Lise Tørnby

Leder NMS Global
5

Når Gud blir syndebukk

Religion som forklaringsvariabel står i fare for å forenkle og kaste skygge over de egentlige skillelinjene.

Publisert: 9. jun 2018

Religion og politikk er uløselig knyttet sammen. Samtidig er det viktig ikke å blande kortene. I vår tid er det en økende tendens til å forstå politiske hendelser og konflikter i lys av religion. Som bistandsaktører og misjonsorganisasjoner har vi et særlig ansvar for ikke å bli endimensjonale i vårt ønske om å forstå og hjelpe. Vi må holde hodet kaldt og hjertet varmt. 

Særlig når vi skal forsøke å forstå og fortolke hendelser på det afrikanske kontinent, hvor konfliktlinjene er særlig sammensatte med hensyn til geografi, religion og etnisitet. 

Ikke et enten/eller. 

I en kronikk i Vårt Land 2. juni skriver Johannes Morken i Stefanusalliansen om konflikter mellom fastboende bønder (kristne) i Nigeria og fulaninomader (muslimer). Han forstår og fortolker konflikten primært som en religionskonflikt. Det er i beste fall mangelfullt. 

I verste fall bidrar det til å støtte opp under allerede eksisterende stereotype oppfatninger av «vi» og «de andre», av «kristne» mot «muslimer» og kampen mellom «det gode» og «det onde». Et slikt enten/eller er ingen tjent med. Særlig ikke kristne misjonsorganisasjoner som ønsker å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.

Kamp om naturressurser. 

Den norske leser må få vite at konflikten ikke hovedsakelig er en krig mellom religioner. Det er en kamp om naturressurser som går langt utover Nigerias grenser, gjennom hele Sahel-området, gjennom 19 land fra Atlanterhavet i vest og helt til Etiopia i øst. 

Fulanifolket i Vest-Afrika er ikke en liten urfolksgruppe, men en gruppe som teller et sted mellom 20-40 millioner alt ettersom man teller. En stor andel er fastboende eller delvis fastboende. De som fortsatt lever som nomader, er et kvegfolk på vandring som snart ikke lenger har steder å være. De presses fra alle kanter. Der dyrene før kunne beite fritt, dyrkes jorda nå i langt større grad av fastboende bønder. Det er befolkningsvekst i området, og fastboende fulaniere etablerer nå rancher for kvegoppdrett. 

Konflikten forverres dessuten av tørke og mangel på vann. Den norske leser må også få vite at majoriteten av fulanierne, de bofaste, lever i fredelig sameksistens med sine naboer.

Bildet er komplisert. 

Det er også betimelig å minne om at muslimer også utsettes for angrep fra kristne. Disse, større eller mindre angrepene, går ofte under «radaren» for dekningen av det afrikanske kontinent, i alle fall i norske medier. Sist uke døde 13 mennesker i byen Baki Kogi, nord i Nigeria. Bakgrunnen for massakren var unge kristne menn som gikk til angrep på muslimske menn som hadde kristne kjærester. En slik sammenblanding ville de ha seg frabedt. Kanskje er det også her bakenforliggende variabler vi ikke kjenner til. 

Poenget er å illustrere at bildet er komplisert, konfliktlinjene mange og at religion ikke forklarer alt. Religion som forklaringsvariabel står i fare for å forenkle og kaste skygge over de egentlige skillelinjene, som opprettholder fattigdom og bidrar til urettferdighet. Den kristne tro holder frem en Gud som elsker alle, liten og stor, fastboende og nomader, kristne og muslimer.

Trykket i Vårt land 8. juni 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johannes Morken

433 innlegg  937 kommentarer

Nei, eg gjer ikkje Gud til syndebukk

Publisert rundt 1 år siden

Les svaret mitt til innlegge til Liv Tørnby her

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere