Verdidebatt

En «ny» erfaringsteologi?

Hvis all teologi blir erfaringsteologi, vrir en seg i realiteten unna sannhetsspørsmålene

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I teologien legges det i dag stor vekt på menneskelig erfaring. Det innebærer at religiøse opplevelser og allmenn livsinnsikt tillegges stor betydning som kunnskapskilde i teologisk refleksjon.

Menneskers opplevelser. 

På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet vokste det fram en erfaringsteologi som i særlig grad hentet sitt stoff fra menneskers opplevelser av troen på Gud.

De senere år, ikke minst fra 1970-årene av, har det blitt mer og mer vanlig i teologien å gjøre bruk av allmenne erfaringer fra kulturen og samfunnslivet. Det kan dreie seg om kjennskap til krig, fattigdom, undertrykkelse, lidelse og sykdom. Men også de raske endringene i kulturmønsteret, blant annet i synet på relasjoner mellom mennesker, stiller oss overfor nye utfordringer. Vi øyner knapt hvordan den teknologiske og elektroniske revolusjonen forandrer oss. Hva har erfaringer av denne art å tilføre teologien?

I min studietid i annen halvdel av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene var den systematiske teologi ved begge de teologiske fakultetene i Oslo preget av nyortodoksien med den sveitsiske teologen Karl Barth som kronvitne. Det gjaldt å lytte til Guds Ord, som vi kjenner gjennom Bibelen, og som først og fremst formidles gjennom forkynnelsen.

For subjektiv. 

Ved Menighetsfakultetet kom dette tydeligst til uttrykk ved Leiv Aalens kritikk av Ole Hallesbys erfaringsteologi. Aalen mente at den var for subjektiv. Men i sitt fromhetsliv la Aalen stor vekt på egne erfaringer fra troslivet. Sett i forhold til at den menneskelige erfaringen nærmest fordunstet i hans troslære, kunne dette fortone seg paradoksalt. Hvordan kunne troserfaringen være sakssvarende i fromhetslivet, men en trussel i dogmatikken?

Det var vanskelig å slå seg til ro med en slik avstand og spenning mellom det åpenbarte Guds Ord og menneskers hverdagsproblemer. Det som for meg førte fram til en mer positiv forståelse av forholdet mellom åpenbaring og erfaring var (1) møtet med praktisk teologi for kirkelig tjeneste og (2) arbeidet med etikken, spesielt sosialetikken. Det ble tydeligere og tydeligere at praktisk-teologiske fag som prekenlære, pastorallære, sjelesorg, religionspsykologi, liturgikk og hymnologi ikke kan drives seriøst uten dyp innsikt i menneskelig livserfaring.

Menneskelig erfaring. 

Og da Tor Aukrusts bøker om sosialetikk kom ut i midten av 1960-årene, ble det til fulle klart at etikken er breddfull av menneskelig erfaring. Aukrust pekte på situasjonsanalysens betydning i sosialetikken, men uten å underslå at de avgjørende kriteriene for bedømmelsen av rett og urett må være bibelsk forankret. Han viste hvordan allmenn innsikt og kunnskap kan belyses ut fra spesifikke teologiske kriterier. Dette perspektivet kom også tydelig til uttrykk i andre teologiske fag – ikke minst i religionspedagogikk og i misjons-vitenskap og økumenikk. I debatten den gang ble det samtidig påpekt at det viktige og vanskelige forholdet mellom åpenbaring og erfaring også er en nødvendig spørsmålsstilling i dogmatikken.

Når enkelte i dag slår til lyd for at all teologi er erfaringsteologi, kan det være et tegn på at det teologien befatter seg med, er menneskers refleksjoner i møtet med det kristne budskapet. Hvis en rendyrker dette perspektivet, står teologien i fare for å bli en samling personlige vitnesbyrd om hva en har sett og hørt i kristendommen. Det gir en subjektiv forståelse av kristen tro. På sett og vis er en slik teologi en ny variant av 1800-tallets erfaringsteologi, men med den forskjell at det i dag legges langt større vekt på bredden og allsidigheten i erfaringene enn tilfellet var i teologien som kretset om omvendelseserfaringen.

Grunn til ettertanke. 

Hvis all teologi blir erfaringsteologi, vrir en seg i realiteten unna sannhetsspørsmålene. Det gir grunn til ettertanke. Vi kommer ikke unna spørsmål som: Er det sant at Gud er til? Er det sant at Jesus Kristus kom til verden for å frelse oss? Er det sant at han lever og er nærværende i Ordet og i sakramentene? En kan selvfølgelig reflektere over hvordan spørsmål av denne art oppleves og stimulerer troserfaringen. Men det er ikke nok for dem som forbereder seg til prestetjenesten. Det er heller ikke tilstrekkelig for folk som sliter med å finne et ankerfeste for sin tro. Vi må våge å svare på spørsmålet om kristendommens Gud er en sann Gud. Samtidig gjelder det å fortolke og formidle dette budskapet i dagens situasjon – en prosess der våre ord og bilder og vår forståelse av historien og samtiden er preget av mange slags erfaringer.

Når apostelen Paulus skriver om «det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte», taler han om et mysterium som Gud har åpenbart for oss ved sin Ånd (Jes 64,3; 1 Kor 2,9). En avgjørende hendelse i dette mysteriet er Kristi oppstandelse fra de døde. Paulus utfordrer oss når han sier: «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt.» (1 Kor 15,14). Da er også vår tro tom, og vi står som falske vitner om Gud. For apostelen står og faller den kristne tro med erkjennelsen av at Kristus har overvunnet døden.

Finnes trospostulater. 

Den som tenker som Paulus og lar det komme tydelig til syne i sin teologi, vil måtte redegjøre for de trospostulater en da går ut fra. Det gjelder å være ærlig og vedstå seg at det i kristendommen finnes trospostulater – forankret i åpenbaringen – som ikke lar seg vitenskapelig etterprøves, og som ikke kan erfares. Men det fritar ingen fra å argumentere for at de trosforutsetninger en legger til grunn, virkelig har sitt feste i den bibelske åpenbaring.

Som eksempel kan vi ta holdningen til inkarnasjonen: at Guds Sønn ble født inn i verden for å åpne veien til frelse for oss mennesker. I kristendommen er denne hendelsen unik og avgjørende. Våger vi å fastholde den som sann? Den som sier ja til dette spørsmålet, har gått ut over erfaringsteologiens rekkevidde.

Trykket i Vårt land 6. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt