Verdidebatt

Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?

Barnedåp til Gud Fader v/ foreldre versus voksendåp personlig til Faderen, Sønnen og Ånden?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Som innlegg til dagsaktuell samfunnsdebatt:
I et forsøk på å komme i rette med dyptpløyende problemstillinger vedrørende teologisk forståelse om sentrale trosdogmer, vil jeg reise samt belyse følgende spørsmål med diverse bakgrunn og tilknytning: 

Bør Kirken reformulere sin liturgi ved nåværende barndåpspraksis til å benevnes "Dåp til Faderens navn"?  - Til Farshuset. Jorden.
Som en gjenløst, forløst menneskeslekt.
I stedet for: 
"I Faderen, Sønnens og Den hellige Ånds navn". 
Dette i stedet reservert som formulering ved valgt myndig voksendåp og moden tilslutning til Guds rikes inngang v/Golgata på et senere tidspunkt i livet.

- Dette begrunnet i 1. del; - den ene av de to sider av mynten:
Dvs. dommen over Satan, vår Motstander Djevelen.
Dom over Slangen på Golgata. 1.Mos.3.15:  "Han( Kvinnens ætt) skal knuse ditt hode."
Slangen mistet som kjent sitt "paktsmandat og avtale" ang. menneskenes jord. "Verdens Fyrste" ble rettmessig dømt. Kjeruben. Tidligere lysbærer.
Verden ble gjenkjøpt og gjenløst til Faderen. Ved lov/rettsak/dom/straff/død. Samt oppstandelse. Tilbake til den siste Adam=Jesus; Ordet og Sønnen fra himmelen.
Født som et menneske inn i verden, - av en annen Eva; -en Miriam=Maria som med sitt hjertets villige ja til engelen, tok imot hans budskap og oppdraget. Med respons:  "Meg skje etter ditt ord"
Han erfarte samtidig som profetert i 1.Mos.1.15: "Og du (slangen) skal knuse Hans hæl". (Jesus ble sannsynlig korsfestet sideveis nettopp gjennom den ene hælen, jfr. tidens praksis.  NB: Hælbeinet er det som kroppen står samt hviler på - ikke ulikt forøvrig som en slags hjørnestein.).

Det ER og må være en forskjell angående de to ulike deler og dimensjoner ved frelsesverket:
1) Gjenløsning fra en Allianse/Lojalitetspakt under "Denne verdens Fyrste".
Dvs en ny posisjon angående barnets naturlige "Fødselsrett".  Versus hva de oppvoksende 0-21 utviklingsår utgjør angående potensiell kommende "Myndighet og forvaltningsrett".

2) Den nye pakt, med Sønnen i Hans blod. 

Det var på Golgata en gammel pakt med Døden og dødsriket som måtte pådømmes og brytes, Jfr. Jes.28.15-18.  Jfr. Esek.28.14-16ff.
Det kommer ikke alltid klart frem at det var en Pakt.

Slik jeg forstår det ikke bare menneskebarns tabber, feil og mangler, men en konkret form for Bestemmelse; en hjertets=åndelig pakt, som altså var synd overfor lojalitet til Gud; og som ble brutt mellom kjeruben Lucifer /englene og mennesker.
Og den skal en gang fullt ut fullføres med konsekvenser ved tidenes ende; ved Guds endelige dom.

Jfr: Jesaja: For dere har sagt:
"Vi har sluttet en pakt med døden, vi har gjort en avtale med dødsriket. Når den susende svøpen farer frem skal den ikke nå oss,  for vi har gjort løgnen til vår tilflukt, og vi dekker oss under falskhet".
Derfor sier Herren Gud dette:
"Se, jeg legger en stein til grunnvoll på Sion, en prøvd stein, en kostbar hjørnestein. En fast grunnvoll.  Den som tror haster ikke.
Jeg skal gjøre rett til målesnor og rettferdighet til loddesnor. Haglet skal feie bort den tilflukt de har av løgnen, vannene skal skylle over skjulestedet. 
Deres pakt med døden skal slettes ut, avtalen dere har med dødsriket skal ikke bli stående.
Når den susende svøpen farer frem, skal den trampe dere ned."

Jfr. Esekiel:
"Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg. Du vandret blant glødende steiner. Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt; helt til det ble funnet misgjerning i deg.  Ved den omfattende handelen, ble du fylt med vold i ditt indre og du syndet. 
Som vanhellig stengte jeg deg ute fra Guds berg. Jeg lot deg gå fortapt, du kjerub med dekkende vinger, fra å være blant de glødende steiner."


Fra historien i ørkenen der folket ble bitt av giftslanger på vei fra Egypt mot Løfteslandet, vet vi at når mennesker så på KobberSlangen, stedfortredende den korsfestede Sønn - som var frivillig "blitt gjort til"- ved identifikasjon-"til synd for oss" -, så skulle de bli legt. Og de ble det. Et forbilde på Yeshua/ Jesus.


Det er slik jeg forstår saken viktig å klargjøre forskjellen på:

1) Barnekår som Fødselsrett versus
2) Mandat og Myndighetsbærende Sønnekår
;
- dvs å leve som barn av en Far versus som myndig, ansvarlig menneske med rettigheter og plikter i pakt med en Sønn. 

Dette har betydning for kirkens forhold til staten.
Men først og fremst for forholdet til henholdsvis sin Far samt den enbårne Sønnen som Frelser og Bror, Brudgom og Venn.
Mange innholdsbegreper er benyttet.
Egentlig er det enkle og dagligdagse begreper som er brukt for å klargjøre de åndelige prinsipper. Universet er helhet med sammenheng på alle plan.


Dåpsteologien


Er barnedåp fra kirken tiltenkt teologisk forståelse tilsvarende barneomskjærelse; bare til forskjell løsrevet fra å utføres "Den 8.Dag", - den som symbolsk direkte henspeiler til pakt i himmelen? For Evigheten.
- Jfr Nasjonal tilhørighet slik som for jøder i Israelsfolket, dvs = det samme som kirkelig tilhørighet.
Er det forskjell mellom å være "jøde etter kjødet" versus "hebreéer etter ånden"?
(Hebreer forstås som "å krysse over" grenseelven og "gå inn i selve landet").

Mens voksendåp er å regne som dåp til personlig og åndelig pånyfødelse/ personlig frelse; - som myndig innvielse til pakt med Sønnen.
Salvet med Ånden.
På grunnbasis av Faderens grunnleggende livslov fra evighet/ 10Budsloven; (-NB: IKKE de 613 forskrifter eller seremonilovene v/dyrelam som var forbilder inntil Jesus som Himmelsk MenneskeLam).


Loven ble oppbevart i Paktens Ark, sammen med Hyrde-/Autoritets-/Prestestaven og Mannabrødet fra himmelen, og ble Basis for det aller Helligste i Templet. Jesus/ Yeshua er oppfyllelsen; =Den menneskelige Ark. Gud ikledd kjød.
Med Faderens himmelske blod, jfr himmelsk farskap anerkjent ved Ånden, ved Jesu dåp til omvendelse. I Jordan.
Jesus som Ark bar symbolsk loven i sitt indre menneske; i sin fysiske ark.
NB:
Barnet arver genetisk blodtype etter sin far.
Jødenes slektslinje defineres fysisk via sin mor. Åndelig via sin far Abraham og hans pakt med Gud.
Og det ved loven "temmede lam" Isak er versus "den utemmede" Ismael. Begge er elsket av både Abraham og Far Abba, men en av to mulige ble nødvendigvis valgt som med prestetjenesten i Jerusalem. Det ble slik vi kjenner og helhetlig fullt ut konsistent forstår i historien utspilt gjennom Isak; - som sønn av Sarah- ; Abrahams kone fra ungdommen av.
Forlenget iflg. kristen tro ved jøden Yeshua Jesus, med sitt utvidede åndelige rike - som et "ikke av denne verden". Et åndelig rike. Som i en sjel "født påny" ved Ånd og Sannhet.
Ismael som en sønn tilknyttet slekts- og familiearv fra Egypt, fikk Abrahams løfter om andre velsignesler. Rikelig velsignet med 12 sønner til liv på sine steder i regionen. Som barn elsket av Abraham samt av Gud.
Pakten ble gitt ved Abraham, Isaks og Jakob ætt - og ned over via kong David; Jerusalems konge nr 2, etter kong Saul.

Øvrige moment: 
Jesus selv ble døpt som voksen ved inngangen til sin tjeneste. 
Han praktiserte selv barnevelsignelse. 
Han anerkjente selv Johannes´s dåp til omvendelse. Han gikk selv med i dåp til det som representerte loven.  Han sier dog at Jesus skal vokse, han skal avta.  Fra 100% til 50/ 50? Ord innblåst m/Ånd?

Nikeamøtets formuleringer i år 325 bør etter mitt skjønn revurderes.

Var disse virkelig fylden av fortståelse; - en gang for alle? Ble historien en lukket bok fra den dag og tid?
Hva med 1500-tallets reformatoriske sentrale dogme: "Den rettferdige skal leve ved sin tro?" Samt til handling?. 
Er ikke forløperne Josef, Moses og Kong David, deretter henvist direkte til Jesu liv, - i tospann med Johannes - de/den siste som definerer historien om Frelsesverket fra evighet?  Ef.1.

Et barn som bæres av sine foreldre til Gud som Far, lever på alle måter under sine foreldres myndighet og tro/ lære inntil egen myndighetsalder.  Ved foreldrepakt.
Sannsynligvis med bakgrunn i Abrahamspakten. I en ensidighet v/Gud. 
Og ensidigheten er representert ved den himmelsk/jordiske kampen mot Djevelen. Gjennom kampen Jesus kjempet for å bli stående i sannhet og rett overfor sine motstandere. I et møte med all verden først for Det høye råd/ presteskapet, deretter for Den sekulære verdensmakt. Lot seg pådømme jfr. lov og rett. På tross av uskyld. - Fordi Han var av himmelen.

Bør man skille bedre i liturgien mellom Farspakt og Sønnepakten?
Begge dog ved Ånden. 
Den siste som ved "implisitt individets hjerte tro til omvendelse og nytt liv".  Som gjennom "å bli født påny". Som med vilje til grunnleggende å leve etter JudeoKristen rett fra Jerusalem/Siontinget, dernest i Norge som ved Gulating  samt Storting - som for kirken konstituerende ved at lov og rett skal "utgå fra Sion" og "vurdert opp mot" alle andre potensiele lover.

Aktuelt:
I nyere tid er den norske grunnloven i praksis avkristnet fra grunnlovsjubileet år 2014.  Humanisme/("kjødet" ?) ble tatt inn som lovgrunnlag.
8.mai 2018 ble det kristne begrepet "hellig" tatt ut av vokabularet for nasjonen i grunnloven. Ved at det ble gjort gjeldende for kongen. Naturlig da også for hans undersåtter. Et begrep som handler om å tilhøre Skaperen som kjent gjennom Bibelen.
I Norge praktisers ellers et skille mellom det verdslige, sekulære mandat og det åndelig rike; jfr. Jesu ord om "å gi da keiserene det som keiserens er, og Gud det som Guds er".  Individets hjerte tilhører seg selv og evt. ved frivillig og personlig gitt rom for Gud i sitt liv.

NB: 
Det var to bukker som ble gjort offer ved i GT på Forsoningsdagen: 
1) En Syndebukk ført utenfor leiren/ utenfor klippen til død. 
(Relevant mtp. Kjeruben Lucifer/Djevelen/ Motstanderen og hans rolle i historien.)
2) En geitebukk (eller?) værlam.
(For menneskelige "gjestridige" geiter (eller?) "tamme" lam). 
Blodet ble sprinklet på Paktens Ark/ Alteret inne i Det aller Helligste. 
(Slik den gamle blodspakt ved Sinaifjellet ble sprinklet over Torah/Læren samt folket.) 
Jesus sier:  "Den som vil prøve om læren er av Gud, skal kjenne det".


Hva betød det for disiplene av forskjell da Jesus sa:  "Ta imot Den Hellige Ånd"?
Jeg ser det som md bakgrunn i et fritt ønske og valg.
Ikke gitt i et spebarn. Men til ungdom & voksne. Viljens Valg til å ha selvbestemmelsesrett til frivillig av hjertet å ville og å gjøre Hans gode vilje.


Vi ser hvordan svært mange kjemper for sin forståelse angående tilknytningsgrunnlag til Løfteslandet Guds Rike.
I år 622 kom en ny lære formulert og sammenfattet ut fra Midt-Østen.
Med utspring i Arabia denne gang, og med røtter via Hagar som egyptisk prinsesse og sønnen Ismael; Abrahams førstefødte, som selv ble giftet inn slekt med egyptisk kone.
Kanskje trenger alle 3 abrahamittiske sønner sin lære å reformeres i vår tid?
Kan Kirken tydeliggjøre sin? Kanskje det blir lettere for flere i vår tid?

Hvordan gjenspeiler Jerusalem menneskets livsfunksjoner best?
Som et hjertets LøftesLand?
Som et to-funksjonelt hjerte med utpumpende og tilbakeførende oppdrag, samt utlufting og reoksygenering via lungekretsløpet. - Med 2 elektriske impulsoppstartsknuter + fibrer som formidler og fordeler spenningen utover i hele hjertet til samlet funksjon.
Biologisk teologi er interessant.  Som mennesker skapt i Guds bilde.
Fader, Sønn og Ånd i samspill for hjertelungekretsløp og blodomløp.

Relevant spørsmål: 
Når og på hvilket grunnlag skal mennesker egentlig ha stemmerett ved viktige lærespørsmål på bibelsk grunn? Til å spikre en læreforståelse? Ved nominell eller eksistensiell tilhørighet i Guds Rike?



Frelst av nåde-begrepet:

1)
Nåden som en gave;
tilveiebrakt for verden ved syndebukk-delen. For prinsipielt sett alle mennesker.
Individuelt som en mulighet til et åndelig liv.  En gave til fritt å kunne ta et mulig valg ved hjertets enkle tro og bekjennelse
- på grunnlag av og slik vist først ved geitebukken/værlammets offer. Fullbrakt oppfylt i Jesus som et menneskelig Lam. 
(NB- også jfr. Josefs drøm om at væren i sin tid ble drept av ulver).

2)
Alle har syndet og trenger Guds nåde.

3)
Vi kjenner til hva som defineres som synd ved Guds lov. De 10 bud. 
Vi anerkjenner Faderens rett til å dømme/ straffe Jesus på lovens grunn.
Jesus ble gjort til synd. For oss. Pga oss. Alle oss.
Dømt av Faderen på Golgata, - stedfortredende for og pga oss. 
Ved vår aksept for premissene, er vi ikke lenger "under" loven i påvente av dom. Vi lever med den integrert skrevet i vårt hjerte, som korsfestet med Jesus, i tro og tillit til at Han er vår fred.
"I Kristus" med Guds Ånd globalt utøst etter pinsedag, som til innpust og himmelsk reoksygenering av cellene i blodbanen, og til hjelp for utpust.

Til liv og åndelig næring, innovasjon og kjærlighet.
Til renselse.
Til fellesskap i Ånd og Sannhet.

I have a dream.
Om en reetablert forståelse angående at Faderen - ved seg selv & Ordet fra himmelen - rettmessig dømte Slangen og desslike - oss alle - på korset.
Og som ved det iscenesatte og gjennomførte et evig fysisk & åndelig møtepunkt mellom lov og rett. For ved mulighet til egen frivillige deltakelse "her i tiden" å forankre både et individ og et velfungerende samfunnsliv.

10 enkle basislover av prinsipiell karakter: 
Vertikalt: Å elske og anerkjenne en Skaper og Far med naturlover, hus- og livslover; m.v. enkelte praktikaliteter.  Også å ha en nødvendig respekt i betydning "frykte lovens lange arm".
Samt horisontalt: "Ikke stjele, ikke lyve, ikke myrde, ikke uansvarlig sex, ikke misunne".  Så enkelt. Så basalt. Så grunnleggende og genuint sunt og menneskelig klokt i alle kulturer til alle tider.

Tilgjengelig ved deltakelse v/identifikasjon.
Som i GT ved Moses´ m.fl lederes måltid med Gud på klippen Sinai etter pakten ved fjellets fot - fremoverskuende. (70 ledere, jfr. 2.Mos.24.9ff)
Og i kirken bakoverskuende etter Jerusalem/Golgata; - nå som måltid/ nattverd tilgjengelig for alt folket. (Luk.22.14 ff.)

Tilgjengelig - enten/ eller som:
*selv en synder
*som et offer og som dommer; - med bakgrunn i Faderens rettesnor med å ha en "personlig domsrett over andre som utøvd på Kristus" - men uten å selv ta hevn. Jfr. å ha en mulighet til en OpptilGud-givelse av retten til straff eller hevn. Ettergivelse av skyld horisontalt overfor skyldnere er en annen del av saken. Mynten har to sider: for- versus bakside.
Tilgivelse direkte til en skyldner, betinger likeledes dennes egne syndserkjennelse og bønn om tilgivelse. (Hvis i live& mulig). Slik vårt eget hjertes erkjennelse avkreves oss innfor Gud. 
Joh. 1.9:  "DERSOM vi bekjenner våre synder; (DA) er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene, og renser oss fra all urettferdighet".

Prinsipielt og reelt sett kan dette være mulig å få til dersom man i velbegrunnet tillit kan å ha en overlatelse til en offentlig domsmyndighet v/ ulike myndigheter - vurdert henholdsvis i stort eller smått.
Dette i stedet for retten til gammeldags blodhevn som straff eller ultimat som nasjonal krig.
Hva bedre enn et slikt grunnkonsept kan forklare og motivere individ og samfunnsliv til et fungerende bærekraftig fellesskap?

Fulle barnerettigheter v/ foreldres pakt og i umodenhet, vanskeliggjør for meg å se en sunn og velfungerende åndelig og psykologisk helhetsforståelse.

Hvorfor har kirken mistet sin 1000-årige lov/ rettsposisjon i folket?
- Jesus som helt inn i døden oppholdt lov& rett og vitnet om sannhet. Hvordan er det blitt slik at Hans rolle som stedfortredende offerlam i møte med Loven, ofte er ensidig forstått? Han - som samtidig er Løven av Juda. Som både irettesatte og holdt folk ansvarlige, samt møtte de med kjærlighet. Både óg.

Kan Kirken ved sin praksis på bibelsk pedagosisk og innholdsmessig  grunnlag klargjøre forholdet mellom lov og evangelium bedre?
- jfr. tidligere summen av tidligere generasjoners levde liv og forståelse?
Jfr. i lys av summen av prinsipielt sett/ historisk kjente snart 6000 års lang verdenshistorie med en rekke viktige teologiske grunnlagsmønstre gitt fra den 1.Adams tid. Sist, men ikke minst i betydning vår-pinse-høsthøytidene.  I sum forteller de en viktig helhet til balanse for vår tro.

Jesus ble forkastet og dømt ikke for sine gjerninger, men for å akseptere anerkjennelse som Guds Sønn; Den lovede Messias. En MenneskeSønn. En menneskelig Frelser. Ikke som en utenforstående i en pakt gjennom en utenomjordisk kjerub eller engel som veileder.
Deri ligger sprengkraften. 
Kraft til oppstandelse ved uskyld. Han var Gud. Han var Sønn, Han var Ren. Døden kunne ikke holde ham. Han var Gud fra Evighet. Selve Ordet verden ble skapt ved. Han stod opp. Han lever i dag. Han er Alfa & Omega.
Deretter skjedde det at Ånden fra himmelen ble gitt som krona på verket utgytt for alle mennesker. Til å bli sønner og døtre såvel som Ham, den førstefødte blant mange brødre og søstre.
Gud har mange sønner. Gud har mange barn. Han har oss og vi har Ham.
Ved Hans død har vi fått del i mulighet til det evige liv. 

Etterord/For ordens skyld:
Jeg promoterer ikke "å skru klokka tilbake til tiden med et dyrelam" istedetfor et menneskelam. Synden er sonet. Og Ånden ER kommet. Vi er ikke "under" loven i påvente av en dom. Vi har tatt imot den representert ved Golgata.
Men skal kirken og samfunnet unødig og urett frakobles gode, sunne, bærekraftige, lave rammegjerdene gitt i kjærlighet rundt vårt Eden, fra Gud til vår nasjonale eller individuelle Hage?  Eller skal disse lover med glede kunne favnes og utdypes ved forskrifter aktuelle for enhver tid?

Et ja takk begge deler velintegrert; til både Fader og Sønn.  I Ånd og i  Sannhet. Ved tro og til tro.
Og med justerte sakramenter? I form av annen liturgi ved barndåp, eller overgang til barnevelsignelse? Til klargjøring av trosfundamentene våre?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt