Plass til hele mennesket

Nils Inge Graven kritiserer i Vårt Land 4. juni 2018 Stortinget for å ha fattet et «lite gjennomtenkt vedtak» da alle partier støttet KrF i at det er behov for klargjøring og praksisendring når det gjelder barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til lokaler i skoletiden.

Sterkt sivilt samfunn. 

Jeg kan betrygge Graven med at dette er både gjennomtenkt og svært bra for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som i dag bruker mye tid og ressurser på å diskutere med rektorer og skoleeiere som nekter dem adgang. Frivilligheten har vært med å bygge landet vårt, og skal vi sikre et sterkt sivilt samfunn også i framtida, må vi legge til rette for at barn og unge opplever det som meningsfylt og at dette er noe samfunnet ønsker at de engasjerer seg i. En ny praksis og lik tilgang til offentlige lokaler vil bidra til dette, og løse en av de største utfordringene organisasjonene har i dag.

Graven har rett i at det i stor grad er religiøse organisasjoner som møter stengte dører, men også andre organisasjoner melder om betydelige utfordringer med dette. Selvsagt skal all form for negativ sosial kontroll og press slås ned på, men dette er ikke til hinder for å ivareta barn og unges grunnleggende rett til religionsfrihet.

Barnekonvensjonen uttrykker svært klart barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet i paragraf 14, punkt 3 heter det: «Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.»

Menneskerettigheter.

Slik det i dag praktiseres på mange skoler så begrenses religions- og organisasjonsfriheten for mange barn og unge. Dette kan anses som et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Tro er ikke noe som kun tilhører hjemmets sfære eller trossamfunnene, men det er en gjennomgripende del av livet og for mange en svært viktig identitetsmarkør.

At elever får vise sin tro i skolemiljøet vil ikke føre til større forskjeller og mer polarisering, men tvert i mot bidra til forståelse og innsikt i hverandres religion og utøvelse av denne. Dette er nødvendig i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig. Graven skriver at det blir vanskelig for den enkelte skole å kontrollere hva som skjer bak lukkede dører i friminuttet og antyder at samlingene i regi av disse organisasjonene vil være skadelig for barn og unge. Også dette er en unødvendig bekymring. KrFs forslag er tydelig på at dette skal gjelde organisasjoner som er åpne og demokratisk styrte, og at alle samlinger skal være offentlige og åpne for alle.

Et annet signal. Måten Graven beskriver aktivitet i regi av religiøse barne- og ungdomsorganisasjoner bidrar til å stigmatisere og mistenkeliggjøre barn og unge som tror og som ønsker å praktisere dette åpent. Heldigvis har et samlet storting denne uken sendt et annet signal til disse om at de er ønsket og at aktiviteten deres skal oppmuntres så langt det er praktisk mulig.

For Kristelig Folkeparti er et godt samfunn et samfunn som har rom for hele mennesket, med den religiøse identiteten og det livssynet hver enkelt har. Et slikt samfunn forsøker ikke å presse religionen ut av det offentlige rom, men legger til rette for menneskers mulighet til å utøve sin tro. Et slikt samfunn verdsetter troens betydning for enkeltmennesker og religionens betydning for samfunnet. Da står det ikke rektorer fritt å begrense skoleelevers religions- og organisasjonsfrihet.

Trykket i Vårt land 7. juni 2018