Lars Martin Dahl

Sogneprest i Gamlebyen og Grønland menighet
1

Om å la presten forbli prest

Den norske kirke (Dnk) har for få prester. Derfor arbeides det samtidig med rekrutteringen til presteyrket og det å beholde prester i presteyrket. Kanskje kan man også få noen av de som har sluttet tilbake

Publisert: 30. mai 2018 / 2131 visninger.

Av de jeg hang mest med i studietida, seks flinke teologer og deretter prester, er det ingen som nå jobber som menighetsprest i Dnk. De har i dag jobber innen akademia, er spesialprester i andre organisasjoner, eller jobber i det alminnelige arbeidslivet. For å sette det på spissen: Dnk har mistet seks gode menighetsprester kirken forholdsvis enkelt kunne ha beholdt.

Flere av disse vennene forteller at de savnet kollegafelleskap da de jobbet i menighet. De forteller at de i dag jobber sammen med kolleger, i ulike konstellasjoner, hvor akkurat deres ekspertise etterspørres og hvor det finnes en slags kreativ samtale om det de jobber mot. Da de var i kirken hadde de kolleger, men de jobbet mer parallelt enn sammen. Etter ti år som prest, med en økende frustrasjon over at arbeidet ikke utviklet seg og utfordringene forble de samme, ble fortellinger fra andres arbeidshverdag, om prosjektarbeid og om hvordan man jobbet sammen, forlokkende. I Dnk brant de inne med uforløst kompetanse og engasjement, men de ble aldri utfordret eller bistått til å realisere det.

Karrieremulighetene for en prest er omtrent som følger: (ungdomsprest,) kapellan, sogneprest, og så er det egentlig slutt for de fleste. Skal man endre arbeidsoppgaver og -situasjon må man i dag endre stilling eller flytte. Men hva om karrieremulighetene kunne gå sidelengs og handle om motivasjon og kompetanse, og ikke om titler og stillingstrinn?

Arbeidsgiverne må på banen, lære prestene å kjenne og anvende det de lærer. Samtidig må vi prester gå i oss selv og be bønnen som forsvarer oss mot prestesjalusi: Vi må innrømme at noen prester har sjeldne kvaliteter som for eksempel liturg, og bør dyrkes eller brukes i større omfang. Enkelte prester må i enkelte sammenhenger anvendes mer enn andre. At slike prester ikke i større grad brukes utover sine menighetsgrenser er et forferdelig ressurssløseri og tungt for presten det gjelder, som ofte må ta initiativ og drive sitt engasjement selv – helt til tanken går tom. Så mye bedre det hadde vært om de jobbet sammen med flere opp mot et prosjekt. En slik liturg kunne reist rundt i bispedømmet og hatt gudstjenester som fordret bedre liturgisk sang enn det jeg f.eks. kan tilby. Vi har flere prester blant oss som har tidligere livnært seg som musikere, men deres erfaring, kompetanse og kvaliteter anvendes for lite utover hva de kan sette i gang selv og lokalt. Prester har doktorgrader, jobbet som skribenter og journalister, vært lærere, er forfattere, har jobbet i barnevernet og så veldig mye mer. Kompetanse som bør benyttes.

Tenk om seks prester i bispedømmet hadde blitt spurt om å danne tre prosjektgrupper, med folk fra ulike kirkelige stillinger, som skulle jobbe med hver sin kor-i-gudstjenesten-satsning på tvers av menigheter og prostier. Disse gudstjenestene kunne bli holdt tre ganger i året som fellesgudstjenester for flere menigheter slik at fellesgudstjenester ikke primært handler om besparelser, men om satsninger. I Oslo Domkirke er andre pinsedag en prostigudstjeneste for alle menighetene i Domprostiet. Tenk om et par av bispedømmets prester hadde fått ansvaret for den gudstjenesten, samlet flere av bispedømmets kantorer og kor til et stort felleskor og anvendt noe av den liturgiske musikken vi ellers ikke får høre. Det kunne  vært inspirerende for prestene, korene, kantorene involvert og menighetene. Eller hva om man under Oslo Afro Arts Festival på Grønland hadde klart å samle byens gospelkrefter til en festivalgudstjeneste i Grønland kirke? Slike gudstjenester kunne lett gått på turné i Oslo bispedømme og holdes to – tre ganger uten at prestene som jobbet med det måtte ha fått spesialpreststillinger av den grunn. Altså: lær presten å kjenne, finn ut av hva hun kan, sett henne sammen med andre og bruk henne.  

På vegne av min fagforening, TeoLOgene, deltok jeg i en gruppe som så på yngre presters arbeidssituasjon. Vi sendte våre medlemmer en spørreundersøkelse og fikk overraskende mange svar. Svarene fikk fram at kirkelige ledere anvender alder som kriterium for hva en prest skal jobbe med,  framfor faglige og personlige kvalifikasjoner og talenter. Yngre og dyktige prester med ledererfaring ble automatisk satt til å jobbe med konfirmanter og barn og ikke med oppgaver som ble ansett som «tyngre». Eldre prester som gjerne ville jobbe med barn og unge, rapporterte at de ble ansett som for gamle til det, og ble sogneprester. Det er et paradoks at kirken lenge har ansett arbeid med barn og unge som arbeidsoppgaver man ikke behøver særlig erfaring for å utføre, når det motsatte er tilfelle.

Slike selvfølgeligheter knyttet til alder, og ikke kompetanse, handler om å overse medarbeidere i konkret forstand. Det virker enormt demotiverende. Det hadde vært forholdsvis enkelt å se medarbeiderne, høre dem, inkludere dem og anvende dem – slik vi forsøker å gjøre med mennesker vi treffer ellers som kirke. 

Trykket i Vårt land 31. mai 2018

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

11 innlegg  2003 kommentarer

Utrolig bra!

Publisert 8 måneder siden
Lars Martin Dahl . Gå til den siterte teksten.
Slike selvfølgeligheter knyttet til alder, og ikke kompetanse, handler om å overse medarbeidere i konkret forstand. Det virker enormt demotiverende. Det hadde vært forholdsvis enkelt å se medarbeiderne, høre dem, inkludere dem og anvende dem – slik vi forsøker å gjøre med mennesker vi treffer ellers som kirke. 

Dette var en utrolig god artikkel.

Du peker på flere av Kirkens svakheter, som at ansatte ikke arbeider ut fra kompetanse og interesser og nådegaver, men puttes inn i trange og låste løpebaner.

Kirkens struktur er hemmende.

Biskopene sitter på toppen og styrer etter gamle tradisjoner som ikke en gang er i overensstemmelse med Guds Ord.

Du har noen veldig gode forslag, tenk om du får gehør fra dem som har makt til å sette det ut i livet.

Nå er det jo Jesus som har all makt.  Dette vet ikke kirken, de ledes av Kirkemøtet i stedet.

Du snakker om prester.  Jesus snakker om Hyrder Evangelister og Lærere. Også om Apostler og Profeter.

Dermed er Kirken handikappet allerede her når den ikke kjenner Embedene og hvem som knytter Legemet sammen.

Hadde kirken hatt rett lære og Hyrder (!) som deg som forstår hvordan mennesker kan motiveres ved sine nådegaver, da hadde det vært håp for Kirken.

Gud velsigne og bevare deg.


Kommentar #2

Lars Martin Dahl

1 innlegg  3 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Takk for ros og for nådehilsen.
Jeg vil bare svare at det er veldig mange ledere i kirka som er veldig dyktige til å anvende og følge opp sine ansatte. De er også flotte representanter for kirken - hvor også jeg er en hyrde. Men stort sett alt kan gjøres annerledes og bedre.
Pax et bonum.

Kommentar #3

Fred Søndby

60 innlegg  78 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Etter å ha lest denne artikkelen sitter jeg tilbake med spørsmål om hvorfor kallet til å være prest, og gjennom dette å  være en hyrde for menigheten ikke er nevnt eller vektlagt som et positivt element i denne artikkelen. Det handler mye om karrieremuligheter, evnen til perfeksjonisme og det rent estetiske i gudstjenesten, men lite om det å stå i en gudgitt formidlerrolle gjennom forkynnelse og sjelesorg. Jeg er ganske overbevist om at de fleste menigheter er mer opptatt av å ha en prest som over tid ivaretar disse funksjonene enn å få besøk av omreisende ekspertteam som arrangerer festivaler og kunstneriske prestasjoner. Ikke et vondt ord om dette i seg selv, men prestenes viktigste oppgave er det neppe. 

3 liker  
Kommentar #4

Mikael Bruun

2 innlegg  1 kommentarer

Jeg hadde nekta

Publisert 8 måneder siden

Jeg er i utgangspunktet enig i premisset ditt - la prest være prest. Videre er det uendelig viktig at prestens fagkompetanse verdsettes. Det har blitt lagt så mye i å alminneliggjøre presten etter århundrer som øvrighet og elite, at det snart ikke er noe igjen av oss. Det skjer ofte nok at lekfolk forteller meg hvordan jeg skal gjøre jobben min, det er frustrerende. 

Men, jeg er ikke enig i konklusjonen din om ressursbruk - en prest skal være prest, men i sin menighet. Jeg er selv en høvelig liturg og bevisst på og opptatt av liturgi, jeg vil selv si at jeg feirer liturgisk gode gudstjenester. Hvis jeg skulle blitt en form for bispedømmeressurs i Bjørgvin på dette hadde jeg satt meg ned og blånekta. En prest hører hjemme i sin menighet og i sine sokn. 

1 liker  
Kommentar #5

Lars Martin Dahl

1 innlegg  3 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Hei Fred og takk for din kommentar.

Du har mye rett i det du sier, men:
1) kallet og ordinasjonsløftet jeg nevner er viktig, men når en arbeidstaker prester går tom, går han minst like tom som alle andre. Kallet er ikke nevnt, fordi kronikken omhandler årsaken til at prester slutter som prester.  
Jeg kjenner ikke en kollega som ikke er glad i menigheten sin. Undersøkelser i arbeidslivet (noen år tilbake nå) får fram at prester topper statistikker for arbeidsmengde, pliktfølelse og lojalitet til arbeidsgiver, og omdømme.
 
2) At en prest forlater sin kirke for å ha en kirkelig handling i en annen kirke er på ingen måte nytt. Ofte har slike utfart vært begrunnet i innsparinger eller mangel på vikarer eller hvordan man organiserer arbeidet i prostiet. I dagens kirkelig og kirkeøkonomisk virkelighet feirer menigheter regelmessig gudstjenester sammen. Mitt forslag er at slike gudstjenester kan fungere som mer enn besparelser, ved at ni av ti kirker holdes stengt (slik som gjøres i Domprostiet 2 pinsedag), men de kan også satses på og slik fungere positivt for prester, kor, kantorer og ikke minst kirkegjengere.

Selv om mitt eksempel i kronikken omhandlet gudstjenester og liturger, er ideen overførbar til annen kompetanse. F.eks. prester som har lang fartstid som journalister har en kompetanse kirken sårt trenger - den bør anvendes.


Kommentar #6

Lars Martin Dahl

1 innlegg  3 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Ikke tre gudstjenester i året en gang?
Jeg regner med at du, ifm feriekabalen f.eks., har gudstjenester i andre kirker allerede? Tanken er at man da kan gjøre "litt mer ut av det" av og til - til det beste for prest og menighet.  
Men for all del, om en prest ikke vil bruke sin spesialkompetanse andre steder enn "hjemme" skal han få slippe - kanskje. 

Kommentar #7

Daniel Krussand

11 innlegg  2003 kommentarer

Hva gjør en hyrde?

Publisert 8 måneder siden
Fred Søndby. Gå til den siterte teksten.
Det handler mye om karrieremuligheter, evnen til perfeksjonisme og det rent estetiske i gudstjenesten, men lite om det å stå i en gudgitt formidlerrolle gjennom forkynnelse og sjelesorg. Jeg er ganske overbevist om at de fleste menigheter er mer opptatt av å ha en prest som over tid ivaretar disse funksjonene enn å få besøk av omreisende ekspertteam

Her er jeg enig, blir noen disipler av å delta i en høymesse?  Neppe.

Hyrden (og de andre Embedene) er satt av Jesus for at de hellige (disiplene) skal bli fullkommengjort til tjenestegjerning.

Hvor mange i benkeradene er slike disipler?  Jesus trente 12.  

«Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,»
‭‭Efeserne‬ ‭4:11-13‬ 

Prester sliter seg ut isteden for å lære en disippel som så lærer en ny,  2, 4, 8, 16, 24 o.s.v.

«Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus, og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!»
‭‭2 Timoteus‬ ‭2:1-2‬ ‭

Alle i menigheten skal virke og delta når vi kommer sammen.

Har dere hørt om Navigatørprinsipper,  eller har dere lest boka «Him’len Hit»?

Du bygger ikke en disippel fra en prekestol.

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 541 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 18 timer siden / 489 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2845 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3923 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 333 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 182 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 307 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2799 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82075 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44582 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35512 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28840 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22850 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22480 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21881 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20383 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19434 visninger

Lesetips

En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 333 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2799 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 151 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 393 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
3 dager siden / 48 visninger
Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
4 dager siden / 667 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
4 dager siden / 140 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
4 dager siden / 200 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 541 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 18 timer siden / 489 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2845 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3923 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 333 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 182 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 307 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2799 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 335 visninger
Les flere