Kommentator Sofie Braut

Det godes paradoks

Kampen mot det vonde er ofte sett på som ein sentral del av menneskelivet. Men kvifor skal det samtidig vera så vanskeleg å ta vare på det gode?

Publisert: 8. jun 2018 / 384 visninger.

Alt som er sant, og alt som er ære verdt, alt som er rett, og alt som er reint, alt som er verdt å elska, og alt som er verdt å akta, ja, alt som er til glede og alt som fortener ros, legg vinn på det’ formanar Paulus i brevet til Filipparane. Denne burde vera grei. Trass nokre tilbakeslag: vi gler oss vel over det som godt er, og strekkjer oss mot gode ideal? Stort sett, i det minste? Nokre assosiasjonar frå det nære kan illustrera at det er langt meir komplisert. 

Kulturforvitring.

 Vårens nyleg gjennomførte sidemåleksamen for tredjeklassingane mine på vidaregåande, baud på nokre nedslåande døme på kulturforvitring. I staden for å løfta fram slitesterk litteratur som gir ungdomane ein kulturell nistepakke med høg næringsverdi, kva møter dei? Utdrag frå Lothepus-biografien, som knapt kvalifiserer som ein kulturell parentes, vert opphøgd til analyseobjekt i oppgåva som var obligatorisk for alle kandidatar. Det styrande er sikkert visse idear om å vera aktuell og relevant. Men kor vart det av det som fortener ros? 

Media, det kvilelause hamsterhjulet vi ser som ei felles forplikting, røper i minimal grad behovet vårt for det som godt er. «Gladsaker» tek vi imot med eit skeivt smil, og det er langt mellom positive oppslag som har særleg vekt som verkelege nyheiter. Media let i det store og heile til å følgja ei lov som langt på veg formanar det motsette av Paulus. «Alt som det heftar tvil ved, alt diskutabelt, alle gråsoner, alt vi elskar å hata, alt som gremmer og skremmer oss og er til irritasjon, legg vinn på det». Til dette høyrer gjerne at tvil er meir pop enn tru. Tru, forstått som fast overtyding, vert gjerne feilaktig sett som motsett av nyfikne og utforsking. Dessverre. Etter tiår på tiår med postmoderne påverknad, er det å ha ei fast overtyding nesten litt fornærmande - sjølv teologar bør vera gode relativistar i vår tid.

Kortsiktig profitt. 

Kva så med estetikken sine kår? Ei folkeleg tilnærming er å løfta blikket og kikka rundt seg. Her eg bur, i vakre jærske omgjevnader, er det naturen som gjer at adjektivet «vakker» framleis passar. Mange grøne marker har blitt ofra for kortsiktig profitt, til dømes «Norges største Biltema». Matjorda meia ned av betong-kolossar utan så mykje som eit nabovarsel. At byggeskikk og estetikk har ein eigen passus i kapitlet om «Stedsutvikling» på regjeringa sine nettsider, tek kapitalismen med ei klype salt. Det er det funksjonelle som vinn kampen om fellesareala: Du skal vera bra velvillig om du meiner å ha sett eit vakkert kjøpesenter i det siste, for å seia det slik. 

Det kristne menneskesynet har ein velsigna realisme til hjelp for oss som aldri heilt kan fatta paradoksa knytt til det gode. På den eine sida, at det å ta vare på det gode ser ut som eit umogeleg prosjekt på eit overordna samfunnsmessig plan. Det er mange tilløp, mykje som lovar godt, men det skjører seg opp og snører seg att før ein får sukk for seg. På andre sida, at dette også speglar seg av i mitt eige liv. Kvifor kultiverer eg ikkje meir av det gode innan min eigen vesle radius? Kvifor er eg ikkje rausare, kvifor møter eg einkvan med mistru, kvifor let eg ein bitande kommentar ramma og såra? Realismen i trua ligg som slitne, men solide botnplankar i båten der ein seglar på livets hav. Noko har faktisk gått opp i liminga. Det er ei brest i alt saman. Vi har faktisk ein motstandar som stel glede og gode frå oss. 

70.000 favner. 

Denne grublinga gøymer eit spørsmål til alle sekulærhumanistar. For dersom vi, slik til dømes HumanEtisk Forbund postulerer, gjennom evolusjonen er «tilpasset et liv i samfunn med andre mennesker og har utviklet en samvittighet og en evne til å leve oss inn i andres situasjon», så fattar eg ikkje at vi ikkje er betre. At vi ikkje byggjer vakre bygningar, tek vare på beitemarkene og gjer godt ustanseleg. 

Skulle eg greidd å tru på sekulærhumanismens optimistiske evolusjon i møte med det godes paradoks måtte eg ha teke slike sprang i tru at Kierkegaards «70.000 favner» til forveksling minner om å trø på ei fjellstø klippe.

Trykket i Vårt land 8. juni 2018 i spalten Livssyn.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

174 innlegg  13457 kommentarer

"Det gode som jeg vil,

Publisert 5 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Det kristne menneskesynet har ein velsigna realisme til hjelp for oss som aldri heilt kan fatta paradoksa knytt til det gode. På den eine sida, at det å ta vare på det gode ser ut som eit umogeleg prosjekt på eit overordna samfunnsmessig plan. Det er mange tilløp, mykje som lovar godt, men det skjører seg opp og snører seg att før ein får sukk for seg. På andre sida, at dette også speglar seg av i mitt eige liv. Kvifor kultiverer eg ikkje meir av det gode innan min eigen vesle radius? Kvifor er eg ikkje rausare, kvifor møter eg einkvan med mistru, kvifor let eg ein bitande kommentar ramma og såra?

gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg" (Rom. 7, 19).  Dette er et Pauli ord som de fleste kan kjenne seg igjen i - ikke bare troende kristne. Refleksjonene dine i det jeg har sitert ovenfor, kan vel dermed oppfattes som uttrykk for en allmennmenneskelig erfaring.

Det er mange tanker i innlegget ditt jeg kan slutte meg til, men jeg skjønner ikke helt hvorfor du kopler "det gode" og "det onde" til estetikk.  Jeg reagerer også på den polariserende tonen (kristendom vs humanetikk) i denne konteksten.

Svar
Kommentar #2

Daniel Krussand

10 innlegg  1951 kommentarer

Romerbrevet kap 6 er nøkkelen.

Publisert 5 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Kvifor kultiverer eg ikkje meir av det gode innan min eigen vesle radius? Kvifor er eg ikkje rausare, kvifor møter eg einkvan med mistru, kvifor let eg ein bitande kommentar ramma og såra? Realismen i trua ligg som slitne, men solide botnplankar i båten der ein seglar på livets hav. Noko har faktisk gått opp i liminga. Det er ei brest i alt saman. Vi har faktisk ein motstandar som stel glede og gode frå oss. 

Kanskje denne beskrivelsen ikke er sann?

I min Bibel stemmer det overhode ikke

Ordet i Rom 7:19 er da heller ikke en beskrivelse av å vandre i Ånden, men hva loven kan prestere.

«Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om nogen har klagemål imot nogen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette iklæ eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige!»
‭‭Kolosserne‬ ‭3:12-15‬ 

Nøkkelen ligger i å være korsfestet med Kristus.  I dåpen er syndelegemet begravet og tilintetgjort.  Men Kirken med sin lære forstår ikke dette.

«vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?

Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.»
‭‭Romerne‬ ‭6:16, 18‬ ‭

Nåden er ikke til kun til tilgivelse, men fører til hellig liv.  Les her:

«For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden,»
‭‭Titus‬ ‭2:11-12‬ 

Står det der at du strever, synder og faller i fristelse hver dag?

Uten rett lære om dåp, ingen seier.  Det gode er ikke et paradoks, det gode er gjort ferdig for oss så vi kan vandre i det.  

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
6 minutter siden / 85 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi må gjøre det som virker!
11 minutter siden / 988 visninger
Vidar Gander Skrindo kommenterte på
Alt det vi kan få til
30 minutter siden / 1250 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
rundt 1 time siden / 85 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 10 timer siden / 1217 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Kamp mot Oslo kommunes usosiale boligpolitikk
rundt 10 timer siden / 291 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 542 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 11 timer siden / 542 visninger
Les flere