Andreas Dingstad

47

Europa og islam i kjølvannet av angrepet på koptere i Alexandria

Følgende artikkel er skrevet av den egyptiskfødte jesuitten Samir Khalil Samir. Den er oversatt og gjengitt med forfatterens og AsiaNews sin tillatelse. Samir er islam-ekspert, semiolog og katolsk teolog. Han underviser ved Saint Joseph University i

Publisert: 5. jan 2011  /  1173 visninger.

Angrepet mot kirken Al-Qiddissin i Alexandria den 31. desember kaster et grelt lys over den økende veksten av Kristenfobi i den muslimske verden. Det er viktig å fordømme disse voldshandlingene, men også å finne praktiske mottiltak.

Fakta først: Muslimer anklager den egyptiske koptiske kirke og patriark Shenouda III for å holde to kvinner som har konvertert til islam fanget mot sin vilje i egyptiske klostre. Anklagene - som er helt falske - ble gjentatt på samme dag som angrepet fant sted, den 31. desember. I moskeen, 200 meter unna kirken som ble angrepet ved midnatt, var det etter imamens preken en muslimsk demonstrasjon med krav om løslatelse av disse to kvinnene, samt andre.

Denne historien har nå gått sin gang i over fire år. Det hevdes at de to kvinnene, Wafa Constantine og Camelia Shehata - begge gift med prester - hadde ekteskapsproblemer, og så konverterte til islam for deretter å bli kidnappet og skjult av Kirken. Det er sant at kvinnene hadde ekteskapsproblemer, men det er ikke sant at de konverterte. Den nå avdøde lederen av al-Azhar, Muhammad Sayyid Tantawy, erklærte endog at det ikke finnes bevis for deres konversjon. De to kvinnene ble fraktet til Kirken som - grunnet frykt for kidnapping av islamistiske bevegelser - ga dem beskyttelse i klostre. Men historien bare fortsetter å dukke opp. Selv etter angrepet på den syrisk-katolske kirken i Bagdad den 31. oktober i fjor, siterte gruppen som tok på seg ansvaret for terrorhandlingen saken om de to kvinnene, for å rettferdiggjøre angrep på kristne i Egypt.

Alt dette er absurd. 2. januar deltok jeg i nettforumet til den muslimske avisen al-Mesreyya, for å diskutere angrepet på kirken i Alexandria. Fremfor å tilby sine kondolanser på vegne av de kristne ofrene og sitt sjokk over angrepet osv., sa alle - over 60 kommentarer - at "det er kopternes feil" og viste så til historien om de to kvinnene; at angrepet på kirken var organisert av kopterne "for å sverte vårt rykte overfor resten av verden"; eller organisert av USA og Mossad. Jeg postet en kort kommentar, men den ble ikke publisert. I de få linjene jeg skrev, så spurte jeg hvilken rett som finnes til å påtvinge en konversjon? Konverteringer slås ned på i Egypt, eller rettere sagt: konvertering til islam fasiliteres, men de fra islam til en annen religion motarbeides sterkt.

Imamen av Al-Azhar

I denne situasjonen er reaksjonen til Ahmed al-Tayyeb - nåværende imam av Al-Azhar - forståelig. Han avla et besøk til den koptiske patriark Shenouda III for å gi sine kondolanser. I Egypt er disse visittene en formalitet hver gang et angrep finner sted; de impliserer at "vi alltid forstår hverandre" og "vi må ikke ødelegge den nasjonale enhet". Flere tusen kristne demonstrerte foran patriarkatet for å kreve økt sikkerhet og beskyttelse. Troende reagerte med å rope slagord og kaste steiner på bilen til den muslimske representanten. Men vi må også ta med i vurderingen det muslimer gjør. I løpet av de siste tre måneder har bilder av Shenouda flere ganger blitt trampet på og ødelagt, og 200 koptiske navn finnes på en dødsliste - med patriarken som nummer en. Blant dem finnes 100 navn på canadiske, tyske, østerrikske og europeiske koptere. Også i dette tilfellet er besettelsen rundt konverteringer roten til volden.

Den egyptiske regjering sier at angrepet på kirken i Alexandria ble utført av utlendinger. Og på en måte er det sant: den irakiske gruppen linket til Al Qaeda som tok på seg ansvaret for angrepet i Bagdad, truet med ytterligere voldshandlinger dersom ikke de to egyptiske kvinnene ble overlevert til den muslimske kommuniteten. Al Qaeda, hvis leder er egypteren al-Zawahiri, er i virkeligheten en utbredt terroristmafia med internasjonale grener.

Imamen av Al-Azhar har kritisert pave Benedikt for at han har bedt verdenssamfunnet om å beskytte kristne, og hevder samtidig at han ikke bryr seg om muslimer som blir drept i Irak. At en slik leder - vurdert som en belest og moderat mann som snakker flere språk og studerte i Paris - skulle uttale seg på denne måten mot paven, er uakseptabelt: han har kritisert paven uten egentlig å vite noe - ved helt enkelt å gjenta det han har lest i avisoverskriftene.

Faktisk så finnes det ikke noe å kritisere i pavens uttalelser. Benedikt XVI minnet kun om at vold mot mennesker strider mot Guds vilje. Selvfølgelig ba han om hjelp for kristne, siden han refererte til de siste tids hendelser. Men selv om han ba om økt sikkerhet for kristne - er det virkelig en skandale? Hvis myndighetene i Midtøsten ikke er i stand til å forsvare dem siden de ikke vil eller ikke makter, så må verden gjøre noe, hvis ikke: hva er så FN og andre internasjonale organer til for?

Det er også tåpelig å si - slik imamen av Azhar gjorde - at paven aldri har forsvart Iraks muslimer. Hverken Johannes Paul II eller Benedikt XVI ga noensinne sin tilslutning til den amerikanske invasjonen av Irak - og vurderte den heller ikke som legitim. Det må derfor sies at muslimer ofte angripes og drepes av andre muslimer. Paven kan fordømme voldsbruk og si at vi må overvinne intoleranse og stoppe rettferdiggjøringen av vold utført i Guds navn, men paven har gjort dette gjentatte ganger.

Europas og Midtøstens skjebne

Enkelte analytikere advarer mot forsøk fra vesten på å utnytte all denne volden rettet mot kristne. Men fakta er imidlertid at i mange europeiske land fortsetter muslimer med økte krav gjennom å presentere de som "rettigheter"; de gjør uvanlige ting og ingen sier noe. I Frankrike og Italia, for eksempel, holdes den muslimske fredagsbønnen i offentlige rom og på gatene, og blokkerer trafikken.

Islam i Europa er i ferd med å bli mer kravstor, og myndighetene vet ikke hvordan de skal reagere. Enkelte motsetter seg integrering, og forholdet mellom myndighetene og muslimske immigranter er blant de mest prøvsomme.

Selvfølgelig ønsker den store majoriteten av muslimer fred og integrering, men blant dem finnes det mennesker som har et annet prosjekt: vi i Europa har retten til å ha vår egen lov, Sharia, og dere forhindrer oss i dette. For et par år siden i Milano responderte lederen for Viale Jenner-moskeen på et spørsmål om konvertering til kristendom i Egypt ved å si at "man må simpelthen følge loven" - som i praksis betyr døden for de som har konvertert. Og hvis du fordømmer anvendelsen av loven, så hindrer du vår religionsfrihet. Dette ståstedet skaper problemer i Frankrike, Italia, Sverige etc.

Det er mulig at europeiske myndigheter bruker volden mot kristne til å legge restriksjoner på muslimsk emigrasjon. Akkurat som det er mulig at Israel utnytter denne volden til å rettferdiggjøre en stadig mer tilsynelatende rasisme i det israelske samfunnet. Men vold mot kristne er noe som forekommer hver eneste dag, og dets mål er å fjerne den kristne tilstedeværelsen i Midtøsten. Bomber og drap er en konstant virkelighet i Egypt.

Dialog for å overvinne fundamentalisme og sekularisme

Av disse grunner begynner nå enkelte europeiske land å si "nok". Det finnes en voksende anerkjennelse av at noe må gjøres. Det er sant at øvrige angrep på kristnes religionsfrihet i Kina, Vietnam eller i Laos fordømmes, dog kun sporadisk. Faktum er at Midtøsten er tett knyttet til Europa, og problemet med sameksistens med islam er et europeisk problem. Jeg er tilfreds med den enstemmige responsen fra det internasjonale samfunn etter angrepet på kopterne i Egypt. Men det påfallende i denne saken er kopternes absolutte uskyld: hva har vi gjort for å fortjene et så uutholdelig angrep? I andre land - Palestina, Irak, Libanon - forekommer det krigshandlinger, men dette finnes ikke i Egypt. Det er et voldelig og uprovosert angrep kun motivert av "konverteringer", og det mens vi alle ber om religionsfrihet - som i pavens budskap til Verdens Fredsdag.

Hendelsen i Alexandria er en handling mot religionsfriheten. Men muslimer - i Sharias navn - er ikke i stand til å forstå verdien av menneskerettigheter. Menneskerettigheter må gå foran alle tradisjoner og alle lover - inkludert Sharia.

Det må sies at denne volden også involverer vesten. I sin tale den 1. januar sa paven at konkrete tiltak må til, og ikke bare ord. Jeg tror at vi spesielt trenger å rette oppmerksomheten mot Midtøsten og muslimske land - og uansett hvor vold mot religionsfriheten forekommer. Det er ikke hensiktsmessig å legge press på disse nasjonene, da de ser på dette som for mye innblanding i interne affærer. Det amerikanske forslag fra Barack Obama om samarbeid med islam vekker ikke entusiasme, siden de amerikanske forslag da forvandles til en form for kolonialisme.

Poenget er at forholdet mellom disse landene ikke må bli eksklusivt økonomiske, men også kulturelle. Et av hovedpoengene med denne dialogen er behovet for å ta på alvor den fundamentalistiske kritikk av den vestlige sivilisasjon - som de vurderer som ateistisk. Fundamentalistene er fulle av avgjørende feil, men de er virkelighetsbasert. De ser at vesten promoterer en irreligiøs kultur. Faktisk så er vesten enten nøytral eller likegyldig, eller til og med en motsats til religion. Mens fundamentalister promoterer en islamsk religiøs kultur.

Vi er nødt til å ta en middelvei mellom disse to ekstreme retninger: sekularistiske vesten hvor det ikke finnes plass for religion, og den islamske fundamentalisme hvor religionen ved makt gjennomsyrer samtlige av livets arenaer: bønn, arbeid, sex, familie etc.

I Angelus-bønnen den 1. januar, sa paven: "I dag er vi vitne til to motsatte trender, begge negative, begge ekstreme: på den ene side sekularismen, som ofte på en villedende måte marginaliserer religion til å innsnevres til den private sfære. På den andre siden fundamentalismen, som i stedet ønsker å påtvinge den med makt". Jeg tror virkelig at paven har rett. Vi må avvise både sekularisme og fundamentalisme.

(Også publisert på Sofastylitten)

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Meget god orientering

Publisert nesten 9 år siden
Andreas Dingstad. Gå til den siterte teksten.

Poenget er at forholdet mellom disse landene ikke må bli eksklusivt økonomiske, men også kulturelle. Et av hovedpoengene med denne dialogen er behovet for å ta på alvor den fundamentalistiske kritikk av den vestlige sivilisasjon - som de vurderer som ateistisk. Fundamentalistene er fulle av avgjørende feil, men de er virkelighetsbasert. De ser at vesten promoterer en irreligiøs kultur. Faktisk så er vesten enten nøytral eller likegyldig, eller til og med en motsats til religion. Mens fundamentalister promoterer en islamsk religiøs kultur.

En orientering som gir et opplysende bilde av situasjonene. Takk skal du ha.

Du skriver videre i artikkelen følgende:

"Vi er nødt til å ta en middelvei mellom disse to ekstreme retninger: sekularistiske vesten hvor det ikke finnes plass for religion, og den islamske fundamentalisme hvor religionen ved makt gjennomsyrer samtlige av livets arenaer: bønn, arbeid, sex, familie etc.

I Angelus-bønnen den 1. januar, sa paven: "I dag er vi vitne til to motsatte trender, begge negative, begge ekstreme: på den ene side sekularismen, som ofte på en villedende måte marginaliserer religion til å innsnevres til den private sfære. På den andre siden fundamentalismen, som i stedet ønsker å påtvinge den med makt". Jeg tror virkelig at paven har rett. Vi må avvise både sekularisme og fundamentalisme."

.......

Jeg tror også virkelig at paven har rett! Vi må avvise både sekularisme og fundamentalisme. Nettopp denne grunntanken har vært en ledesnor for all min deltakelse her på VD. At vi i vår kultur tørr bruke begrepet Gud i en mer helhetlig og  holistisk forståelse som inkluderer oss alle på denne jord?

Selv om jeg selv er snytt ut av nesa på denne vår vestlige sivilisasjon, så er jeg full av beundring og overveldet av visdommen som Baha'u'llah la for dagen i sin åpenbaring borte i Iran for ca.150 år siden.   Dette er en religiøs vei, den enkelte er fri til å velge selv. Der vi er forenet i troen på én Gud, at menneskeheten er én og at de store religionene er som kapitler i én og samme bok.

Slik sett vil jeg jeg si, at vi i dag er vitne til to andre "tvillingtrender" også.  De handler om, på den ene siden å bryte ned de tanker og ideer vi ikke kan ta med oss videre inn i en global tidsalder, og på den andre siden å konsentrere oss om de tanker som ideer som ønsker å samarbeide med alle som vil fremme åndelige og etiske verdier, verdensborgerskap og en fredelig, rettferdig verdensorden.

.......

Ellers hadde jeg jo ønsket at disse to kvinnene hadde kommet på scenen under beskyttelse, og ser for meg følgende scenario: Der den ene kvinnen forteller at hun vil holde seg til kristendommen og den andre at hun vil holde seg til islam. Men likevel formidler de at de fortsatt vil være bestevenniner :)

med vennlig hilsen mette

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Det vil bli vanskelig å forene de vestlige og orientale kulturer. Den vestlige kultur er et fritt og åpent samfunn styrt etter demokratiske regler. Den orientale er en stammekultur hvor stammen, landeieren, krigsherren eller far bestemmer utviklingen. Dette foregår på ulike nivåer i samfunnet, og de ulike Herrene har gjerne hvert sitt revir. Maktmidlene er gjerne rå vold i varierte former litt avhengig av hvilket nivå man befinner seg.

Det er nødt til å bli konflikter når to så ulike kulturer skal forenes. Vi har en parallell i GT hvor vi oppfordres til å trekke vår nabo som bedriver hor ut på torget og steine ham på sabbatten o.l. De fremvokste rettssamfunn i vesten utelukker slike handlinger. Når orientalerne så kommer til oss og vil ha nettopp slike lover vil det høylytte mindretall av dem finne sterke protester. Flertallet vil nok finne seg i at de bor under andre regler nå, for det er tross alt en grunn til at de har flyktet fra middelalderen, men de høylytte ekstreme vil sette himmel og jord i bevegelse for å presse sin vilje igjennom.

Så tidlig som mulig i integreringprosessen må vi få klarlagt at det gjelder et visst sett med regler her, at disse vil vi holde oss til så lenge det er flertall for det, og at vi vil arbeide for at dette flertallet skal bestå så lenge som mulig i den tro at det er universellt godt for de aller fleste som bor her. Ulov må møtes med lov, og dialog må oppmuntres når det er mulig. I det lange løp må vi simpelthen vise at vår retning er den beste.

Kommentar #3

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

I "saksa"?

Publisert nesten 9 år siden

Sitter ikke de kristne i muslimske land - og i nær framtid - vi - i "saksa", da Islam er en religion det ikke er lov til å kritisere og korrigere?

Det vil vel bli umulig å forvente den store reformasjon ... eller moderering... av religionen Islam - ut fra slike gitte grunnforutsetninger?

Kommentar #4

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Takk

Publisert nesten 9 år siden

Takk for et sterkt innlegg Andreas (- eller skal jeg kanskje takke Samir).

Det er vondt å se hvordan falske anklager (om både det ene og det andre) mot den kristne minoriteten får svirre rundt ganske uforstyrra, for så å brukes til å oppildne nidkjære muslimer til hevnaksjoner. Lignende rykter kjenner vi jo igjen fra andre muslimske land, og de brukes flittig for å drepe, terrorisere eller dømme kristne (som i nesten alle tilfellene er helt uskyldige).

Dette må nok tilskrives flere faktorer. For det første finnes det ingen muslimske land som kan kalles virkelig velfungerende demokratier (selv om flere av dem har kommet et stykke på veien), og videre så vet fundamentalistene hvordan de skal spille på religiøse følelser, gjennom sin manipulasjon. Vi så jo hvordan tyskerne lot seg oppildne på 1930-tallet, og hvordan de tre hovedgruppene i Jugoslavia lot seg oppildne til kamp mot sine (kjære?) naboer på 1990-tallet.

Jeg er av den formening at det er fullt mulig å påvirke (og presse) muslimske land og myndigheter til å forandre menneskerettighetssituasjonen i sine land, men dette vil nok ikke skje før vestlige og demokratiske land reagerer, og per nå så vies de forfulgte (både kristne, ateister og andre, inkludert avvikende muslimer) liten oppmerksomhet, f.eks. fra Norges regjering. Hvis vi ikke starter på oppgaven selv så kan vi vel ikke forvente at de halv-korrupte myndighetene i den muslimske verden skal ta alvoret innover seg..?

Mvh Magnus

Kommentar #5

Andreas Dingstad

47 innlegg  57 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

(Har ikke lært meg det nye siteringssystemet ennå, så limer inn sitatene i kursiv)

@Mette:

Takk for svar. Flott at du likte artikkelen.

Ellers hadde jeg jo ønsket at disse to kvinnene hadde kommet på scenen under beskyttelse, og ser for meg følgende scenario: Der den ene kvinnen forteller at hun vil holde seg til kristendommen og den andre at hun vil holde seg til islam. Men likevel formidler de at de fortsatt vil være bestevenniner :)

Hvis konverteringen skjedde frivillig og uten ytre tvang så...

Selv om jeg selv er snytt ut av nesa på denne vår vestlige sivilisasjon, så er jeg full av beundring og overveldet av visdommen som Baha'u'llah la for dagen i sin åpenbaring borte i Iran for ca.150 år siden.   Dette er en religiøs vei, den enkelte er fri til å velge selv. Der vi er forenet i troen på én Gud, at menneskeheten er én og at de store religionene er som kapitler i én og samme bok.

Mye god vilje der, men dette fører jo strengt tatt til ren synkretisme og relativisme, dvs at alle religioner blandes og fremstilles som om de egentlig er den samme - bare med ulike uttrykksformer. Ingen kan egentlig forfekte sannheten etc.. Dette tror jeg er galt, og vil heller ikke føre til en fruktbar og ærlig dialog. Benedikt har nettopp invitert lederne fra alle verdensreligionene til Assisi for å be for fred. På meg virker det som om han ønsker å sette økt fokus på kulturdialog basert på fornuft og rasjonalitet, fremfor religionsdialog - som ofte blir kvalt av sine egne gode hensikter. Blir spennende å se hva dette møtet kan bære av frukter....

Ellers så er det jo katolsk lære at alle religioner - og mennesker av god vilje - reflekterer "en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker", som det heter i dokumentet Nostra aetate:

"Den katolske kirke forkaster intet av det som er sant og hellig i disse religioner. Med oppriktig aktelse betrakter den disse handle- og levemåter, disse regler og læresetninger, som nok i meget avviker fra det den selv fastholder og fremlegger, men som allikevel ikke sjelden reflekterer en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker".

Og følger opp med:

"Men den (Kirken) forkynner også, og den skal alltid forkynne Kristus, som er "veien, sannheten og livet" (Joh. 14,6) i hvem menneskene finner det religiøse livs fylde".

Dialog og misjon går derfor hånd i hånd. Pater Olav Muller skriver klokt om dette her.

@Magnus:

Enig i mye av det du skriver. I tillegg så har jo den kristne minoriteten i Midtøsten vært en pådriver for en positiv sekularitet som i en ideell verden skal garantere for religionsfrihet og like sivile rettigheter for alle. Men med den jevne emigreringen ser det nå mørkt ut.

Når det gjelder integreringsdebatten i Europa, så har jeg verken tid eller krefter til å ta denne her :)

Andreas

Kommentar #6

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Andreas Dingstad. Gå til den siterte teksten.

Mye god vilje der, men dette fører jo strengt tatt til ren synkretisme og relativisme, dvs at alle religioner blandes og fremstilles som om de egentlig er den samme - bare med ulike uttrykksformer. Ingen kan egentlig forfekte sannheten etc.. Dette tror jeg er galt, og vil heller ikke føre til en fruktbar og ærlig dialog. Benedikt har nettopp invitert lederne fra alle verdensreligionene til Assisi for å be for fred. På meg virker det som om han ønsker å sette økt fokus på kulturdialog basert på fornuft og rasjonalitet, fremfor religionsdialog - som ofte blir kvalt av sine egne gode hensikter. Blir spennende å se hva dette møtet kan bære av frukter....

Ellers så er det jo katolsk lære at alle religioner - og mennesker av god vilje - reflekterer "en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker", som det heter i dokumentet Nostra aetate:

"Den katolske kirke forkaster intet av det som er sant og hellig i disse religioner. Med oppriktig aktelse betrakter den disse handle- og levemåter, disse regler og læresetninger, som nok i meget avviker fra det den selv fastholder og fremlegger, men som allikevel ikke sjelden reflekterer en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker".

Og følger opp med:

"Men den (Kirken) forkynner også, og den skal alltid forkynne Kristus, som er "veien, sannheten og livet" (Joh. 14,6) i hvem menneskene finner det religiøse livs fylde".

Takk for svar.

Nå brukte jeg "bildet" av kvinnene som et eksempel på hvordan jeg mener ulike trosretninger burde kunne leve side om side som venner, og underbygget det med den følgende forståelse av religion:

Der vi er forenet i troen på én Gud, at menneskeheten er én og at de store religionene er som kapitler i én og samme bok. (sitat fra egen kommentar)

Denne forståelse tilgødeser at alle religionene har spilt en stor rolle i sivilisasjonenes utvikling, og således aldri, burde oppleve konflikt seg imellom i henhold til trosgrunnlag.  Så jeg skjønner ikke helt hvor synkretismen kommer inn?

Jeg gleder meg over at paven vektlegger kulturdialog baset på fornuft og rasjonalitet, da det er eneste vei videre. Jeg gledet meg også stort over hans forståelse  når han har sagt: "Ellers så er det jo katolsk lære at alle religioner - og mennesker av god vilje - reflekterer "en stråle av den sannhet som opplyser alle mennesker"

Det er vel nettopp denne sannhet som binder ALLE troende mennesker sammen, og befester det iboende likeverd vi har i forhold til vår skaper.

Jeg har i mitt svar valgt å holde ute alle de politiske faktorer som kan virke inn i konflikten, da denne spesielle konflikten så absolutt har mest religiøse overtoner.

Men det som virkelig blir veien videre må vel være som paven var inne på når han sa:

"Vi må avvise både sekularisme og fundamentalisme."

Dette hører jeg som de viktigste isolerte begrepene i forhold til å overvinne de konfliktene vi opplever? Sekularisme høres så fint ut, når vi skiller religion og politikk. - Men hvem kan skille sine handlinger fra sitt hjerte?Og likevel fremstå som troverdig?

med vennlig hilsen mette

 

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere