David C. Vogt

Stipendiat i filosofi, UiB
5    0

En dult i riktig retning

Små endringer i «valgarkitekturen» kan få oss til å endre atferd uten at det gripes direkte inn i våre valg. Kanskje må vi akseptere en myk form for manipulasjon i klimakrisens tid.

Publisert: 11. jun 2018 / 233 visninger.

Jeg besøkte nylig en middelmådig café på den amerikanske landsbygden. Servicen var helt ok, og det samme var cæsar-salaten jeg spiste til lunsj. Ingenting å skrive hjem om, med andre ord, men betalingsopplegget fortjener noen linjer. På kortleseren fikk jeg presentert følgende fire valg: 25 prosent tips, 22 prosent tips, 20 prosent tips, eller «annen sum». 25 prosent var definitivt for mye for dette måltidet, tenkte jeg. Selv på tjukkeste Manhattan ligger standardtipsen på rundt 18 prosent. Det kunne umulig være høyere her på bygden. Jeg vurderte å trykke på «annen sum», men slo det fra meg siden det kanskje kunne oppfattes som uhøflig. Valget falt på 20 prosent. 

Kalles en dult. 

Det som her skjedde kalles en dult, eller nudge på engelsk, et begrep som har blitt gjort kjent av Cass Sunstein, som forrige uke mottok Holbergprisen i Bergen. Sunstein, som er jurist, skrev i 2008 den bestselgende boken Nudge sammen med Nobelprisvinner i økonomi, Richard Thaler. Formålet med boken var å vise at vi mennesker, med nokså enkle og umerkelige grep, kan ledes til å foreta bedre valg. De fleste valg vi gjør i løpet av en dag skjer mer eller mindre på autopilot. Dersom det gjøres noen tilpasninger av konteksten som man foretar valgene i, hevder Sunstein og Thaler, så kan man dulte folk til å velge det ene fremfor det andre, og ofte uten at de som velger er bevisst på at de har foretatt et valg. En moderne teknokrats våte drøm, vil noen si. Sunstein ble da også utnevnt av Obama til å lede Office of Information and Regulatory Affairs i Det hvite hus, der han i noen år fikk anledning til å teste ut sine teorier i praksis. 

Standardeksempelet på dulting er organdonasjon. Dersom man gjør donasjon til utgangspunktet, i stedet for at man aktivt må velge å bli donor, slik det er i Norge, så vil antall donorer gå dramatisk opp og mangfoldige liv vil reddes. Folk flest er mer enn villige til å bidra til at andre får leve dersom de selv skulle dø en brå død. Grunnen til at det er mangel på donorer er simpelthen at de fleste ikke har tatt seg bryet med å registrere seg som donor. I Tyskland er det bare 12 prosent av befolkningen som aktivt har registrert seg. Til sammenligning er det i Østerrike, der donasjon er utgangspunktet, 99 prosent av befolkningen som er potensielle donorer. Mindre enn én prosent har reservert seg.

Som er foreslått. 

I tips-eksempelet er det på samme måte enklest bare å gå for et av default-valgene som står på kortautomaten. Det krever mer aktivt å velge «annen sum», og man ender derfor ofte opp med det som noen andre har foreslått for en. Dette finnes det også statistisk bevis for. Da de gule drosjene i New York fikk installert kortautomat ble det lagt inn foreslåtte tips-summer på mellom 15 og 30 prosent. Dermed gikk den gjennomsnittlige tipssummen opp fra 10 til 22 prosent. 

Et annet kjent eksempel er fluen i pissoaret. Sjefen for renhold på Schiphol flyplass hadde en gang på 90-tallet sett seg lei på mannfolk som bommet på åpent mål. Løsningen var å få tegnet inn en liten flue nederst i pissoaret, slik at man fikk noe å sikte på. Resultatet var ifølge Schiphols beregninger at sølingen ble redusert med 80 prosent. Siden har fluen dukket opp i pissoarer over hele verden.

Valgarkitekturen. 

Disse og mangfoldige andre eksempler viser at små endringer i omgivelsene – det Sunstein og Thaler kaller «valgarkitekturen» – kan få oss til å endre atferd uten at det gripes direkte inn i våre valg. Men siden vi automatisk handler slik arkitekten har beregnet, så merker vi heller ikke at det er en arkitekt som står bak våre valg. Dulting innebærer dermed en form for manipulasjon, hevder kritikerne av teorien, siden det i realiteten er noen andre som velger for oss. 

Dette er kanskje uproblematisk i tilfeller der målet med atferdsendringen er ukontroversielt, som i pissoar-eksempelet. Men hva om arkitekten har egen vinning som mål? Cambridge Analytica-saken er antakeligvis bare forsmaken på den skjulte manipulasjonen som økt bruk av big data muliggjør. Selskapet brukte data fra Facebook-profiler til å stadfeste hva slags personlighetstyper innehaverne hadde, og denne informasjonen ble så brukt av Trump-kampanjen til å tilpasse sitt politiske budskap til hver enkelt person. Når Trumps valgkampmedarbeidere banket på dører, visste de på forhånd hvordan de best kunne påvirke personen som bodde i huset. Dermed har vi fått en form for skreddersydd dulting som klart innebærer en problematisk form for manipulasjon.

Våre karbonavtrykk. 

Men er det faktum at teorien kan misbrukes nok til å avskrive den? Det gjelder i så fall mange teorier. Og har vi råd til å la være å benytte oss av dulting i en tid der det haster mer enn noensinne å endre atferdsmønstre som ikke er bærekraftige? Noen enkle grep kunne for eksempel minsket våre karbonavtrykk. Klimakvoter kunne inkluderes i flybillettprisen, med mulighet for aktivt å reservere seg om man ønsket det. Luksusvarer og tjenester kunne vært markedsført med produktets karbonavtrykk, slik fast food-restauranter i New York er påkrevd å opplyse om antall kalorier maten inneholder for å dulte folk mot et sunnere kosthold. 

Kanskje må vi akseptere en slik myk form for manipulasjon i klimakrisens tid. Eller sagt annerledes: Friheten til å forurense er neppe en frihet som fortjener beskyttelse. Men jeg vil gjerne ha meg frabedt å bli manipulert til å tipse.

Trykket i Vårt land 11. juni 2018

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 7 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 11 timer siden / 632 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 13 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 15 timer siden / 166 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 15 timer siden / 820 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Sannhetsbegrepet
av
Gunnar Hopen
rundt 7 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Jonas håper fortsatt på sentrum
av
Berit Aalborg
rundt 11 timer siden / 632 visninger
0 kommentarer
Blikket mot himmelen
av
Petter Mohn
rundt 13 timer siden / 73 visninger
0 kommentarer
Kommentarer til en bokanmeldelse
av
Kjell Tveter
rundt 15 timer siden / 166 visninger
1 kommentarer
Allmenningens tragedie
av
Lars Gilberg
rundt 15 timer siden / 820 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
rundt 4 timer siden / 77 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Karl Yri kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Svein Ole Hansen kommenterte på
Endens tid
rundt 4 timer siden / 1265 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 5 timer siden / 1265 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Realpresens eller preteritum
rundt 5 timer siden / 545 visninger
Les flere