Aase Marie Holmberg

24

Biskopenes ansvar og dilemma!

Biskop Veiteberg svarer på spørsmål fra avisen Dagen at «svart-hvit tale» om dom, helvete og evig fortapelse har vært skadelig for mange. Hun møter mennesker med helvetesangst og mener det er en del opprydningsarbeid å gjøre i kirken.

Publisert: 3. jun 2018

Trosmessig belastning:

Folkekirkens forkynnelse om fortapelsen, himmel og helvete, et av de mest debatterte temaer i Vårt Land, er i utakt med flere av dens autorative bekjennelsesskrifter. Biskopene har det overordnede ansvar for at forkynnelsen i kirkene er i overensstemmelse med Guds ord og lære. Jeg er ikke i tvil om at en del av innholdet i to av trosartiklene må være en trosmessig belastning for svært mange kristne, ikke minst for kirkens prester og andre ansatte. Mange av dem unngår temaene i frykt for å bli misforstått. Det er svært vanskelig å leve med et Gudsbilde som stenger døra for mennesker som gjerne vil være med på «bryllupsfesten», men som kanskje mangler noe på å være rettroende (konferer lignelsen om de fem brudepikene som manglet olje på lampene sine og derfor ble stengt ute fra festen). Det å lukke døren for disse strider mot hva vi alle mener er riktig. Det blir ikke lett å tro på en kjærlig Gud som er mindre barmhjertig enn oss selv. Det er også merkelig å tro at Gud bare skal åpne porten til sitt rike for dem som har omvendt seg og som tror på Jesus forsoningsdød. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Hans nåde har ingen grenser. Selv om mange mennesker like inn i døden velger å utelukke seg fra Guds kjærlighet, tror jeg de får en ny sjanse på dommens dag, da han kommer tilbake for å dømme levende og døde.

 

Kjent inventar i nytt hus (2011):

En arbeidsgruppe med ovennevnte tittel ble nedsatt av kirken i 2011 for å arbeide med fremtidens kirkeordning. Til tross for at det sies at biskopene har avskaffet helvete, benyttet ikke gruppen seg av sjansen til å gjøre noe med de sentrale bekjennelsesskriftene Augustana og den Atanasianske trosbekjennelse, som er blitt mer kjente, enn noen andre, enda det ikke levnes noen tvil om hvilken skjebne som venter syndere og vantro. De ugudelige skal pines uten ende og gå inn i ilden, mens de som har gjort godt skal gå inn til det evige liv. Lederen for arbeidsgruppen, teologen Trond Bakkevik sa vi ikke behøvde å bry oss så mye om dem (de to trosartiklene.) Dette holder ikke lenger. En prest som ikke følte seg komfortabel med «fortapelseslæren», ba Vårt land spørre biskopene om deres syn. De fleste stilte seg avisende til at alle blir frelst, og mente det å gå fortapt betydde primært «ikke få være i Guds nærhet:» To biskoper delte «Apokatasi tanken», tanken som handler om alle tings gjenopprettelse. Disse biskopene mener alle blir frelst.

En teologisk tilsløring og ingen avklaring:

Jeg er enig med Marcus Borg som sier kirken ikke har tatt et skikkelig oppgjør med helvetesforkynnelsen. Mange av kirkens ledere mener de tradisjonelle fortellingene i Bibelen og noen formuleringer i trosartiklene (som er autorative) om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde. Nå bør bispekollegiet komme med klare uttalelser om hvordan de nevnte trosartikler skal tolkes og forstås. Kanskje folkekirken, i likhet med den romersk katolske kirke, kan klare seg med den Apostoliske og den Nikenske trosbekjennelse?

 Trykket i Vårt land 5. juni 2018

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

15 innlegg  2003 kommentarer

Elsk meg - ellers!

Publisert 10 måneder siden

Om Bibelen er sann og og de som ikke ønsker å omvende seg og ikle seg Jesu dyrekjøpte rettferdighet, ikke kommer inn i Himmelen, men går fortapt, hvilken nytte vil disse menneskene ha av at Biskopene opphever Guds Ord om fortapelse?  Har Biskopene slik makt, vil Gud endre mening?

Evigheten er jo tidløs, kanskje fortapelse er tilintetgjørelse.

Kan kjærlighet tvinge noen til å bli elsket?

Om Guds gode gave og nåde må taes imot i tro, kan Gud tvinge deg til å åpne ditt hjerte for Ham?

Tvang du din ektefelle til å si ja i bryllupet?

Kirken er ikke lenger i stand til å veilede mennesker.  Den har vel aldri vært det, med sine mange gale forståelser av Ordet.

Men begravelser gjør Kirken godt, - pluss mange gode kulturaktiviteter.

2 liker  
Kommentar #2

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Ja, til og med frykte og elske; går det godt sammen? Er man redd og frykter noen, er man bare forknytt og redd. Det blir vanskelig å elske samtidig.

Kommentar #3

Daniel Krussand

15 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Gudsfrykt er nok noe annet enn redsel.  Den er vel knyttet til Guds hellighet og ære.  Vi tilber Ham.  Og vi har respekt, gudsfrykt.  Å elske Gud betinger overgivelse og lydighet.

Jeg tror Gudsfrykt kan kombineres med tillit.   Vi kan frykte eller ha tillit til politiet beroende på om vi har rent mel i posen?


Kommentar #4

Aase Marie Holmberg

24 innlegg  17 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Elsk meg – ellers (hva da?)

Jeg tror de fleste kristne er enig i at Bibelen må tolkes. Likeledesat ingen har monopol på sannheten. Derfor må det være flere syn.

Du skriversom om din mening er den sanne lære. Hva mener du om fortapelsen? Tror du devantro havner i ildsjøen og at de skal pines i all evighet? Selv tror jegsammen med folkekirken vår at Jesus skal komme igjen å dømme levnede og døde.Kirken tror på fortapelsens mulighet som den mener primært vil si fravær fraGuds nærhet, men føyer til det kun er Gud som vet hva som vil skje på dommensdag. Håper du vil svare på spørsmålene min. Jeg er enig med deg i svaret tilMarianne Solli at Gudsfrykt er noe annet enn redsel, men kan som du sierkombineres som ærefrykt og tillit. Det er også å ha større respekt for Gud ennfor mennesker.

2 liker  
Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Vår trosbekjennelse er Jesus Kristus

Publisert 10 måneder siden

Takk til Aase Marie Holmberg for et godt innlegg!

Vi klarer oss allerede med den apostoliske og den nikenske trosbekjennelsen. Det er kun de to som blir benyttet i liturgien i Den norske kirke.

At Augustana og den athanasianske bekjennelse ikke blir brukt, er et levende bevis på deres ubetydelige stilling i vår kirke. Og heldigvis for det!

De første kristnes trosbekjennelse var "Jesus Kristus", som betyr at Jesus er Herre. Det holder for oss også.      

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere