Verdidebatt

Lærende grønn kirke

En sterk og tydelig kirke kan bli den viktigste stemmen av alle framover, når det gjelder skaperverk og menneskeverd.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Professor Hans Morten Haugen ved VID vitenskapelig høyskole gir i Vårt Land 1. juni, kommentarer til spørsmål jeg stilte i samme avis den 23. mai. Tematikken dreier seg om samspillet mellom relevante forskningsmiljøer og framveksten av grønne menigheter i Norge.

Spesielt etterlyste jeg informasjon om og hvordan studenter og lærere ved institusjoner som MF, VID og TF involverer seg i lokale/ regionale prosesser som pågår knyttet til det nevnte temaet. Prorektor Kjetil Fretheim ved MF har tidligere gitt svar til meg (29. mai), og nå altså respons også fra VID ved deg, Hans Morten Haugen. Dette er svært positivt!

Positiv sammenheng. 

I ditt innlegg henviser du til undersøkelse om en påvist positiv sammenheng mellom diakoners innsats og etablering av grønne menigheter. Du forteller også om egen rolle som leder av Ressursgruppe for Grønn kirke i Oslo, Bærum og Asker, herunder hvordan prostier yter hjelp til ansatte og frivillige på lokalt nivå. Da faller det naturlig å fortelle at lignende ting skjer også på «sørsiden av Oslo». Takket være et aktivt prosti ved prosten (og noe forarbeid fra andre også), fikk vi i Søndre Follo prosti på plass en egen prostidiakon fra 2016. Fra siste årsskifte ble det etablert et eget Grønt prostiutvalg med medlemmer fra fire involverte fellesrådsområder og hvor jeg selv er utvalgets leder. Med din fagbakgrunn og lange fartstid i ressursgruppa du nevner, er du velkommen til å dele din kunnskap og erfaring også med «sørsiden» av Oslo!

Jeg legger til at i vår prostigruppe ønsker vi å bygge opp miljøsaken – ikke som et snevert klima/CO2-tema, men ved å la En kirke for bærekraftig utvikling (BU) være visjonen vi arbeider etter. Inspirert av litteratur om miljølæring kan våre behov uttrykkes slik:

1. Kunnskap om BU. Dette er et høyst tverrfaglig temaområde som ikke lar seg plassere innenfor ett fag (miljøfag, diakonifag eller teologi), men på tvers av disse. Vi har et miljøuniversitet liggende midt i prostiet (NMBU), men kontakt mot teologi- og diakoniinstitusjonene er selvfølgelig svært ønskelig.

2. Engasjement for BU. Det kan dreie seg om å oppøve kompetanse, individuelt og kollektivt, til kreativ handling, kritisk tenkning, samarbeid, tro og håp. Ødeleggelse av artsmangfoldet og omfanget av klimaflyktninger er eksempler på formidable utfordringer som ligger foran oss.

3. Endring som BU. Her er fokuset rettet mot såkalt transformativ læring i egen virksomhet. Man arbeider gjerne i fellesskap med en konkret artefakt som for eksempel grønn kirkes «miljøplakat», eller konseptet «Miljøledelse i praksis» som del av en Miljøfyrtårnsertifisering. Poenget er bred deltakelse og endring av praksis.

Den viktigste stemmen. 

Tiden er inne for nye samarbeidsformer også innad i kirken – mellom nivåer og ulike fagområder. En sterk og tydelig kirke kan bli den viktigste stemmen av alle framover, når det gjelder skaperverk og menneskeverd.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt