Avkolonisering av høyere utdanning

Nylig har utdanningsbistandens nykolonialistiske trekk blitt diskutert i Vårt Land. Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) setter pris på debatten og ønsker å bidra med et perspektiv på norsk bistand til høyere utdanning, globale trender og nykolonialisme.

Fjerne statuen. 

Lokale initiativer som motarbeider kolonialistiske strukturer finnes. Studenter i Sør-Afrika startet i 2015 kampanjen #RhodesMustFall, med mål om å fjerne statuen av koloniherren Cecil Rhodes på universitetet i Cape Town – et symbol på manglende reform og strukturell rasisme. Også etter apartheid er vestlige tenkere overrepresentert i undervisningen, og det er svært få svarte og kvinnelige professorer. Protestene førte til at statuen ble fjernet og inspirerte til en landsomfattende bevegelse blant studenter i Sør-Afrika for å avkolonisere høyere utdanning. Vi bør spørre oss selv om norsk utdanningsbistand bidrar til nykolonialisme, men også om vi i stor nok grad støtter opp om initiativ som #Rhodesmustfall.

Når det er sagt, har vi også en lang vei å gå når det kommer til mangfold i pensum, undervisning og forskning ved norske universiteter. For eksempel bør pensum på områdestudier bestå av tekster fra flere forskere og forfattere fra området selv, og ikke hovedsakelig fra vestlige akademikere.

En overkommelig pris. 

Professor Anders Breidlid skriver at eliter ofte har høyere utdanning fra vesten – og dermed ikke har motivasjon for større endringer. En annen ulempe er at eliter ofte bruker ressurser på studieavgifter i vestlige land som heller kunne bidratt til å styrke universiteter lokalt. FNs bærekraftsmål vil sikre lik tilgang til høyere utdanning til en overkommelig pris. I høy grad implementeres dette gjennom stipender til studenter fra lav- og mellominntektsland. I 2015 meldte UNESCO at 70 prosent av bistand til høyere utdanning globalt gikk til stipender, og strømmen av studenter går hovedsakelig fra Asia, Afrika og Latin-Amerika til Vesten.

De gjenværende 30 prosent ble brukt til å styrke høyere utdanningsinstitusjoner. Stipendfokuset i internasjonal bistand bidrar til å øke forskjellene mellom institusjoner for høyere utdanning i Vesten og resten. Norge går heldigvis mot strømmen, med liten grad av stipendrettet bistand. Norads NORHED-program har som mål å styrke kapasitet og kvalitet i høyere utdanningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland, og er et godt eksempel på hvordan bistandsmidler til høyere utdanning kan brukes for å skape gode resultater.

Globale trender. 

Kvalitetssikringsmekanismer og internasjonale rangeringer påvirker lokale høyere utdanningssystemer. En global konvensjon om godkjenning av høyere utdanning som skal opp i UNESCO i 2019 kan bli et virkemiddel for å få bukt med et økende antall useriøse utdanningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland. Disse lurer unge mennesker til å betale dyrt for en utdanning som ikke er verdt mer enn arket vitnemålet er skrevet på.

Samtidig kan konvensjonen være med på å standardisere og vestliggjøre høyere utdanning internasjonalt uten å ta lokale og nasjonale behov i betraktning. Det kan bli vanskeligere for universiteter som utfordrer det etablerte vestlige kunnskapssynet å bli akkreditert. Dette gjelder for eksempel høyere utdanning som tar utgangspunkt i urfolks og afro-etterkommeres verdenssyn, kultur og kunnskapsforståelse. Disse må anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning.

Trykket i Vårt land 29. mai 2018