Lukas fortalte ikke myter

Marius Timmann Mjaaland skriver interessant om hvordan Jesu kropp fremsto etter oppstandelsen i Vårt Land 18. mai. Jeg tviler på at vi er særlig uenige her. Det er derimot litt underlig at han hevder å gi et svar til min artikkel «Tåkete teologi» i Vårt Land 9. mai. Stort sett kommenterer han ikke mitt anliggende og dessuten påstår han flere ting om mitt ståsted som ikke har noe grunnlag i det jeg skrev.

I sin første artikkel om Jesu himmelfart (Vårt Land 2. mai) sluttet Mjaaland seg til Bultmanns påstand om at vi ikke må låse kristendommens sannhet «til et mytisk verdensbilde». Mitt inntrykk var at Mjaaland betraktet fortellingene om Jesu himmelfart som «mytiske».

Nå understreker Mjaaland – helt korrekt – at Bultmann var «fanget av positivismens mytologi» og dermed har en «helt ubrukelig» forståelse av hvordan vi forstår Jesu kropp ­etter oppstandelsen. Hvis Mjaaland ikke ønsket å bli misforstått, hadde det vært en fordel om han i sin første artikkel påpekte at han tenker temmelig annerledes enn Bultmann om såkalt avmytologisering.

Mitt anliggende i artikkelen «Tåkete teologi» var å understreke at dagens kristne kan betrakte fortellingen om Jesu himmelfart som troverdig. Vi trenger ikke å omfavne et forhistorisk verdensbilde for å tenke at Lukas forteller hva disiplene opplevde, nemlig at Jesus «ble løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres» (Apg 1,9).

Derimot gikk jeg ikke inn på temaet som Mjaaland nå skriver om, nemlig «hvor» ­himmelen er og hvordan Jesu kropp var etter oppstandelsen. Jeg tror ikke at himmelen er «høyt oppe i sfærene» som Mjaaland påstår at jeg og «de gamle» tenkte. For øvrig tviler jeg litt på at «de gamle» (hvem er det, egentlig?) tenkte så bokstavelig om himmelen. Det er for eksempel interessant at Paulus skriver at Gud «bor i et lys dit ingen kan komme» (1 Tim 6,16). Heller ikke bekjennelsens ord om at Jesus sitter ved «Guds høyre hånd» trenger vi å oppfatte strengt bokstavelig.

Så velger jeg å se bort fra de mer syrlige­ kommentarene Mjaaland avlegger meg, men presiserer gjerne at jeg – ut fra luthersk ­tankegang – fastholder at Jesus er reelt nærværende i nattverdelementene. Det stemmer altså ikke at jeg, slik Mjaaland mistenker, har en mer «rasjonalistisk holdning til dette» slik reformatoren Zwingli hadde.

Espen Ottosen, teolog og filosof, ­informasjonsleder i NLM