Sannhet eller ‘sannhet’

Noah Pozner har nettopp fylt seks år. I dag har han ikke så lyst til å gå på skolen. Han ligger lenge i senga. «Kom igjen Noah, vi må komme oss av gårde», sier faren.

I bilen har Noah det gøy sammen med tvillingsøsteren og en eldre søster. Noah har på seg en t-skjorte med bilde av Batman. «Jeg er glad i deg», sier faren når Noah hopper ut av bilen.

Det er det siste han sier til sønnen. Kort tid etter blir Noah drept.

En bløff. Noah Pozner var den yngste av ofrene på Sandy Hook barneskole. 14. desember 2012 drepte Adam Lanza 20 skolebarn på seks og sju år, og seks voksne.

Kort tid etter tragedien dukket konspirasjonsteoriene opp: Angrepet har ikke skjedd, det er en bløff satt i scene av regjeringsstøttede våpenmotstandere. Foreldre, barn og redningsmannskap var skuespillere. Fremdeles, fem år etter, opplever pårørende daglig netthets og trusler. Minnesmerker er vandalisert. De blir filmet, fotfulgt og avkrevd bevis for at barna deres virkelig døde.

– Hvis barn ble drept i Sandy Hook, så går hjertet mitt til hver og en av foreldrene, og de jeg ser på nyhetene som sier de er foreldrene. Det eneste problemet er at jeg har sett en del på såpeoperaer, og jeg har sett skuespillere før.

Dette er en av uttalelsene til Alex Jones, en konspirasjonsteoretiker fra ytre høyre som driver nettstedet InfoWars. Jones hiver ut påstander og aparte ideer på nettsida, på radio og en Youtube-kanal. Videoene hans er sett mer enn en milliard ganger, og han selger i samme slengen slankeprodukter og overlevelsesutstyr for mellom sju og 12 millioner dollar hvert år, ifølge New York Magazine.

Ytringsfrihet. Nå har noen familier fra Sandy Hook-tragedien saksøkt Jones for ærekrenkelser, blant annet fordi de mener det er han som muliggjør at spinnville teorier om skytetragedien fremdeles får næring.

Jones har svart at det er et angrep på hans ytringsfrihet. Han sier ikke noe feil, han bare «stiller spørsmål» og ber folk «undersøke hva som skjer». Det er enhver amerikaners rett når en stor hendelse skjer, spesielt når det er et angrep på deres grunnleggende rettigheter, har Jones sagt. Han henviser til det andre grunnlovstillegget, som sikrer amerikanerne retten til å bære våpen.

Ifølge en amerikansk jus-professor må saksøkerne bevise at Jones enten visste at påstandene om bløff var usanne eller at han ignorerte om det var fakta eller ikke, for å vinne saken.

Mørkt hjørne. De mest ekstreme meningene kunne muligens ha forblitt i et mørkt hjørne av nettet, hvis de ikke hadde fått kanaler og plattformer som InfoWars. Alex Jones er også kjent for å hevde at 11. september-angrepet var en innside-jobb, og at Hillary Clinton var med i en barneprostitusjonsring.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor konspirasjonsteorier og internett er som skapt for hverandre. Ideer og teorier som før hadde dødd av seg selv, blir spredd umiddelbart, og får stadig ny næring. Men når teoriene fører til handling, kan det faktisk bli farlig. Som mannen som tok med et ladd våpen til pizzarestauranten der han trodde barn var fanga i barneprostitusjonsringen til Clinton.

Gjenganger. Skoleskytinger med påfølgende konspirasjonsteorier er dessverre ikke uvanlig i USA. David Hogg og Emma Gonzales, to av de overlevende etter skytingen på Parkland High School i Florida i februar, ble også beskyldt for å være såkalt «crisis actors». Det er skuespillere eller frivillige som deltar i katastrofeøvelser som ofre, politi og brannmannskap. De senere årene har begrepet blitt brukt stadig oftere av konspirasjonsteoretikere som mener masseskytingene er oppdiktet, orkestrert for å oppnå et politisk mål. Målet er særlig å ta fra amerikanerne våpen.

Teoriene er usannsynlige, for å si det mildt. Men det er ikke bare nett-troll vi snakker om. Donald Trump Jr. har trykket liker på konspirasjons-tweets om 17-åringen David Hogg. Trump senior er heller ikke fremmed for konspirasjonsteorier, og var gjest hos Alex Jones InfoWars under valgkampen. Da lovpriste han Jones for hans «amazing reputation» og sa at de kom til å snakke mye sammen i framtiden.

Nullpunktet. Leonard Pozner har fortalt historien om den siste morgenen med Noah mange ganger. Det er ikke sikkert at han har ønsket det. Kanskje ville han ha det som et privat minne for familien. Men konspirasjonsteoretikerne har tvunget ham til å kjempe for sønnens ettermæle.

Når man angriper foreldre som har mistet barn, har man nådd et nullpunkt. Det vil de aller fleste være enige i. For hvis det er mulig å rangere skoledrap etter uhyrlighet, havner Sandy Hook på toppen. Barna var så små. Kanskje det er en av grunnene til at akkurat Sandy Hook-tragedien er den konspirasjonsteoretikere har hefta seg spesielt ved?

Den britiske psykologen Karen Douglas har listet opp det hun mener er hovedårsakene til at folk tror på konspirasjonsteorier: Vi ønsker å forstå, ha kontroll og føle trygghet. Og vi vil ha et godt selvbilde.

Dette er naturlige, menneskelige instinkter. Når verden rundt er utrygg, søker vi svar. Svarene vi får, trenger ikke alltid være sanne, så lenge de trøster eller passer inn i mitt verdensbilde. Det betyr ikke at alle ramler inn i en konspirasjonsboble og blir der. Men det kan være med på å forklare hvorfor det skjer.

Hvor langt kan man gå for å finne «sannheten» hvis man er hellig overbevist om noe? Kan de styggeste overgrep forsvares fordi man gjør det i den gode saks tjeneste?

Svaret ser dessverre ut til å være ja. I dagens post-faktuelle samfunn kan det å avsløre ting du mener er sant, trumfe anstendighet og medfølelse.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt land papirutgave 9. juni. 

Illustrasjon Øyvind Hovland