Superhelten som fikk bli

Mandag denne uka ble livet til Mamoudou Gassama fra Mali totalt forandret. Fra å være en papirløs asylsøker i Paris, til å få innvilget opphold og jobb. Lørdag reddet Gassama en gutt som hang etter armene fra en balkong i femte etasje. Uten å nøle klatret han oppover, fra balkong til balkong. I høyt tempo og imponerende styrke nådde han den gråtende, fire år gamle gutten, og reddet livet til hans.

Spider-Man, som han øyeblikkelig ble kalt, ble invitert til Elyséepalasset og møtte president Emmanuel Macron, det var pressekonferanser og intervjuer.

Bismak.

Han gjorde en utrolig heltedåd, som de færreste ville­ ha forsøkt seg på. Ikke mange­ hadde klart det, heller, rent ­fysisk. Og de 30 sekundene det tok ble filmet, så spredd på sosiale medier. Ellers hadde vi kanskje aldri visst om det.

Men feiringen har en bismak. Spørsmålene som melder seg er ubehagelige; hva skal til for å bli sluppet gjennom nåløyet? Må man gjøre noe ekstraordinært og heltemodig for å få bli? Må man gjøre seg fortjent?

Hva med alle de andre som aldri får mulighet til å bevise sin verdi? Emmanuel Macron har bedt ham søke om å bli fransk statsborger, en prosess som ellers er en lang og kronglete vei, hvis man i det hele tatt kommer så langt. Men presidenten har mulighet til å gjøre unntak for personer som har «rendu des services exceptionnels à la France». Altså har gjort noe eksepsjonelt for Frankrike. Det samme skjedde i 2015. Etter angrepet på magasinet Charlie Hebdo, tok terrorister gisler i et jødisk supermarked. En malisk migrant reddet kunder i butikken ved å gjemme dem i fryserommet.

Fjerner teltleiren. 

Samtidig som bildene av Macron og Gassama dominerte nyhetsbildet denne uka, diskuterte franske politikere et omstridt lovforslag som vil bety at papirløse og asylsøkere skal kunne bli deportert fra landet i mye raskere tempo enn i dag. Migranter som venter på å bli utvist, kan holdes arrestert i 90 dager, ikke maks 45, som i dag. Forslagene skapte uenighet i Macrons egne rekker. Onsdag fjernet fransk politi dessuten den største migrantleiren i Paris. ­Politiet har evakuert hele 28.000 personer fra 35 leirer de siste tre årene.

Derfor er det nokså åpenbart at president Macrons spindoktorer og PR-folk straks så verdien av bilder med presidenten og den ulovlige innvandreren som ble helt.

«Skamløs politisk utnytting», «hyklersk og kynisk» er reaksjoner fra franske interesseorganisasjoner som jobber for migranter og flyktninger.

Typisk historie. 

Mamoudou Gassama har foretatt reisen fra Mali, som så mange andre, fortalte han til ulike franske medier. Som tenåring kom han til Libya,­ der ble han arrestert og slått. Han kom etter hvert til Italia i en overfylt båt over Middelhavet. Etter fire år havnet han hos broren sin i Paris i september, og har sovet på gulvet i et rom utenfor byen med seks andre og jobbet ulovlig på bygningsplasser.

Denne korte oppsummeringen er typisk for mange av dem som drar for å søke etter jobb og trygghet andre steder. Millioner setter livet på spill for å komme seg til Europa. Over 3000 døde i fjor på vei fra Libya til Europa.

Flyktningkrisen fra 2015 har også preget valg og politikk i Europa de siste årene. Sist nå i Italia, hvor mange også føler seg sviktet av Europa. Det ga de uttrykk for i valget i mars, hvor to populistiske partier har flertall i parlamentet, hvor av det ene svært innvandringsfiendtlig. De andre medlemslandene burde delt mer på ansvaret for flyktningene som kom til Italia, som var rundt 600.000 mellom 2014 og 2017. Og i mange land har de høyre-populistiske, innvandringskritiske partiene gjort det bra.

Kjent navn. 

Midt i dette står altså Mamoudou Gassama fra Mali. Hans fantastiske redningsaksjon er blitt brukt av alle parter, også høyrepopulistene. Ved å støtte at han skal få opphold, vil de vise at de ikke er mot migranter og flyktninger generelt. De som fortjener det, skal få bli, men resten må dra.

Gassama har blitt et navn hele Frankrike vet om. Det er noe bra ved det, i en tid der skepsisen overfor migranter og flyktninger er økende. For denne gruppen mennesker, i dette tilfelle ulovlige migranter fra afrikanske land, har vært nettopp det: En gruppe, en grå masse. Nå har franskmenn fått et navn, et bilde.

Mamoudou Gassama har en historie. Det har også alle de 
andre.