Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Kongelig vår?

Våger Jordans konge å slippe løs en jordansk vår?

Publisert: 7. jun 2018 / 766 visninger.

Jordan har vært landet jeg reiser gjennom til og fra Syria og Irak. Alltid opplevde jeg hvordan jeg kunne puste friere når jeg kom tilbake til Jordan.
Hjemme hos en familie jeg besøkte flere ganger sto det et portrett av kongefamilien på hedersplassen i stua. Som den norske kongefamilien, er de kongelige innvandrere i landet. De har likevel maktet å bli samlende symboler.
Men nå er landet inne i nok en alvorlig krise. Store demonstrasjoner har preget bybildet i hovedstaden. Kong Abdullah 2. følte seg tvunget til å sparke statsministeren. Jordan Times mener på lederplass at kongen nå har gitt landet en ny start. Men skifte av en statsminister er neppe nok.
Arabisk vår. Demonstrasjonene ligner mye på de som satte den arabiske våren i gang. Unge mennesker uten noen ledere gikk forrige uke ut i gatene og forlangte regjeringens avgang og at dens vedtak blir omgjort. Økte priser på nødvendighetsvarer og en skattereform som rammer mange med moderate inntekter var de umiddelbare årsakene.
Det jordanske regimet slapp lett unna den arabiske våren i 2011, selv om det var demonstrasjoner og protester også der. Med løfter om demokrati maktet kongen å styre landet gjennom krisen. Demokratiet har latt vente på seg. Kongen har fortsatt den reelle makten i landet.
De grunnleggende problemene er stor arbeidsledighet og en stagnert økonomi. 700.000 syriske flyktninger er også krevende å innpasse. De omstridte økonomiske reformene var betingelsene for å få et lån på 700 millioner dollar fra Det internasjonale pengefondet.
Palestinsk rike. Den jordanske kongefamilien er innvandrere fra det som nå kalles Saudi-Arabia. Hashemittene var emirer av Mekka og voktere av de hellige islamske stedene, men opplevde å bli jaget derfra av Saud-familien i årene like etter første verdenskrig.
Under krigen hadde britene lovet emir Hussein at han skulle bli konge over et stort arabisk rike i Midtøsten. Det ble ikke noe av, England og Frankrike ville ha området selv. Men i 1921 ga britene Hussein et plaster på såret da de gjorde sønnen Abdullah til konge over halvparten av mandatområdet Palestina. Slik ble det hashemittiske kongeriket Jordan til.
Jordan var en del av Palestina. Kulturelt er det store likheter mellom småbøndene i åsene på vestsiden og østsiden av elva Jordan, og det er også mange familiebånd mellom dem. Beduinfamiliene som holder til rundt Dødehavet går også på tvers av grensene. Jeg har selv hørt på forhandlingene i et stammeråd i Amman om en familiekonflikt på israelsk side av grensen.
Muhammeds etterkommer. Kong Hussein (faren til dagens konge) hadde ambisjoner om å samle palestinerne under seg. I 1948 nådde han et viktig mål da han erobret det området han selv ga navnet Vestbredden, for å markere tilhørigheten til Jordan. Som etterkommer av profeten Muhammed og rettmessig vokter av islams hellige steder, så han det som sin rett og plikt å ivareta islams tredje hellige sted Jerusalem.
Opprettelsen av Israel førte til at mange palestinere flyktet til Jordan, og i dag er minst halve befolkningen i landet palestinere. De er godt integrert, og dronningen er fra en palestinsk familie på Vestbredden.
Abdullah 2. har måttet godta at palestinerne vest for elva har sin egen nasjonale identitet og akseptert deres selvstyre. Men han har fortsatt ansvaret for å forvalte de muslimske helligdommene i Jerusalem, riktignok under israelsk kontroll.
Til tross for at Jordan har deltatt i alle arabiske kriger mot Israel, har det vært et rimelig godt forhold mellom hashemittene og Israel. Siden 1993 har Jordan fredsavtale med Israel. For Israel er det helt avgjørende at det er ro og stabilitet på den andre siden av grensen i øst. Derfor følger nok israelerne med stor uro med på det som nå skjer.
Islamistene. Politiske partier var forbudt i Jordan fram til 1989. Siden har landet hatt et slags parlamentarisk system. Men parlamentet har ingen makt. Kongen utnevner regjeringen på egen hånd og bestemmer også politikken.
Partiene har derfor ingen politisk betydning. Derimot har fagforeningene mye å si for politisk debatt, og også en viss innflytelse på politikken. Fagforeningene har spilt en aktiv rolle i de siste protestene.
Den arabiske våren skremte de styrende i mange land, og mange har konkludert med at innføring av demokrati i disse landene bare vil føre til at islamistiske krefter overtar.
Men det er verd å merke seg at Det muslimske brorskapet forrige måned tapte valget i Jordans største fagforening - som de hadde styrt i mange år. Så kanskje er det grobunn for et reelt demokrati i Jordan.
Det blir spennende å se om kongen våger å satse på det, eller om han tror at han nok en gang kan løse problemene med egen makt.
KOMMENTAR

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Marianne Solli

16 innlegg  1494 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Kanskje er det også tid til å tenke over at 7. juni 1905 fikk vi en konge i Norge i forbindelse med unionsoppløsningen med Sverige.

Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Det blir spennende å se om kongen våger å satse på det, eller om han tror at han nok en gang kan løse problemene med egen makt.

Hva gjør en diktator i krise? Gjør han noe nytt han ikke behersker eller gjentar han det han har lært og kan ut og inn? Svaret gir seg egentlig selv. Men det vil være en fordel om han finner frem til en mer demokratisk styringsmodell. Jeg visste ikke dette med at fagforeningene har en slik posisjon, men kanskje disse kan være brekkstangen til en overgang til demokrati. I Italia hadde fagforeningene en sterk stilling tidlig for hundre år siden, og muliggjorde stabiliseringen av landet rundt Mussolinis politikk. Nettopp fagforeningene var hans maktbase ved at han organiserte en liten stat i staten og slik fikk tillit til å bygge enda større. 

Vel, kanskje Jordan kan komme vei ut av eneveldet ved å forsøke noe tilsvarende. Det blir krevende både for kongen og folket siden tradisjonene for endring er så svake og de historiske røttene så lange. 

Svar
Kommentar #3

Erling Rimehaug

581 innlegg  618 kommentarer

Kongen hever seg over

Publisert 4 måneder siden

Den nye statsministeren trekker tilbake skattereformen, og kongen sier at den forrige regjeringen sov i timen. Han vil sparke de som gjør slike feil.

Med andre ord gir kongen skylden til politikerne men påtar seg større ansvar for det som skal skje videre. Hovedspørsmålet blir hvordan han vil løse de økonomiske problemene. Mulig han satser på hjelp fra gulfstatene.

Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Den nye statsministeren trekker tilbake skattereformen, og kongen sier at den forrige regjeringen sov i timen. Han vil sparke de som gjør slike feil.

Med andre ord gir kongen skylden til politikerne men påtar seg større ansvar for det som skal skje videre. Hovedspørsmålet blir hvordan han vil løse de økonomiske problemene. Mulig han satser på hjelp fra gulfstatene.

Kongen står utsatt til. De siste hendelser i Jordan føyer seg inn i mønsteret fra Tunisia, Libya, Egypt og Syria. Man kan gå enda lenger tilbake til en tilsvarende uro under Amadineyadh i Iran. Myndighetene fjernet subsidier og folket gjordet opprør. Amadineyadh red forsåvidt striden av og ble til og med gjenvalgt, men i de andre landene kom opprøret. Egyptiske myndigheter så seg ikke lenger råd til melsubsidier og brødprisen steg. I dag sitter kleptokraten Mubarak i fengsel. Samtidig hadde Egypt et annet problem, nemlig å skaffe ca 1 mio nye jobber hvert år. Problemstillingene er ganske like fra land til land. Naturligvis vil det bli interessant å se hvordan kongen løser problemet, men en god løsning bør nok ligge ved å utvide rammene for folkets muligheter til å forsørge seg selv, dvs flere jobber, bedre muligheter for å ordne opp selv og den større frihetsgradens om følger med en slik politikk. Helt spesielt hva det skal være vet ikke jeg, men oppstanden kaller åpenbart på drastiske tiltak, og de må representere noe nytt i jordansk politikk slik at det blir reelle endringer. Muligens må da kongemakten reduseres over tid, og politikernes ansvar og handlingsrom økes, og de må kunne velges i reelle valg. Det blir mye uro i Jordan i tiden som kommer. 

Svar
Kommentar #5

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2078 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
I dag sitter kleptokraten Mubarak i fengsel.

Mubarak ble sluppet fri i mars 2017.


1 liker  
Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Mubarak ble sluppet fri i mars 2017.

Han er uansett dømt til fengsel på livstid. I rettssalen viste han seg på båre eller på link til bakrommet. Både han og sønnene har hendene ute av honningkrukken. Situasjonen i Jordan forblir den samme. 

Svar
Kommentar #7

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2078 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Når det Muslimske brorskap ble styrtet fra makten og General Sisi tok over, endret også tydeligvis retten mening og frikjente Mubarak.

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Når det Muslimske brorskap ble styrtet fra makten og General Sisi tok over, endret også tydeligvis retten mening og frikjente Mubarak.

Har du en link til noe som viser at han ble frikjent? Der hvor jeg leser ble han dømt men senere løslatt. Uansett, han er ikke i Jordan. 

Svar
Kommentar #9

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2078 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
2 liker  
Svar
Kommentar #10

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
https://www.aljazeera.com/news/2017/03/hosni-mubarak-walks-free-years-jail-170324095324330.html

Da er det skjellig grunn til å si at Egypt ikke er en rettsstat verdig navnet. 

Svar
Kommentar #11

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2437 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Da er det skjellig grunn til å si at Egypt ikke er en rettsstat verdig navnet. 

Kanskje . . . Eller at det ikke var en rettsstat under brorskapet.

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Kanskje . . . Eller at det ikke var en rettsstat under brorskapet.

Etter våre begreper har Egypt aldri vært en rettsstat. 

Svar
Kommentar #13

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Godt nytt(?) fra Mekka denne helgen. Fire land i Golfen går sammen om å gi kongen 25 milliarder til å ri krisen av. Budsjettet går ikke i balanse og Jordan klarer ikke å innfri krav fra IMF for å få orden på økonomien. Under en giver-konferanse i Mekka har derfor kongen fått mer dop til å ruse seg på fremfor å gjøre reformer som kunne reddet landet. Erfaringsmessig er det bare én ting som hjelper på en som ikke får budsjettet i balanse og det er mer rusmidler. Karusellen har ingen ende før den går plutselig i veggen. Nå er smellen utsatt men ikke unngått. 

Svar

Siste innlegg

Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
40 minutter siden / 34 visninger
0 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 4 timer siden / 70 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 4 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 7 timer siden / 69 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 9 timer siden / 349 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 585 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 10 timer siden / 815 visninger
5 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
40 minutter siden / 34 visninger
0 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 4 timer siden / 70 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 4 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 7 timer siden / 69 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 9 timer siden / 349 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 585 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 10 timer siden / 815 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tor Egil Hansen kommenterte på
Personlig åpenbaring
22 minutter siden / 1452 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF-måten
23 minutter siden / 815 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
23 minutter siden / 207 visninger
Fredrik Glad-Gjernes kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
27 minutter siden / 207 visninger
Morgan Lindstrøm kommenterte på
KrF-måten
28 minutter siden / 815 visninger
Fredrik Glad-Gjernes kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
29 minutter siden / 207 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Personlig åpenbaring
33 minutter siden / 1452 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 1452 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 1452 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 1452 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF-måten
rundt 1 time siden / 815 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
rundt 1 time siden / 207 visninger
Les flere