Dagfinn Gaarde

Sivilingeniør i algoritmer og datagrafikk
15

Sterk tro eller svært naiv.

Troen alene.

Publisert: 9. jun 2018

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!

Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Kan man opparbeide seg sterk tro ved at man handler på den informasjonen som nytestamentet gir? Jo mer bekreftelse man får, desto sterkere blir troen. Kan troen styrkes ved at man gjør en egeninnsats.

Barn er i utgangspunktet naive, og dette er noe som bibelen setter høyt. De troende kalles jo for Guds barn. Kan man opparbeide seg naivitet og barnlighet? Eller er det dette som er utgangspunktet?

Apostlene oppfatter jeg som at de hadde sterk tro. De hadde kommet til modenhet i troen. Men de handlet på Jesu ord, og var Jesu etterfølgere.

De som Jesus kaller "én av disse mine minste søsken" er vel de som ikke har så mange ressurser. Dermed blir det vel ikke forventet så mye av dem. Men evangeliet om Jesus Kristus er veldig enkelt, så til og med enkle mennesker kan bli frelst.

Jeg oppfatter meg selv nærmest som ytterliggående naiv. Det fungerer det også.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

De enfoldige

Publisert rundt 2 år siden

Jeg er verken "klok som slanger eller troskyldig som duer", likevel tror jeg. Så ytterliggående naiv er jeg. Det er nok rom for oss alle.

2 liker  
Kommentar #2

Martin Sandstad

20 innlegg  730 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Ja , jeg håper det er rom for oss alle. Jeg har alltid følt jeg har sterk tro. Men romerne 14:22 sier den burde jeg ha for meg selv og Gud. Jeg har derimot tatt imot et ord - Det var ikke rettet direkte til meg, men jeg oppfattet det til meg fordet: At jeg måtte bli fast i Ordet. Men det har jeg da enda ikke klart. Jeg er nok litt for vanskelig av meg, men det har da gått greit fordet. Kanskje jeg burde ta en pause fra VD- Men jeg har bare lyst til å ha et felleskap og det er ikke perfekt med online, men det er da bedre enn ingenting.


Jeg mener ikke jeg vet bedre enn noen andre, men jeg har lyst til å si mitt. Eller dele tanker. Jeg synes også vi kristne blir diskriminert og de tror vi er idioter og vi får stereotypen som alt mulig rart. Særlig i media skal vi ikke ha plass.


Da lærer jeg kanskje hvordan muslimene har det? hmm. Men jeg har ikke sagt så mye vondt om dem egentlig. Jeg er derimot veldig glad for dem. 

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

120 innlegg  13843 kommentarer

Barnatro?

Publisert rundt 2 år siden

Det er et vanskelig tema som tas opp her. Vanskelig å si noe om ordene i NT uten å støte noen, fordi en har den troen man har, og lar seg derfor ikke affisere av andre ord og uttrykk som Bibelen innehar, og legger det gjerne i en annen skuffe.

Barn betyr også ætt, eller ættlinger som er en fremstilling om arvelighet. Her er noen eksempler: Gal.3.7: Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn. (v8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham:  I deg skal alle folkeslag velsignes.)

v15-16: Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt. Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange (ætter), men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus. 

Og et annet sted, hos Heb.2. forklares barna slik: Fra v10: Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. Han sier:

 Jeg vil forkynne ditt navn  for mine brødre, midt i forsamlingen  vil jeg lovprise deg. Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og enda et sted: Se, jeg og barna  som Gud har gitt meg. Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 

Man vil sikkert ikke sammenligne seg med disse barna, for et annet sted står det: Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet ingen råd med dere. (Gal.4.19-20)

Kristendom viser ingen tegn til forståelse på at det er sitt eget folk han tar seg av, og når han har gjort dette følger så det som står i 2. avsnittet ovenfor: I deg skal alle folkeslag velsignes.

Det er ikke nevnt et ord om tro for disse. I Rom.5. holdes Adam ansvarlig: Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Men omvendelsen til å bli som barn igjen har nok med gjenfødelsen for Abrahams ætt å gjøre i Gal.4. Det har med oppstandelse og forvandlingen å gjøre hos 1.Kor.15.51f.: 

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:
 Døden er oppslukt,  seieren vunnet.

Her skilles det mellom Abrahams barn (førstegrøden) og folkeslagene i v22-23: For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

Denne oppstandelsen og forvandlingen betyr å være født av Gud: 1.Joh.3.9-10: Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. Slik viser det seg hvem som er Guds barn, og hvem som er djevelens barn: Den som ikke gjør det som er rett, og som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud. 

Slik sett er det ingen forskjell på folk innenfor forgjengeligheten uansett hva man tror på, slik Forkynneren sier det her i Fork 3,19, fordi ingen vet hva som kommer i fremtiden etter forgjengeligheten. Av den grunn blir trosspørsmålet veldig komplisert å bli enige om, om det er barn eller voksen, melk eller fast føde, ja si det?

Kommentar #4

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Barn er i utgangspunktet naive, og dette er noe som bibelen setter høyt. De troende kalles jo for Guds barn. Kan man opparbeide seg naivitet og barnlighet? Eller er det dette som er utgangspunktet?

Det å være voksen, men likevel forholde seg som et barn når tiden er at himmelriket kaller (her på jorden som i himmelen), er som vist i denne teksten:

En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sa til dem: "Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!" Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. Matteus 4:18-20.

Naiv er ikke et godt ord i denne sammenheng. Tillitsfull er det mest passende ordet. For dette ordet harmonerer best med en riktig avgjørelse på et oppdragende verdigrunnlag - som det Moses, Jesus, Muhammed og Báb har gitt.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 2913 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1424 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
15 dager siden / 1119 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 629 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
8 dager siden / 606 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 585 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
6 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere