Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Prost, prostere, biskop

Hentes biskopene ut av kirkas egen bukselomme, trengs et knippe ledere med annen bakgrunn ved siden av.

Publisert: 7. jun 2018  /  1760 visninger.

Jan Otto Myrseth ble på onsdag valgt til biskop i Tunsberg bispedømme. Han etterfølger Per Arne Dahl, som har sittet i stolen siden 2014.

Myrseth har hatt flere ulike preste- og prostejobber i Den norske kirke. Nå er han domprost i Bjørgvin. Også kandidaten som fikk nest flest førstestemmer, Kjetil Haga, er prost.

Flere proster

Av de åtte biskopene som har blitt utnevnt siden 2012, ble halvparten rekruttert direkte fra prostesetet, mens ytterligere to kom fra prestestillinger. Men blant dem som fortsatt sitter fra før 2012, er det ingen forhenværende proster. Her har det med andre ord skjedd en tydelig innsnevring av rekrutteringsarenaer.

Trygge mellomledere

At Den norske kirke velger biskoper blant prostene er på mange måter forståelig. Prostene har ledelseserfaring, de kjenner organisasjonen, de jobber ofte tett på biskopen og vet noe om hva rollen innebærer. Proster er trygge og gode.

Men en prost er sjelden en stjerne, sjelden en som har markert seg i debatter eller prekt så det høres utenfor kirkerommet. En god prost er en stødig mellomleder, og prostens fremste oppgave er det utøvende personalansvar for prestene. Hovedtyngden av arbeidet administrativt.

Bredde

Bispekollegiet trenger proster, men også bredde. For at en organisasjon skal fungere godt, særlig en som er så allmenn som Den norske kirke, må flere erfaringer komme til øverste nivå. Å hente ledere ut av sin egen bukselomme har noen fordeler, men da trengs også et knippe ledere med annen bakgrunn ved siden av.

En biskop har en viktig symbolfunksjon som alles prest, regionalprest, yppersteprest i landsdelen. Biskopen skal være synlig, skal preke godt, skal ha tenkt en del interessante teologiske tanker og ikke være redd for å markere seg. Særpreget til prostejobben og særpreget til bispejobben er med andre ord ikke sammenfallende.

Profilering

En biskop med prosteherkomst kan ha lett for å se den nye rollen som en forlengelse av den gamle. Dersom hun ser rollen sin som utelukkende en overprost, har hun ikke utnyttet potensialet i den nye stillingen. Da blir hun først og fremst administrator.

God administrasjon og personalhåndtering er avgjørende, men det er tross alt oppgaver som til dels kan utføres av andre på kontoret. Å stille til intervju på radio eller i lokalavisa, derimot, er biskopens jobb. Biskopen med hele sin person må profileres, og dersom man er redd for rampelyset eller skygger unna aktuelle debatter, er det ingen andre som kan fylle rollen.

Samlende?

Det sies ofte i Den norske kirke at man ønsker samlende biskoper. Biskopen skal ikke stille seg slik at vedkommende splitter folk eller skaper uro mellom kirke og samfunn. Snarere skal vedkommende ha evne til å holde det hele sammen. Det kan ofte bety biskoper som holder seg på midten av veien.

Men det finnes minst to måter å forstå begrepet «samlende» på. Enten kan man være samlende ved å ikke tråkke utenfor strekene, slik at ingen kan holde noe mot en. Eller så kan man være samlende ved å trekke folk til seg, ved å snakke og opptre på en måte som gjør at folk vil høre og høre til.

Magnetisk

Prosten har klatret i systemet, sjelden ved å være innovativ eller karismatisk, men oftere ved å være lojal, sentrumsorientert og ukontroversiell. Så er det å håpe at Myrseth legger prosten i skuffen og markerer seg som en magnetisk, samlende biskop.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Karl Øyvind Jordell

176 innlegg  115 kommentarer

Med sikte på fremtidig bispegjerning søkes prost med avvik

Publisert rundt 2 år siden

I anledning innlegget fra Åste Dokka tillater jeg meg å legge ut et innlegg fra i fjor vår, i utdrag:

Det som står i tittelen,  er ennå ikke Kirkerådets  standardformulering for utlysninger av proste-stillinger, men i lys av  et oppslag i Vårt Land 22. mars bør formuleringen vurderes.

Det er mildt ironisk at de fleste som i Vårt Land uttaler seg om  bispekandidatene i Nidaros (dekan Tønnessen, leder for de Frimodige  Kjøde, rektor Haanes), er helt enige om at kandidatene er for like;  professor Oftestad synes å være mer nyansert.

Selvfølgelig er de like. I alle organisasjoner vil det være slik at  de som gjør karriere, sjelden eller aldri har et sterkt avvikende syn på  organisasjonens kjerneverdier, og som regel rekrutteres innenfra:  Speidergutter tar befalsskolen og blir oberster før de blir generaler,  elever som trives på skolen blir lærere og deretter inspektører før de  blir rektorer; søndagsskolebarn går på MF og blir proster før de blir  biskoper. (I denne sammenheng må de frivillige organisasjonene regnes  som kvasi-prostier, og Det lutherske verdensforbund som et litt over  middels tungrodd prosti.) Her kan jeg for en gangs skyld stå åpent fram  som prof dr philos og bekjenne at jeg har disputert på en avhandling om  sosialisering av voksne, til et yrke, innen en organisasjon. Så dette  vet jeg litt om.

Vil man fremme avvik, må man enten sørge for at aktører utenfra kan  øve innflytelse, slik regjeringen kunne da de utnevnte biskoper, eller  dyrke det fram, for biskopers vedkommende neppe med den utlysning jeg  har foreslått, men gjennom nominasjonsprosessen, som må styres. Den er  for viktig til å overlates fullt ut til bispedømmeråd.

Men det er ikke så mange avvik som man med rimelighet kan nominere  fram. Selv ikke Kjøde er vel så frimodig at han vil ha krav om at det  blant kandidatene skal finnes personer som er mot kvinnelige prester,  eller som nekter å vie fraskilte. Men han ville vel gjerne ha et krav om  at man må nominere minst en som er motstander av vigsel av  likekjønnede. Tønnessen vil nok at det skal være minst en som har  utdanning fra TF; det kan modereres som et krav om kandidatene skal være  fra minst to læresteder. Andre kan ville at minst en kandidat skal  være, om ikke professor, så i hvert fall ha doktorgrad.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 787 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 640 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 597 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 553 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere