Lov å være romantisk

Skal landet gro igjen? Det er et velbrukt retorisk spørsmål i norsk landbruksdebatt. I diskusjonen om norske verdier og norsk kulturarv vil mange si seg enige i at det særegne kulturlandskapet er noe av det ypperste vi har. Tanken på at det gror igjen, er skremmende, kanskje litt klaustrofobisk.

Det er grunn til å være stolt over kulturlandskapet. Ikke bare fordi det appellerer til skjønnhetstrangen vår, men også fordi det opprettholder det biologiske mangfoldet. Men moderniseringen har skapt enorme endringer i norsk landbruk. Bare siden 1960 er 160.000 gårder lagt ned her i landet.

Oskar Puschmann har reist landet rundt og fotografert endringer i kulturlandskapet de seneste 25 årene. Han er landskapsgeograf ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), og på NRK i går advarte han mot at det kulturlandskapet vi setter så høyt, er i ferd med å forsvinne.

Puschmann kritiserer blant annet regjeringen for å tenke på landbruk – og ikke landskap, som NRK skriver. Han sammenlikner det med et speilegg: Den intensivt drevne bruken av eng og åker, altså sentret av gårdsdriften, er eggeplommen. Mens eggehviten betegner småbeitene utenfor. Endringene i jordbruket gjør at bøndene blir mer opptatt av «eggeplommen», men det er i eggehviten naturmangfoldet ivaretas.

«Det flotte med det norske jordbruket, er at det er en symbiose mellom det å produsere mat, å ta vare på naturkvaliteter og ta vare på kulturminner», sier Puschmann til NRK. Det ligger altså en helhetlig tankegang til grunn, basert på vissheten om jordbruk handler om mer enn kun å produsere matvarer for et marked – selv om dette selvsagt er en viktig del av det. Bonden er ikke bare en matvareprodusent, men også en forvalter og foredler av jorda.

Puschmann foreslår å få dyrene ut på beite igjen. Det kan også gjøre oss mindre avhengige av importert kraftfôr. Selv om konsekvensen kunne medført en noe lavere produktivitet, mener vi at den helhetlige tenkemåten er viktig. Agronom Siri Helle avsluttet debattboka Skal landet gro att? fra 2015 med følgende erklæring: «Vi skal tillate oss å vere bittelitt romantiske kring matproduksjonen vår. Fordi det finst ikkje noko vakrare, vanskelegare og viktigare enn å produsere mat på den rette måten.»

Trykket i Vårt land 5. juni 2018