Verdidebatt

Trygge aborter betyr færre aborter

Vi hjelper hverken kvinnene eller fostrene dersom vi står fast ved et anti-abortstandpunkt

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den nye abortloven i Irland vekker sterke følelser. Den hylles av noen og fordømmes av andre. Vi hjelper hverken kvinnene eller fostrene dersom vi står fast ved et anti-abortstandpunkt.

La det være klinkende klart: jeg er av den oppfatning at livet har verdi fra befruktningsøyeblikket. Mine barn har hatt verdi for meg i fra begynnelsen. Det mener jeg også at andres barn har. Likevel tvilte jeg meg til et «ja» til abort-standpunkt da jeg ble konfrontert med hvor kompleks problematikken er. I 2009 ga jeg også ut en bok med en samling intervjuer av kvinner som hadde blitt uventet gravide og hvilke utfordringer de sto overfor.

Tvil ble til sikkerhet da jeg fordypet meg i litteratur, snakket med fagpersoner og ikke minst kvinnene jeg intervjuet. Vi må ikke røre abortloven. Vi bør heller jobbe for de som faktisk velger barnet.

Vi må aktivt gå inn for å få uønskede svangerskap ned.

Gode nyheter

Abortstatistikken peker i nedadgående retning. I følge Folkehelseinstituttet var 2017

et historisk år. Aldri har aborttallene vært lavere og Norge utfører færrest aborter i Norden.
Det er gode nyheter, eller hva? Og hvorfor har det blitt slik?

Det er faktisk takket være abortloven. Et omfattende arbeid med å bevisstgjøre ungdom om prevensjon og sen seksualdebut har fått antall uventede svangerskap ned.

I følge SSB var den kraftigste økningen av antall aborter i begynnelsen av 70-tallet, altså før abortloven. Den samme statistikken viser faktisk en nedgang fra 1978. Det kan se ut til at abortloven bidrar til det vi ønsker mest av alt: færrest mulig aborter.

Trenger oppfølging

Det viser seg også at kvinnene i større grad blir fulgt opp etter aborten. Kyndig helsepersonell veileder kvinnene slik at de unngår en uønsket graviditet nr 2 eller 3. Vi bør derfor møte en kvinne som tar abort med omsorg fremfor fordømmelse. Dette gjelder også de av oss som av prinsipielle årsaker aldri ville ha utført en abort for egen del.

Men størst forskjell kan vi gjøre for de kvinnene som faktisk vil beholde barnet. Jentene jeg intervjuet i boken beskrev en forferdelig vanskelig situasjon da de ble uventet gravide.

Noen hadde blitt sviktet av alle. Både foreldre, venner og barnets far.

Er du klar over hvor mye styrke det ligger i å velge barnet mot alle odds?

Vis derfor litt god, kristen nestekjærlighet. Vær glad for at vi har en lov som faktisk verner om fosteret etter uke 12. Kontakt Amathea, barneverntjenesten eller annet og spør om det er noen unge gravide eller unge mødre som trenger en reservebestemor, en mentor eller rett og slett en venn.

En av jentene jeg intervjuet i boken var 21 år, gravid i 7 måned og hadde blitt servert et ensidig negativt budskap om å være student og mor.

Da jeg sa «gratulerer» svarte hun: «du er den første som gratulerer meg!»

Vær derfor den som gratulerer uansett hvor ille det ser ut i utgangspunktet.

Vær den som støtter og hjelper.

Da er du mye mer til nytte enn om du skriver «abort er mord» på Facebook.

Trykket i Vårt land 5. juni 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt