Kommentar

Sulten og stolt

For meg var fasten min moralske dannelse. Nå vil Frp forby barn under 18 år å faste på religiøse høytider fordi foreldrene angivelig utsetter dem for omsorgssvikt.

– Hvis du blir sulten, så spiser du en brødskive.

Det var den enkle, prosaiske beskjeden jeg fikk av foreldrene mine første gang jeg skulle faste under den jødiske høytiden Yom Kippur. Jeg var 12 år og hadde feiret min Bat mitzva bare et par måneder tidligere. Ifølge jødisk tradisjon var jeg nå religiøst myndig og kunne overholde de jødiske forpliktelsene som voksne er pålagt.

Selvransakelse

En av pliktene er å avstå fra mat og drikke gjennom et helt døgn under forsoningsdagen Yom Kippur. Det er den helligste og mest alvorstunge dagen i det jødiske året. Døgnet brukes til å angre sine synder overfor Gud, og ikke minst, be om tilgivelse fra de man har gjort vondt i året som gikk.

Yom Kippur er ingen feiring, men en selvransakelse. Det er en anledning til å reflektere over hvem du ønsker å være, og om dine gjerninger gjenspeiler dette. Du skal ikke distraheres av det som gir deg en følelse av velvære. Derfor faster man.

Omsorgssvikt

For to uker siden uttalte stortingsrepresentant for Frp, Åshild Bruun-Gundersen, at foreldre som lar barna sine faste utsetter dem for omsorgssvikt. Hun vil forby barn under 18 år å faste på religiøse høytider.

Utspillet kom i forbindelse med den islamske høytiden ramadan, som i denne stund markeres av millioner av muslimer verden over. Under ramadan faster muslimer fra soloppgang til solnedgang i en måned. Fasten er et uttrykk for indre renselse. Den troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse.

Det er vanlig at muslimer begynner å faste under ramadan i puberteten. Bruun-Gundersen mener altså at dette er omsorgssvikt. Hun peker på at barna kan bli dehydrerte og utvikle helsemessige skader, og sidestiller fasten med kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. På spørsmål fra Vårt Land om hun mener det samme forbudet skal gjelde jøder i Norge, er svaret ja.

Ned i søla

Frp-utspillet er nok et eksempel på hvordan partiet trekker enhver religiøs praksis som ikke er en del av den kristne kulturarven ned i søla og tramper på dem. Bruun-Gundersen får det til å virke som hele ramadan-feiringen er en eneste stor oppvisning i sosial kontroll, tvang og misbruk, og drar like gjerne fasteritualer hos andre religiøse minoriteter med seg i ligningen.

For nordmenn som ikke har mye kunnskap om disse høytidene, kan et så bombastisk og alarmerende utspill nesten virke fornuftig. Det er vel bare på sin plass å forby barnemishandling?

Moralsk dannelse

Å begynne å faste var et av mine stolteste jødiske øyeblikk. Jeg hadde fått tillit av mine foreldre og av den jødiske tradisjonen til at jeg var stor nok til å stå moralsk ansvarlig for gjerningene mine. Det var en oppgave jeg tok med stort alvor. En av tingene vi barna som fastet ble oppfordret til, var å si unnskyld til dem vi hadde gjort noe galt mot. Jeg husker godt at jeg dro ei venninne til meg i skolegården og sa jeg var lei for den gangen hun ikke fikk være med å leke. Hun satte pris på unnskyldningen. Jeg lærte å gjøre opp for meg.

Yom Kippur fungerte slik sett som en moralsk dannelse. Fasten var en sentral del av hele forsoningsritualet. Den tomme magen gjorde meg bevisst og klartenkt. Jeg var sulten og stolt av det.

På samme vis er ramadan for muslimer en tid der fokuset flyttes fra den verdslige, selvopptatte hverdagen over til ettertanken og barmhjertigheten. Det er en fantastisk ting at ungdom blir invitert med inn i dette, og et strålende eksempel på at islam er langt mer enn terror og tvang.

Barbarer

Vi skal ikke bagatellisere de som forteller om et faste-press i muslimske miljøer. Det er opplevelser norske muslimer selv har pekt på. Som samfunn er det vår oppgave å støtte de som lever med sosiale tvangstrøyer.

Men vi må huske at de aller fleste foreldre er vanlige folk med sunn fornuft. Da jeg som tolvåring fikk lov til å begynne å faste, var det ingen som faktisk forventet at jeg skulle gå et døgn uten vann og mat hvis det ble for tungt for meg. Foreldrene mine lot meg faste det jeg klarte, og spurte jevnlig om jeg trengte et glass vann og en brødskive.

Jeg vil anta muslimske foreldre er likedan. Når Frp nok en gang serverer så unyanserte og aggressive påstander om religiøse minoriteter, så forsterker de et bilde som mange har av muslimer, og også jøder, som barbarer.

Faste, fordypelse og forsoning kunne kanskje gjort partiet godt.

Denne kommentaren sto på trykk torsdag 7. juni. 

Foto: Muhammed Muheisen/Scanpix

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar