Verdidebatt

"Det er ikke forbudt å ta livet sitt..." - - - sa legen...

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nå har jeg hørt flere fortelle at de har hørt denne eller liknende kommentarer fra leger på legevakta eller psykologer på institusjoner. "Det er ikke forbudt å ta livet sitt..."

Og det er det heller ikke. Men for over 100 år siden var det faktisk straffbart! Det kan høres rart ut, men en person som hadde tatt livet sitt, ble faktisk straffet etter sin død. Straffen bestod i at han eller hun ble begravet utenfor kirkegården. Dette var i lys av datidens religiøse overbevisning en alvorlig straff: Å bli begravet i uvigslet jord, ville gjøre at man ikke kom til Paradiset, men til evig straff i helvete. Selvmord ble regnet som en alvorlig synd...

I andre land kunne liket til den som hadde begått selvmord, bli utsatt for ydmykende handlinger. I Nederland kunne kroppen bli hengt opp i en galge for å bli spist av ravnene; i Sverige kunne den bli brent; og i Frankrike kunne liket bli slept gjennom gatene før det ble hengt opp til spott og skue, og deretter slengt på dynga.

Årsakene til selvmord i tidligere tider var nok mange, da som nå. Men at det nok var en god porsjon psykisk smerte involvert, har jeg ingen tvil om. Omgivelsene, derimot, så ikke ut til å ha særlig mye forståelse for denne smerten. Og medlidenheten med de etterlatte var nok heller ikke mye å skryte av...

Heldigvis har helsepersonell i dag mye kunnskap om både psykiske lidelser og årsaker til selvmord. Men økt kunnskap er dessverre ikke nok når det fortsatt kommer krenkelser og nedverdigende kommentarer som "Det er ikke forbudt å ta livet sitt...", "Hvis du virkelig ønsker å ta livet ditt, vil du klare det..." eller "Neste gang bør du finne en høyere bro..."

I Norge ble selvmordsforbudet opphevet i 1902. De ble nå tillat å gi de som tok sitt eget liv, en anstendig begravelse.

Så legen hadde helt rett der han stod og sa til den pårørende til hun som nettopp hadde forsøkt å begå selvmord: "Det er ikke forbudt å ta livet sitt..."

Men kjære lege, og også dere andre som finner denne typen kommentarer betimelig når noen føler at livet er så vanskelig at de ikke lenger orker å leve det: Alt helsepersonell er forpliktet av lov til å yte forsvarlig helsehjelp. Hadde jeg stått der sammen med den pårørende, ville jeg sagt til deg: "Nei, det er ikke forbudt å ta livet sitt. Men du er forpliktet til å hjelpe!"

Det er ikke forbudt å dø av sprukken blindtarm heller. Eller å ødelegge lungene sine med røyking eller inhalering av asbest. Det er ikke forbudt å brekke benet i en sykkelulykke, eller å sovne inn under et hjerteinfarkt. - Men det er ikke med informasjon om hva loven ikke forbyr at du som lege eller annet helsepersonell møter mennesker som opplever dette, er det vel? Du hjelper, kanskje fordi du har medlidenhet, og i hvert fall fordi du har lovfestet plikt til å hjelpe.

Nei, doktor, det er ikke forbudt å ta livet sitt. Men du er forpliktet til å hjelpe dem som trenger det!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt