Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Å løfte seg selv etter håret

Påstanden om at vitenskap på en eller annen måte gjør religion overflødig, røper en hel del om tiden vi lever i.

Publisert: 4. jun 2018  /  667 visninger.

I FORRIGE UKE omtalte vi den nye Pew Research-rapporten «Being Christian in Western Europe». Vi fokuserte på den nasjonale selvtilfredsheten, men det stanset ikke der. Rapporten kunne også dokumentere en påfallende høy grad av det vi med et fint ord kan kalle epistemologisk selvtilfredshet: Forestillingen om at det kun finnes én disiplin for sannhetssøken, og at denne disiplinen er (natur-)vitenskapen.

Riv ruskende gal. Mer enn fire av ti nordmenn (42 prosent) ga sin tilslutning til påstanden om at «vitenskap gjør religion overflødig» («science makes religion unnecessary»). Blant dem uten religiøs tilknytning («religiously unaffiliated») lå scoren enda høyere, på 69 prosent. Syv av ti.

Påstanden om at vitenskap på en eller annen måte gjør religion overflødig, røper en hel del om tiden vi lever i. Ikke bare er den riv ruskende gal, en kategorifeil på linje med å si at privatbilismen gjør ballett overflødig.

Og ikke bare blottstiller den at folk flest her til lands snart ikke lenger vet hva religion egentlig er for noe.

Aller mest avslørende er den fordi den peker mot et stadig mer utbredt vitenskapssyn, gjerne kalt scientisme, der vitenskapen ikke bare tilkjennegis makten over det som kan beskrives (det som er), men også over våre vyer og normative overveielser (det som bør være).

En brysom brannmur. En av disse scientistene, som ikke finner seg i at vitenskapen må stå på sidelinjen i moralske og eksistensielle spørsmål, er Sam Harris. I boken The Moral Landscape (2010) gjør han et iherdig forsøk på å bryte ned barrieren mellom er og bør, som han betegner som en brysom og unødvendig «firewall between facts and values». Nå skal rett velle fram, på den naturvitenskapelige metodes premisser!

Om han lykkes? Nei, for det finnes naturligvis ikke noe sånt som verifiserbare verdier. Ingen verdier kan utledes av fysikkens lover. Og ingen ingeniør i verden kan bygge bro mellom er og bør. De to har hver sin logikk og er pent nødt til å undersøkes innenfor hver sine kunnskapsregimer.

Ikke desto mindre viser den nye Pew Research-rapporten at det er Harris som spiller på lag tidsånden. Stadig færre minnes David Humes regel om at: «vitenskapene er renere jo mindre de tematiserer verdier, og verdiene er renere jo mindre de har med vitenskapene å gjøre». Og stadig flere bekjenner seg til troen på vitenskapens allmakt – at det ikke er den ting den ikke kan gjøre for oss.

Til knes i metafysikk. I Stephen Pinkers siste bok, Enlightenment Now (2018), tilkjennegis den attpåtil jurisdiksjonen over våre håp og lengsler. Vitenskapen er ikke bare en disiplin for å finne ut av verdens hvordan; dens iboende forsyn vil gi menneskeheten svar på sine dypeste hvorfor, lover Pinker. Den som setter sin lit til vitenskapen og fornuften («science and reason»), vil leve lenge i landet og synge med på historiens stigende melodier.

Pinkers lovprisning viser hvordan også vitenskapen er nedsyltet i mytologier. Den har, som verdens mest omtalte professor om dagen, Jordan B. Peterson, terper på, dype strukturelle forutsetninger (Maps of Meaning, 1999). Disse kan vi kalle mytologier. Ikke i negativ forstand, som usanne forestillinger; men mytologi i betydningen «overordnet fortelling om hvordan verden henger sammen».

Da vitenskapen oppsto – på et tidspunkt i historien og på et sted i verden – skyldtes det nettopp denne overbygningen. En reisverk av mytologier som i seg selv ikke er vitenskapelige eller «evidensbaserte». For det går som kjent ikke an å løfte seg selv etter håret. Slik Harris må over bekken og ut av vitenskapen når han skal grunngi sine moralske standpunkter, må vitenskapen ut av seg selv for å finne sin egen begrunnelse. Svaret på hvorfor vi skal drive med naturvitenskap finnes ikke innenfor naturvitenskapen.

Myte i vitenskapen. Dette er vitenskapens iboende spenning, som den franske lingvisten Claude Lévi-Strauss har oppsummert slik: «Slik det er en dose opplysning i myten, er det også en dose myte i vitenskapen. Vitenskapen fjernet ikke verdens fortryllende aura, men innlemmet denne i seg selv.»

Hvilket gir oss enda en grunn til å riste litt oppgitt på hodet over spørsmålet til Pew Research Center. At vitenskapens triumfer gjør andre disipliner for sannhetssøken overflødige, sa du? Om noe er vitenskapens suksess den beste attesten Vestens mytologier kunne fått. Det var nettopp disse som la grunnlaget for vitenskapen til å begynne med.

Eller som Albert Einstein kanskje ville svart, om det var han som fikk en telefon fra Pew Research Center: «Vitenskap uten religion er lam, og religion uten vitenskap er blind.»

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Bra for kirken

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
ikke bare blottstiller den at folk flest her til lands snart ikke lenger vet hva religion egentlig er for noe

Undersøkelser og statistikk kan brukes til mye. Det kommer an på hvordan den leses. Om vi velger å bli tungsindig og pessimistiske, eller om vi lar oss utfordre og bruke den til noe konstruktivt.

Hele seks av ti nordmenn mener at vitenskap IKKE gjør religion overflødig. Og selv blant de som er uten religiøs tilknytning, mener tre av ti at vitenskapen ikke gjør religion overflødig. Hurra!!

Dette burde være inspirerende for mange av oss – og kanskje spesielt for kirken.

Vitenskapelige undersøkelser og statistikk er imidlertid nøkterne greier. De må derfor også leses nøkternt. Det som er viktig, i spørsmål om holdninger, er trender. Det er en trend at stadig flere setter større lit til vitenskapen enn til religion – selv når de differensieres. Altså at de ikke kan sammenlignes, slik det er godt gjort rede for i innlegget.

Når trendene går i en slik retning, bør det ringe varselsklokker i kirkene. Og da gjelder det ikke å bli tungsindig eller defensiv. Tvert imot. Dette bør ideelt sett være en trigger til å rette ryggen og å brette opp skjorteermene. Her må noe gjøres, og det skal vi!

Men dette er altså "ideelt sett". Det ser dessverre ut til at kirken ikke forstår denne delen av sin oppgave. Det pludres i veg med indentitære postulater og markører, mens altså "folk flest her til lands snart ikke lenger vet hva religion egentlig er for noe".

Det er her kirkens oppgave ligger – nå og til alle tider. Det å forkynne og opplyse folk om "hva religion egentlig er for noe" og hva godt dette kan gjøre for folk – og som altså vitenskapen ikke kan gi dem.

Måtte kirken igjen bli kirke.

3 liker  
Kommentar #2

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Påstanden om at vitenskap på en eller annen måte gjør religion overflødig, røper en hel del om tiden vi lever i. Ikke bare er den riv ruskende gal, en kategorifeil på linje med å si at privatbilismen gjør ballett overflødig.

Og ikke bare blottstiller den at folk flest her til lands snart ikke lenger vet hva religion egentlig er for noe.

Aller mest avslørende er den fordi den peker mot et stadig mer utbredt vitenskapssyn, gjerne kalt scientisme, der vitenskapen ikke bare tilkjennegis makten over det som kan beskrives (det som er), men også over våre vyer og normative overveielser (det som bør være).

Det folk har svart på er om vitenskap gjør religion overflødig i deres liv. Folk uttaler seg ikke nødvendigvis om alle andre og det behøver derfor ikke være scientisme. Og selv om folk mener religion er overflødig betyr ikke det at de mener alle andre kunnskapskilder er overflødige. De spurte vel ikke om vitenskapen gjorde kunsten eller moralen overflødige. 

Påstanden om at folk velger bort religion fordi de ikke vet hva det er kan trygt legges bort. Undersøkelser viser at ikke-troende ofte vet mer om religion enn troende. 

At folk i Norge velger bort religion er ikke rart når Den Norske Kirke stort sett ikke argumenterer med annet enn at de har vært her lenge og at de har stor oppslutning blant folk flest. Til slutt sitter vi igjen med masse folk som stort sett bare er enige om st de er enige med hverandre. 

Hvis kirken mente de hadde noe substansielt å tilby hadde de ikke ødslet bort krefter på å tvinge gjennom skolegudstjenester. 

Når kirken mister makt og privilegier forlater folk den. Det er vel derfor kirken er så glad i nettopp makt og privilegier.

5 liker  
Kommentar #3

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg er langt mer bekymret for tallene som viser at Norge er det landet der flest mener at deres kultur er overlegen hvis de tallene stemmer, Kanskje vi burde vi burde snakke om det i stedet for religiøse vrangforestillinger.

2 liker  
Kommentar #4

Egil Andre Gjerde

4 innlegg  210 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Rapporten kunne også dokumentere en påfallende høy grad av det vi med et fint ord kan kalle epistemologisk selvtilfredshet: Forestillingen om at det kun finnes én disiplin for sannhetssøken, og at denne disiplinen er (natur-)vitenskapen.

Naturvitenskapen kan ikke forklare den frie viljen eller objektiv moral. Jeg lurer på hvorfor dette livssynet har blitt så populært, jeg synes ihvertfall argumentene mot naturalismen er sterke. I en verden av kun molekyler, finnes ikke "ondt"  eller "godt",  mening eksisterer ikke. I prinsippet vil det ikke være noen forskjell mellom liv og ikke-liv, "deg"  eller "meg",  alt er determinert og ingen fri vilje, alle ville være bevisstløse roboter,  skam og skyldfølelse vil være meningsløse følelser.

Men når jeg hjelper andre så er det meningsfylt, ikke meningsløst. Følelsene mine er verdifulle, og jeg vet at det finnes rett og galt, jeg er en moralsk aktør, ikke en bevisstløs samling molekyler. 

Kanskje vi trenger religion likevel. 

1 liker  
Kommentar #5

Håvard Nyhus

141 innlegg  121 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Det folk har svart på er om vitenskap gjør religion overflødig i deres liv.

Det er fremdeles en kategorifeil. Så har du rett i at alle som gir sin tilslutning til påstanden ikke nødvendigvis er scientister per se. Derfor var jeg nøye med ordvalget og skrev at tallene "peker mot" et stadig mer utbredt vitenskapssyn. 

Til sist så er det ikke umiddelbart klart for meg hva dette har med skolegudstjenestedebatten å gjøre.

1 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Til sist så er det ikke umiddelbart klart for meg hva dette har med skolegudstjenestedebatten å gjøre.

Jeg tror han bare veldig raskt tok steget frem til meta-delen av debatten. Diskusjon rundt det velkjente man kan er alltid mer kjærkomment enn nye emner. 

2 liker  
Kommentar #7

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

"Opium" er kristendom for folket

Publisert rundt 1 år siden

Marx hadde en teori om kristendommen. Nå er den snudd på hodet og alle steiner er veltet. Påstanden holder ikke mål. Hvor kommer tro, tillit, håp, uskyld, åpenhet barmhjertighet, samarbeid og kjærlighet fra? 

1 liker  
Kommentar #8

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Når kirken mister makt og privilegier forlater folk den. Det er vel derfor kirken er så glad i nettopp makt og privilegier.

Når kirken mister sitt sentrale innhold, byttet ut med politikk og moderne vitenskapelig forståelse av mennesket som vesen, forlater folk den.

2 liker  
Kommentar #9

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Egil Andre Gjerde. Gå til den siterte teksten.

Men når jeg hjelper andre så er det meningsfylt, ikke meningsløst. Følelsene mine er verdifulle, og jeg vet at det finnes rett og galt, jeg er en moralsk aktør, ikke en bevisstløs samling molekyler. 

Kanskje vi trenger religion likevel. 

Alt dette makter de å besvare med evolusjon - den nye religionen.

Kommentar #10

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er langt mer bekymret for tallene som viser at Norge er det landet der flest mener at deres kultur er overlegen hvis de tallene stemmer, Kanskje vi burde vi burde snakke om det i stedet for religiøse vrangforestillinger.

Hva med vitenskapelige vrangforestillinger som kulturfenomen?

2 liker  
Kommentar #11

Håkon Carsten Pedersen

8 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Vitenskapens grunnleggende styrke er dens krav til falsifiserbarhet, altså ikke alene verifiserbarhet. Religionenes sannhetskriterium er samsvar, koherens, og ikke det strenge kravet til "korrespondanse". Dens begrensning er naturligvis også, som forfatteren ganske riktig påpeker, at vitenskapen ikke er normativ..Ut over det naturalistiske utgangspunkt at "smerte er intrinsikalt ondt, og lykke intrinsikalt godt", og at dette gjelder alle.   


Kommentar #12

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Det er mulig det ligger en viss kategorifeil i spørsmålet her, men det kan vi ikke klandre respondentene for. Jeg mener religion er overflødig for meg, men ikke bare på grunn av vitenskap. Det var ikke først og fremst vitenskap som fikk meg til å velge bort religion og jeg har siden da skiftet syn på vitenskap flere ganger uten å skifte syn på religion. Så hva skulle jeg svart her? Jeg setter definitivt vitenskap høyere enn religion, slik sett er det naturlig å svare ja på spørsmålet. Men det er ikke helt det de spør om. Samtidig vil det være litt misvisende å svare nei og dermed få det til å se ut som om jeg er en religiøs person. 

Jeg er heller ikke særlig begeistret for Harris, Pinker og Peterson. Vi kan gjerne drøfte dem, men jeg kan ikke se at denne spørreundersøkelsen sier noe om befolkningens holdning til dem. Jeg synes derfor det er rart å beskylde deler av befolkningen for epistemologisk selvtilfredshet og slå dem i hartkorn med nevnte personer.

1 liker  
Kommentar #13

Håvard Nyhus

141 innlegg  121 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg setter definitivt vitenskap høyere enn religion,

Dette er samme kategorifeil på ny. De to befinner seg ganske enkelt ikke på samme skala, og kan således ikke rangeres. Like lite som "ballett" kan plasseres over eller under "forbrenningsmotoren". Dette klandrer jeg nettopp respondendtene for. Det er ikke spørsmålet det er noe galt med. Spørsmålet er om noe godt - fordi det er så avslørende. 

Så har jeg ikke skrevet noe negativt om Peterson (i denne omgang). Tvert om bruker jeg ham som sannhetsvitne. 

Kommentar #14

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror han bare veldig raskt tok steget frem til meta-delen av debatten. Diskusjon rundt det velkjente man kan er alltid mer kjærkomment enn nye emner. 

Spar deg å spekulere i mine motiver. Poenget mitt var at kirken liker godt å predike for barn som ikke er i posisjon til å si nei på egenhånd. Det er et tegn på at det ikke står så bra til i den kirken og at religion er på vikende front.

Kommentar #15

Oddbjørn Johannessen

186 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke spørsmålet det er noe galt med. Spørsmålet er om noe godt - fordi det er så avslørende. 

Jeg synes ikke slike enten-eller-spørsmål er gode, fordi de ikke gir rom for nyanser.  Hadde jeg selv fått et slikt spørsmål, hadde jeg hatt problemer med å svare.  Den kategorifeilen jeg oppfatter at du anklager respondentene for å begå, legger jo selve spørsmålsformuleringen opp til.

1 liker  
Kommentar #16

Roger Christensen

6 innlegg  708 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.

Dette er samme kategorifeil på ny. De to befinner seg ganske enkelt ikke på samme skala, og kan således ikke rangeres. Like lite som "ballett" kan plasseres over eller under "forbrenningsmotoren". Dette klandrer jeg nettopp respondendtene for. Det er ikke spørsmålet det er noe galt med. Spørsmålet er om noe godt - fordi det er så avslørende. 

Så har jeg ikke skrevet noe negativt om Peterson (i denne omgang). Tvert om bruker jeg ham som sannhetsvitne. 

Jeg gjenga deg feil om Jordan Peterson, beklager det. 

I den undersøkelsen var det ikke bare ja og nei, det var helt eller i hovedsak enig eller uenig i diverse påstander. Prosentene er summen av de to svarene med enighet, alle er ikke nødvendigvis helt kategoriske. 

Jeg er også bekymret for den voksende scientismen. Når du nevner Pinker er det verste med ham at han tilsynelatende tror han kan gjøre politikk overflødig (selv om han er full av politiske postulater). Nylig leste jeg (i Klassekampen av alle steder) en kronikk der motstand mot kjernekraft ble fremstilt som anti-vitenskapelig, Jeg er også bekymret for manglende historisk kunnskap, forflatning av kulturlivet og andre ting som naturvitenskapen ikke kan løse for oss. Dessuten er det en overproduksjon av populærvitenskapelige bøker som ikke nødvendigvis gjør oss noe klokere i vitenskapelige spørsmål, men har blitt slikt man må lese for å være «med i tiden». I noen kretser. 

Noen har altså synspunkter jeg ikke liker, men jeg vet ikke hvor mange. Undersøkelsen spør ikke om naturvitenskapen er viktigere enn kunst for eksempel. Og jeg er fortsatt grunnleggende positivt innstilt til vitenskap og svært kritisk til de religionene vi hører mest om. 

Jeg kan ikke se at det er en fullstendig kategorifeil. Begge deler eksisterer i nedskrevet form, diskuteres offentlig og forsøker å svare på helt sentrale spørsmål i tilværelsen: Hvordan oppstod universet, hva er likheter og forskjeller mellom mennesker og dyr, hvordan virker bevisstheten m.m. Så lenge vi ser kreasjonistiske skoler dukke opp både her og der kan jeg ikke se at det er en kategorifeil å sammenligne religion og vitenskap. Og hvorfor er påstanden om at en mann gjenoppstod etter tre dager så oppsiktsvekkende? Fordi vår allmenne kunnskap tilsier at det i utgangspunktet  skal være umulig. Det kan vi vel være enige om enten vi tror på den historien eller ikke? Menneskets oppsamlede kunnskap tilsa at folk ikke kunne oppstå fra de døde. Derfor er det så avgjørende om vi tror at det skjedde med Jesus eller ikke. Det er det samme med sjamanisme. Det hadde ikke vært noe stort vesen rundt det hvis det var allment akseptert og etterprøvd at avdøde liker å kommuniserte med oss og alle kunne lære seg det. Tro og viten møtes ofte i de samme spørsmålene.

Det går an å kombinere tro og vitenskap, men de kan komme i konflikter også. Det er ikke få tråder i dette forumet der folk begrunner sin religiøse tro blant annet med det de mener er hull i vitenskapen. 

Det blir i det hele tatt en enorm overdrivelse å si at alle som har svart på en bestemt måte i den undersøkelsen har gjort en kategorifeil. Vi vet heller ikke hvor mange av dem som er scientister. 


Kommentar #17

Håvard Nyhus

141 innlegg  121 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.

Det går an å kombinere tro og vitenskap, men de kan komme i konflikter også. Det er ikke få tråder i dette forumet der folk begrunner sin religiøse tro blant annet med det de mener er hull i vitenskapen. 

Her er vi helt enige! Epistemologiske overskridelser (God of the gaps) er like vanlig andre veien, om ikke vanligere. 

Kommentar #18

Trond Isaksen

0 innlegg  36 kommentarer

Enlightenment Now

Publisert rundt 1 år siden

Har nettopp lest Steven Pinkers "Enlightenment Now" og synes ikke han er så ensidig rettet mot å forklare all framgang med naturviteskap som en kan mistenke ut fra dette. Fra begynnelsen i kapittel 23: "Alt som tillates av naturlovene er oppnåelig bare vi har kunnskapen. - men det er et problem, for med det menes alt i bokstavelig forstand - vaksiner likesom kjemiske våpen, film-strømming like mye som big brother som vil ta deg. For å oppnå fremgang i verden må det finnes noe i tillegg, det som gjør at vi heller vil vaksinere enn å bruke kjemiske våpen". 

Anbefaler boken på det sterkeste, akkurat som Bill Gates! Også religion har bidratt med positiv definering av verdier, så fremt de tilfeldigvis har vært humanistiske og med det bidratt til forbedrede menneskeliv. 

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2236 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 1998 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1615 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1385 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1357 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1272 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1193 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1124 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1114 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere