Morten Eriksen

10

Forsteinede holdninger

Når kjønn, alder og funksjonsnedsettelse spiller sammen, forsterkes risikoen for diskriminering, seksualisert vold og overgrep.

Publisert: 8. jun 2018

Skrevet av Trine Cecilie Riis-Hansen Head of Advocacy and Policy i Plan Norge og Morten Eriksen daglig leder i Atlas-Alliansen

Håpet er at den nye rapporten fra Plan International og FNs Spesialrapportør for funksjonshemmede skal bidra til å sette dette på den internasjonale dagsorden under den årlige FN-konferansen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, 12 – 14. juni. Stater og beslutningstakere må ta grep å bekjempe den systematiske diskrimineringen denne gruppen utsettes for ved blant annet å sikre lovverk som beskytter mot seksuelle overgrep. 

Tabu og barrierer. 

Studien dokumenterer at umyndiggjøring og forsteinede holdninger og tabuer lever i beste velgående, blant annet gjennom tvungen sterilisering og tvangsaborter. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at funksjonshemmede jenter har flere ganger større sannsynlighet for å oppleve vold og overgrep enn ikkefunksjonshemmede barn og at så mange som 40-70 prosent av funksjonshemmede jenter blir utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. 

De mange tabuene som omgir funksjonsnedsettelser, fører til at mange funksjonshemmede jenter i større grad enn andre aksepterer partnere som mishandler dem. Ifølge rapporten lar de være å rapportere misbruk og overgrep ut av frykt for å bli tvunget inn på institusjon, eller de er redde for å bli fratatt hjelpemidler, eller bare rett og slett redde for å bli helt forlatt. Om ikke dette grimme bildet er nok, så peker rapporten på at jenter med funksjonsnedsettelser også har en risiko for å bli giftet bort som barn og bli utsatt for menneskehandel. 

Utfordringer i rettsvesenet. 

Unge funksjonshemmede kvinner kan selvsagt appellere til rettferdighet gjennom rettsvesenet, men står da overfor betydelige utfordringer. Rapporten viser at de lever under konstant frykt for gjengjeldelse, eller å miste retten til samvær med eventuelle egne barn. På bakgrunn av stigma knyttet til personer med funksjonsnedsettelser, så opplever de også større problemer med å bli trodd enn andre. Tilgangen til rettssystemet er så godt som ikke eksisterende og rapporten peker på at domstoler ikke anser funksjonshemmede kvinner som troverdige og kompetente vitner. Dette gjelder spesielt for jenter og unge kvinner med kognitive funksjonshemming. Fysiske barrierer i rettssystemet hindrer ytterligere muligheter de har til å føre egne saker. Enkle tiltak for tilrettelegging, som tegnspråk og tolkning, er fraværende svært mange steder. 

Noen grupper av jenter er spesielt utsatt for overgrep. Dette er ofte de som har liten mulighet til å kunne identifisere overgriperen eller kommunisere hva de har vært utsatt for, som døve, blinde og jenter med psykososiale og kognitive funksjonshemminger. 

Hva må gjøres? 

Norske myndigheter har lovt økt innsats for tilgang til prevensjon og seksuelle og reproduktive helsetjenester, inkludert trygg og lovlig abort. Skal satsingen bidra til at ingen blir ekskludert slik vi har lovet gjennom FNs bærekraftsmål, må dette viktige arbeidet ha et klart inkluderingsfokus for å sikre tilgang til seksuelle og reproduktive helse og rettigheter til de gruppene som faller utenfor – slik som jenter og unge kvinner med funksjonsnedsettelser. Plan International Norge og Atlas-alliansen har noen klare råd til norske myndigheter: 

– Bidra til å fjerne de juridiske barrierene i samarbeidsland som diskriminerer funksjonshemmede jenter og unge kvinner fra å få oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter. 

– Sikre tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester for funksjonshemmede jenter og kvinner. 

– Støtt lokale rettighetsaktivister av unge funksjonshemmede som talspersoner og rollemodeller for endring i egne samfunn.

Trykket i Vårt land 7. juni 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere