Kommentar

Det romantiserte hodeplagget

Amerikanske Meghan Markles brudeslør er blitt et romantisk symbol. Men hvilke signaler sender hennes tildekkede ansikt til millioner av TV-seere verden rundt?

Forrige helg ble Meghan Markle ført til alters av sin kommende svigerfar kronprins Charles. Hun var iført slør: Et florlett heldekkende ansiktsplagg. Før paret ga hverandre sitt ja, ble sløret løftet til side av hennes tilkommende mann, prins Harry.

En romantisk gest og en fin tradisjon mener mange. En av mange reaksjoner på det sosiale mediet Twitter var slik: «Er det ikke bare utrolig vakkert at kvinnen åpenbarer seg for mannen ved alteret».

Vi kan alle være enige om at de gamle tradisjonene, som står i en kvinneundertrykkende tradisjon, er blitt tappet for mye av sitt innhold. I dag fremstår de mest som romantisk staffasje.

Likevel er det interessant at symboler som spiller på undertrykkelse blir hentet tilbake i moderne tradisjon: Som ideen om den underdanige kvinne som skal skjule sitt ansikt – og overlevering av bruden fra far til ektemann.

Gikk sammen

Det er verdt å dvele ved det faktum at dette blir oppfattet som romantisk. Særlig fordi det er så mange alternative tradisjoner å hente inspirasjon fra. Et eksempel er den gamle norske tradisjonen. Her gikk brud og brudgom sammen opp til alters. Begge var ikledd sort og kvinnen beholdt sitt opprinnelige etternavn. Sløret kom også til Norge, men dekket sjelden ansiktet.

Så hvorfor plukker vi opp diskriminerende symboler og omtaler dem som romantiske?

Det historiske svaret er enkelt. Vår ide om romantikk kommer fra den europeiske epoken som blir omtalt som romantikken. Den slo gjennom i Norden rundt år 1800.

I romantikken ble kjønnsforskjeller forsterket, særlig i den borgerlige sfæren. Kvinner ble degradert som selvstendige individer. De ble umyndiggjorte ved ekteskapsinngåelse, de skulle være myke og underdanige, og behage mannen. Ekteskapet var ofte arrangert. Far ga faktisk bort sin datter til hennes mann. Kvinnens avhengighet av mannen ble satt inn i en romantisk ramme.

I den tidsepoken vi nå lever i, ser vi også elementer av denne romantiseringen. Jenteleker og klær er rosa, på film og videospill er jenter og kvinner oftest passive. Sterke jentefigurer i barnelitteraturen som Pippi og Tjorven er nesten ikke erstattet med nye. Det er i stor grad aktive og handlende gutter som dominerer.

Arrestert i Iran 

Men romantikkens tildekking av den undertrykte kvinnen var ikke noe nytt. Heldekkende hodeplagg er en internasjonal tradisjon med røtter før vår tidsregning. Hege Storhaug har skrevet det treffende: «Slørets opprinnelse har ingenting med religion å gjøre. Det handlet om å markere status: De ærbare versus prostituerte og slavinner».

Når Storhaug kommenterer slør handler det om den islamske verden. I mange muslimske land blir kvinner tvunget til å bruke hodeplagg og heldekkende plagg. Kvinner i Iran blir arrestert fordi de tar av seg sløret. I Saudi Arabia har kleskoden vært strengt håndhevet av politi og domstol. Kvinner blir pålagt å bruke både heldekkende abya på kroppen og å dekke hår og i mange tilfeller ansikt.

I Iran valgte flere kvinner å ta av seg hijaben. På sosiale medier ble aksjonen omtalt som #MyStealthyFreedom. «Vi kjemper mot det mest synlige symbolet på undertrykking» sa aktivist Masih Alinejad. Aksjonen førte til at en rekke kvinner ble fengslet. I mars ble en av dem idømt to års fengsel for å ha kastet sløret, og lagt det ut på sosiale medier.

Megahans slør

På bakgrunn av alt dette ble jeg overrasket over at nettopp feministen Meghan Markle valgte et ansiktsdekkende slør. Ikke fordi hennes florlette slør har samme funksjon som i autoritære, muslimske land. Men fordi det dypest sett symboliserer et diskriminerende syn på kvinner: Tildekking av ansiktet viser til en tradisjon og historisk kontekst der kvinners ære skal beskyttes og kontrolleres.

Meghan er ikke den første kvinnen som har giftet seg inn i det britiske dronninghuset, som har brukt ansiktsdekkende slør. Det gjorde også Diana og Kate, i motsetning til dronning Elizabeth II i 1947. Da Diana gikk opp kirkegulvet med ansiktsslør ble det sett av millioner over hele verden. Det samme skjedde med Kate og Meghan. Deres kjoler, buketter og brylluper er blitt kopiert verden over.

I dette perspektivet er det tankevekkende at de valgte å dekke sitt ansikt i samsvar med viktoriansk og orientalsk tradisjon.

Iranske kvinner

Det ville vært interessant å vite hva kvinnene i Iran og Saudi-Arabia, som er fengslet etter å ha aksjonert mot hijab, tenker om romantiseringen av brudesløret. Trolig har de nok annet å tenke på. Men noen av dem må oppleve romantiseringen som et slag i ansiktet.

Romantiseringen må også oppleves paradoksal av muslimske kvinner som selv velger å bruke hijab som identitetsmarkør, og som ikke blir trodd når de sier at deres bruk handler om identitet, ikke undertrykking.

Kopi av slør

Meghans slør er en «tullediskusjon» mener mange. På en måte har de kanskje rett. Likevel forteller diskusjonen mye om både vår forståelse av kjønn og av tradisjon.

Vi er villig til å svelge unna mye av det vi oppfatter tradisjoner i vår egen kultursfære. Vi er langt mer kritisk når det gjelder andres.

En ting er sikkert. Maghans tildekkede ansikt på vei opp kirkegulvet varte ikke bare i ti minutter, slik enkelte hevder. Det kommer til å leve gjennom bilder, film og myter i mange tiår.

I årene som kommer vil dessuten mange bruder kopiere henne tildekkede ansikt.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar