Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Allerede sett

Hvorfor skulle det være så ille at Facebook vet alt, når Gud allerede har sett oss?

Publisert: 12. jun 2018 / 556 visninger.

Da jeg var yngre, var det relativt vanlig å røyke, også i det kristne ungdomsmiljøet jeg var en del av. En av jentene fortalte at noen hadde konfrontert røykinga hennes på følgende måte: Dersom Jesus kom igjen akkurat nå, mens du sto der med røyken, hadde du kunnet stå med rett rygg?

Dette spørsmålet gjør Gud til detaljdespot. Det er også lett å avfeie. Men rasjonalet bak er egentlig gyldig: Gud vet alt, ser alt. Du er ansvarlig for dine handlinger. Så hva sier du til Gud om det du fyller livet ditt med?


Storebror ser deg. Når det i dag piskes opp til frykt for hva Facebook, Google og uante kommersielle og politiske spioner faktisk vet om oss, er det kanskje fordi det er lenge siden vi tenkte tanken om at livene våre allerede er gjennomlyst. At det egentlig ikke er noe nytt at vi er sett fra oven. Selv klarer jeg ikke å komme i Storebror ser meg-panikken verden foreskriver. Ingenting av det Facebook vet kan sette meg i et dårligere lys enn det jeg allerede står i overfor meg selv, mine medmennesker og Gud.

For enten har du ikke gjort noe du skammer deg over, ikke forbrutt deg mot egen eller allmenn moral, og har ingenting å frykte. Eller så har du det. Og da er det jo ikke Storebror som er problemet? Da er problemet det moralske bruddet. At det kan dokumenteres kommer i andre rekke. En video kan sikkert ødelegge en karriere, men i bunn og grunn er det umoralen, ikke Google, som har felt karriereklatreren.


En del av virkeligheten. En pikant video er derfor problematisk fordi moralen er brutt, ikke fordi den spres. Holder vi oss innenfor moralen, spiller det ingen rolle hva Zuckerberg kan finne ut. Dersom en spredt video viser et ektepar i moralsk aksepterbar sengeaktivitet, derimot, kan det sikkert være pinlig, men ingen oppsigelsesgrunn. Det er bruddene, ikke de lovlige pinlighetene, som er fellende.

Lenge før Facebook fantes hadde Gud telt hvert hår jeg har på hodet. De tingene jeg gjør er allerede en del av virkeligheten, alle hendelser er kjedet sammen av sine årsaker og sine virkninger. Det at det ble baksnakket, begått utroskap, løyet, er allerede forårsaket, har allerede fått sine tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Den som vet at Gud ser, den har allerede holdt dommedag over seg selv, både før og underveis og etter hasjrøykinga.


Skaden er skjedd. I min virkelighetsforståelse finnes det ingen lukkede dører. Visst har jeg gjort ting jeg ikke burde, ting jeg ugjerne forteller om. Men for meg ligger skammen i at jeg har gjort det, ikke i at noen vet det. Skaden er alt skjedd. Jeg har forbrutt meg.

Det å bli observert er dermed ikke noen tilleggsbyrde. Hendelsen er allerede ubønnhørlig virkelighet. Jeg betyr noe, alle mennesker betyr noe, livet er uendelig kort, og derfor finnes det et mål for alt vi gjør.


Etikk. Jeg frykter ikke Guds blikk. Gud ser, men ikke som en allvitende tyrann. Mer slik at virkeligheten er grunnleggende gjennomsiktig. Og vi trenger ikke tro på Gud for å tenke på denne måten. Det holder å mene at ingenting er prinsipielt unndratt etikken. Moralen eller det sanne, det gode, kan også fungere som en absolutt etisk standard: Ting som skjer har skjedd, og alvoret ligger verken i at det blir sett eller usett.


Hvilke hender? Og her kommer forskjellen mellom Facebook og Gud fram: Vi har ingen grunn til å stole på Facebooks blikk. For i feil hender kan alle typer informasjon misbrukes. I feil hender kan min informasjon brukes til å jukse i et valg, til å hindre politisk frihet. Hva slags hender er det vi legger våre i liv i? Er det det nådige blikket eller det utnyttende blikket som ser oss?

Du er en Gud som ser meg, sier Hagar til Jahve. Den gravide Hagar har rømt fra Abram og Sarai, men en engel ber henne vende tilbake og lover henne en stor ætt. Engelen er Hagars vitne, engelen har sett at hun har blitt ydmyket i herrehuset. Hagar er den første som gir Gud navn i Det gamle testamente, og hun gir navnet ut fra Guds mest slående kvalitet: Gud ser.


Vitne. For den Gud som ser oss, er ikke bare vår dommer, men også vårt vitne. Det er ikke på grunn av overgriperne, de umoralske, jukserne og baksnakkerne at Gud ser. Nei, Gud åpner sitt øye for ofrene, de utsatte, de baksnakkede og bedratte. Gud er alle ydmykedes vitne.

Slik er Guds blikk som lyset, gjennomtrengende, åpenbarende, vitende.

 

Publisert i Vårt Land 12.06.18

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Profetene sprer nyhetene

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skulle det være så ille at Facebook vet alt, når Gud allerede har sett oss?

Gud er muligens ikke interessert i å fare med sladder og spre 'fake news'

Kommentar #2

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Dette spørsmålet gjør Gud til detaljdespot. Det er også lett å avfeie. Men rasjonalet bak er egentlig gyldig: Gud vet alt, ser alt. Du er ansvarlig for dine handlinger. Så hva sier du til Gud om det du fyller livet ditt med?

Gud er nådig så han behandler detaljene dine diskret og med nådig blikk dere imellom. Han lager ikke ablegøyer eller misbruker informasjon han har fått tak i om deg. Slik skiller han seg klart fra menneskene. Vi står ikke like lett imot fristelser. 

Hvis vi så ser på overvåkningen som skjer vil jeg korrigere noe jeg tror jeg ser i din argumentasjon. Den som er ren har intet å frykte av overvåkningen. Om det er dette du mener er det en feil i det fordi man har krav på privatliv og den fred som skal følge med dette. Om du gjør noe skal det ikke nødvendigvis være allemannseie. Du har krav på å få gjøre ting som ingen andre enn de du vil involvere skal vite om. Eller bare du selv. 

I vinter ble det stor ståhei rundt en lyttestasjon ved Gjøvik fordi Norge har laget denne sammen USAs etterretningstjenester som dermed også høster informasjon om oss. Stasjonen er ikke interessert i om vi sier god morgen til noen i et gjentatt mønster hver dag, men om vi bruker spesielle ord som kan linkes til ugjerninger vil stasjonens algoritmer fange opp dette mønsteret og legge merke til oss over tid. Jeg har ikke forståelse for ståheien denne stasjonen medførte. Hypotesen er at fremmede makter har overvåket oss på samme måte i lang tid, og min slutning ble at det er bare rett og rimelig at norske myndigheter har mulighet til å skaffe seg den samme informasjon som andre har gjort på for så vidt illegalt vis. Eller i det minste i en gråsone. 

Borte i Sverige står det en tilsvarende lyttestasjon og den har vært der i tiår. Hensikten med denne har vært å overvåke elektronisk trafikk i Sverige, men på grunn av at radiobølgene går i runder har den også plukket opp alt som har skjedd på Østlandet og vel så det samtidig. Slike eksempler finnes sikkert i mange land med en viss teknologisk standard. Hva de ulike land gjør med sin informasjon har vi ingen styring med. 

På en slik bakgrunn blir det smått å bekymre seg om organiserte virksomheter som Facebook hvor det ikke er tillatt med for outrerte innlegg. Sammenlignet med mer tvilsomme sider er FB den snille gutten i klassen. Jeg har gjennom noen tid delt malerier jeg liker på FB. Det er vanskelig å få lagt ut bilder av Caravaggio fordi hudfaktoren i hans mange bibelske skildringer er så stor at FB avviser dem. Etter et døgns utestengelse har jeg valgt andre bilder som viser mindre hud. I andre tilfeller har nakenheten vært mindre påtrengende, slik som i Badende kvinner... hvor intet er skjult men diskret fremstilt. Vil man vise bilder man kan komme til å skamme seg om barnebarna finner på nett må man til kanaler som opererer i et mørkere segment av markedet. Da har man også brutt sin egen regel om at den som er ren har intet å frykte. Da har man selv valgt å ikke være ren. 

De samme regler som gjelder ellers i livet gjelder på nettet. Man må bare huske å holde fast ved dem, uansett forum man deltar i. Alminnelig dannelse er ikke utestengt fra nettet men noen ganger brister det i forståelsen av at man ikke skal si eller gjøre noe man ikke kunne sagt ansikt til ansikt. Heldigvis er Gud også i nettet og viser oss nåde der som alle andre steder. 

1 liker  
Kommentar #3

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

En eldre dame var på besøk og ba og drakk kaffe med mamma da jeg var yngre. I perioden mamma var hjemmeværenede med mine yngre søstre og ikke kunne gå på møter. Hun sa alltid: Det du ikke tør fortelle mamma er synd.

Siste innlegg

Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
11 minutter siden / 13 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 18 timer siden / 549 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 18 timer siden / 494 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2857 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
2 dager siden / 3958 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 336 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 184 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 307 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2802 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82078 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44582 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35512 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28840 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22850 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22480 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21884 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20383 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19434 visninger

Lesetips

Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
11 minutter siden / 13 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 336 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2802 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 153 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 393 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
3 dager siden / 48 visninger
Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
4 dager siden / 667 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
4 dager siden / 140 visninger
Les flere

Siste innlegg

Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
11 minutter siden / 13 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 18 timer siden / 549 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 18 timer siden / 494 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2857 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
2 dager siden / 3958 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 336 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 184 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 307 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2802 visninger
Les flere