Verdidebatt

Skam, nærhet og familiens plass i samfunnet

Mange trodde skam ville bli en saga blott når sekulariseringen vant. Isteden opplever vi en skam-eksplosjon. Jenter tør ikke dusje nakne i jentegarderoben, barn og ungdom skammer seg over å tenke negative tanker, over å ikke være perfekte, over å være ensomme – de mest normale faser og følelser utløser lysten å gjemme seg i 2018. Hvem hadde trodd det? Og hvordan skal vi møte dette?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rent psykologisk er skam en sterk følelse som alle har grunnlag for å oppleve. Den finnes i alle kulturer og hos alle mennesker. Den gir mye informasjon og hjelper individet å tilpasse seg sine nærmeste, og fordi den er så intens går det raskt. Skam handler om frykt. Når opplever skam, trer vi i inn i en verden hvor vi er redde for å bli latterliggjort, sett på som små, sett for alle våre feil – og som ikke elskbare.
 
Effekten av skam kan føre til liv som styres av det negative og ikke av det som er godt for oss mennesker. Opplevelsen av skam er at det ikke finnes noen måte å slippe ut av denne situasjonen på. Denne opplevelsen av å være fanget, gjør at skam kan føre til destruktive handlinger. Har man ryggen mot veggen, forsvarer mennesker seg med aggresjon. Eller isolerer seg til angst og depresjon. I ekstreme tilfeller drives noen inn i rus og avhengighet. Skam er utgangspunktet for mange av våre vanligste helseproblemer i alle generasjoner.
 
Når vi opplever skam, driver det bort nærhet og empati. Skam gjør oss selvopptatte og utilgjengelige.
 
Vi trodde at de var de som var nærmest oss som utløste skamfølelsene.  At forholdet til vår familie og til vår Herre (dersom vi opplever nærhet der) skapte den mest intense skammen. Jeg tror ikke det stemmmer lenger. Sosiale medier og utstrakt brukt av nyheter og informasjon fra hele verden har blitt en av de viktigste årsakene til at skam har økt. Fjern har blitt nær og nær har blitt fjern. Plutselig deler vi store nyheter med våre 350 facebook venner før vi har fortalt vår kjæreste. For mange unge er det lettere å fortelle om sin legning til bloggfølgerne sine enn til sine foreldre. Dermed blir foreldrene de siste som vet. Og for mange foreldre er det lettere å legge ut bilde av den gipsede armen til datteren sin på facebook og ta i mot medfølelse og oppmuntring der, enn å være fullt og helt hos datteren som har opplevd en smertefull hendelse.
 
Dermed blir de fjerne nære, og de som egentlig er nærmest, føler seg ubetydelige og langt unna. Det betyr at mulighetene for å føle skam er økt i et nærmest eksplosivt omfang. Og enda mer alvorlig; at muligheten for nærhet har blitt redusert.
 
Derfor er et nøkkelbudskap for meg å gi familien tilbake eierskapet til nærheten. Det betyr ikke at vi skal slutte med sosiale medier, men at vi skal bli mer oppmerksomme på nærheten som må bygges i familien. Min bok Foreldremagi, kunne likegodt hatt tittelen Familiemagi. For jeg ser at foreldre i stor grad føler skam og usikkerhet for oppdragerrollen sin. Det gjør at de flykter inn i de fjerne relasjonene – og blir utilgjengelige for sine barn.
 
Tilknytningen mellom foreldre og barn har tre tråder; trygg base, tilhørighet og emosjonell bekreftelse. Barna må vite at de har et sted å få trøst når det er vanskelig, kjenne at de hører til i familien, sin aller nærmeste enhet, og oppleve at deres følelser kan forstås og snakkes om. Da har vi den nærheten og tryggheten som gjør at foreldrene kan hjelpe sine barn med vanskelige tema og vanskelige situasjoner som oppstår.
 
Skal foreldre få til dette, må de igjen se sine barn som sine nærmeste.  Foreldre må slutte å bry seg om prestasjon, og fokusere på relasjon.
Kryptonitten til skam er kjærlighet og empati. Det er ikke så rart at skammen har fått oppblomstring i et samfunn hvor kjærlighet og empati får så liten plass. Ved å lage arenaer hvor foreldre kan møtes, hvor familier blir sett og får plass, ved å veilede i retning aksept og bort fra det perfekte, tror jeg alle menigheter kan bidra. Slik at vi får mer familiemagi og mindre skam hos våre barn og unge.

Trykket i Vårt land 29. mai 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt