Ole Jakob Filtvedt

5

Ulike veier for ulike personer

En del vil nok faktisk, som Dokka, oppleve det akademiske systemet som et fengsel. Og da er det til det beste for alle at de rømmer. Men det trenger faktisk ikke å bety at det er noe galt med systemet

Publisert: 5. jun 2018

Åste Dokka svarer på min kronikk («Å skrive for å lære», VL 28.mai), med å understreke at det er andre ting enn det akademiske systemet som har formet henne som skribent, samtidig som hun gjentar at tellekantsystemet motvirker kreativitet, både språklig og innholdsmessig («Var det tellekantsystemet som formet meg», VL 30. mai). Dokkas svar gir meg anledning til å komme med en presisering. 

Veldig mange som tar en teologisk doktorgrad ender opp med å jobbe som noe annet enn forskere. Og det trenger ikke å være noen tragedie for verken samfunnet, kirken eller den det gjelder. En doktorgrad kan gi verdifull ballast og kompetanse, også for folk som skal drive med noe annet enn å forske – og faktisk også for den som synes det å skrive avhandlingen var en lidelse fra a til å. Det virker som om jeg og Dokka er enige om akkurat dette. 

Når det gjelder dem som har tenkt å bli noe annet enn forskere, er jeg helt med på at det å skrive masse internasjonale og spesialiserte fagartikler neppe er den beste måten å bruke tid, talent og ressurser på. Disse skal nok heller bruke erfaringene og kompetansen de fikk innenfor akademia til å formidle teologi på andre måter. Men, og her er vi kanskje uenige – jeg tror de av oss som gjerne ønsker å forbli innenfor akademia i forskerstillinger har veldig godt av å skrive spesialiserte fagartikler og bøker, og at det vil gjøre oss til bedre forskere, formidlere, undervisere og veiledere. Og, som jeg også har understreket i tråden under mitt innlegg på verdidebatt.no, det er slett ikke sikkert at forskere blir dårligere til å formidle og popularisere teologi av at de også bruker tid på å skrive for fagfeller. 

Så tror jeg bare vi får ta til etterretning at vi sitter igjen med veldig ulike opplevelser av hvorvidt det er stimulerende eller hemmende å skrive tekster som skal vurderes av fagfeller. Dokka opplever at hun blir tvunget til å gjenta etablerte sannheter, og til å temme sin djervhet. Jeg opplever meg utfordret til å forsøke å formulere noe nytt, og til å si dette på en litt modigere måte enn jeg ellers ville våget. Det er ikke opplagt at det finnes noen fasit her. Det kan like gjerne være slik at ulike personer har ulike kreative prosesser og trives med å skrive ulike type tekster. 

En del vil nok faktisk, som Dokka, oppleve det akademiske systemet som et fengsel. Og da er det til det beste for alle at de rømmer. Men det trenger faktisk ikke å bety at det er noe galt med systemet. De aller færreste skal jo bli fastboende innenfor det akademiske systemet. De fleste bør og skal gjøre noe helt annet. Det gjelder også mange av dem som har en doktorgrad. Derfor er bare fint at det finnes ulike veier for ulike personer

Trykket i Vårt land 4. juni 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3285 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
10 dager siden / 1215 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1057 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
16 dager siden / 876 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
8 dager siden / 803 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
8 dager siden / 617 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
20 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere