempel på hva som har skjedd. En verdenskonferanse i regi av FN for arbeid mot rasisme og diskriminering. En god målsetting. Det utviklet seg imidlertid til å bli en «orgie» av anti-jødisk og anti-Israelsk propaganda. Uttrykt i hatefullt språk og ensidig fokus.

Konferansen endte opp med en slutterklæring som fordømte et eneste et land for rasediskriminering. Israel. For FN er, skammelig nok, Durban-erklæringen fortsatt det dokumentet de arbeider ut i fra mot diskriminering og rasisme.

Det er kun et land i verden det er legitimt å stille spørsmål ved angående retten til å eksistere. Israel. Det er kun et land i verden som åpenlyst trues med utslettelse av andre statsledere. Israel. Det er bare et land i verden FN kan vedta fordømmende resolusjoner i mot hver 2. måned år ut og år inn, uten at noen påpeker galskapen. Israel.

FN som etter 2. verdenskrig begynte så godt, har nå gjennom sine resolusjoner blitt en global plattform for antisemittisme. Det FN skal kjempe mot har FN begynt å fremme.

Siden det rammer Israel, jødenes nasjonalstat, så er det kanskje greit?