Erna og plasten

På G7-møtet i Quebec i Canada varslet Erna Solberg at Norge vil bidra med 100 millioner kroner til et fond som skal stoppe plastforsøplingen i havet. – Det er behov for globale fellesløsninger, sa statsministeren i forkant av møtet.

Dette er riktige og viktige signaler. Plast er den alvorligste trusselen mot livet i havet. Plasten vi ser, som har fått mest oppmerksomhet, er den flytende plasten. Men denne utgjør under én prosent av all plasten som transporteres ut i havet. De resterende 99 prosentene synker ned til bunnen og ødelegger det naturlige livsmiljøet for alt liv i havet. Ikke bare de neste årene, men for flere tusen år framover.

Samtidig synes vi Solberg signaliserer litt for stor tro på at markedet ordner opp i problemene og for liten vilje til å innføre forbud mot unødvendig plast. Ifølge NTB var hennes argument mot lovregulering at «vi resirkulerer mesteparten». – Det hjelper ikke bare at vi er flinke, sa hun.

I virkeligheten ligger vi langt bak. Holdningsendringen har forlengst startet i andre deler av verden, ikke minst i en rekke afrikanske land. For et par uker siden publiserte Dagsavisen en omfattende oversikt som er direkte pinlig for Norge.

Vi har gang på gang sett at produsenter avviser at det finnes gode erstatningsprodukter for miljøskadelige stoffer. Når markedet krever det, finner de gjerne nye og bedre produkter. Bruken av palmeolje et av eksemplene på det. Samtidig er det ikke gitt at markedet krever noe som helst – informasjon og lovgivning må hjelpe til. Fram til nå har miljøorganisasjonene vært de viktigste aktørene for å spre informasjon. Vi synes de bør få konkurranse fra norske myndigheter. Slik kan man skape et grunnlag i opinionen for å innføre de forbudene som må komme. Vi kan begynne med plasten som er unødvendig, og fortsette med signaler om fremtidige forbud mot plast som på sikt kan erstattes med andre stoffer.

Dersom forbudene er rimelige tror vi sjansene er små for at internasjonale produsenter vil trekke produktene sine fra det norske markedet. Da Helsedepartementet krevde fargeendringer på tobakksprodukter valgte de å føye seg. Man erkjenner at tilsvarende krav vil kunne komme fra andre land etter hvert. Det er bare å omstille seg.

Trykket i Vårt land 11. juni 2018