Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Lukas fortalte ikke myter

Publisert: 23. mai 2018

Marius Timmann Mjaaland skriver interessant om hvordan Jesu kropp fremsto etter oppstandelsen i Vårt Land 18. mai. Jeg tviler på at vi er særlig uenige her. Det er derimot litt underlig at han hevder å gi et svar til min artikkel «Tåkete teologi» i Vårt Land 9. mai. Stort sett kommenterer han ikke mitt anliggende og dessuten påstår han flere ting om mitt ståsted som ikke har noe grunnlag i det jeg skrev.

I sin første artikkel om Jesu himmelfart (Vårt Land 2. mai) sluttet Mjaaland seg til Bultmanns påstand om at vi ikke må låse kristendommens sannhet «til et mytisk verdensbilde». Mitt inntrykk var at Mjaaland betraktet fortellingene om Jesu himmelfart som «mytiske».

Nå understreker Mjaaland – helt korrekt – at Bultmann var «fanget av positivismens mytologi» og dermed har en «helt ubrukelig» forståelse av hvordan vi forstår Jesu kropp ­etter oppstandelsen. Hvis Mjaaland ikke ønsket å bli misforstått, hadde det vært en fordel om han i sin første artikkel påpekte at han tenker temmelig annerledes enn Bultmann om såkalt avmytologisering.

Mitt anliggende i artikkelen «Tåkete teologi» var å understreke at dagens kristne kan betrakte fortellingen om Jesu himmelfart som troverdig. Vi trenger ikke å omfavne et forhistorisk verdensbilde for å tenke at Lukas forteller hva disiplene opplevde, nemlig at Jesus «ble løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres» (Apg 1,9).

Derimot gikk jeg ikke inn på temaet som Mjaaland nå skriver om, nemlig «hvor» ­himmelen er og hvordan Jesu kropp var etter oppstandelsen. Jeg tror ikke at himmelen er «høyt oppe i sfærene» som Mjaaland påstår at jeg og «de gamle» tenkte. For øvrig tviler jeg litt på at «de gamle» (hvem er det, egentlig?) tenkte så bokstavelig om himmelen. Det er for eksempel interessant at Paulus skriver at Gud «bor i et lys dit ingen kan komme» (1 Tim 6,16). Heller ikke bekjennelsens ord om at Jesus sitter ved «Guds høyre hånd» trenger vi å oppfatte strengt bokstavelig.

Så velger jeg å se bort fra de mer syrlige­ kommentarene Mjaaland avlegger meg, men presiserer gjerne at jeg – ut fra luthersk ­tankegang – fastholder at Jesus er reelt nærværende i nattverdelementene. Det stemmer altså ikke at jeg, slik Mjaaland mistenker, har en mer «rasjonalistisk holdning til dette» slik reformatoren Zwingli hadde.

Espen Ottosen, teolog og filosof, ­informasjonsleder i NLM

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bernt Torvild Oftestad

102 innlegg  159 kommentarer

Man må gå dypere ned i materien

Publisert rundt 1 år siden

Denne debatten vil stivne til om man ikke går dypere inn i de utfordringer som protestantisk  teologi sto overfor fra siste halvpart av 1800-tallet.  Man har vist til  Bultmann og hans program for avmytologisering.  Men like viktig  er Paul Tillich, kjent for sin amerikanske Systematic Theology fra tiden etter den annen verdenskrig, men virksom også på 1920-tallet med skarpsindige bidrag. Mjaaland har løftet frem mulighetene som ligger i refleksjon over det teologiske språket. Det bør han utvikle videre, slik at man får et klarere bilde av hans systematisk profil. Han forsøkt å utvikle et systematisk alternativ i sin bok om Systematisk teologi (Verbum 2017). Etter å ha sett nærmere på den, sitter man igjen med en del grunnleggende spørsmål.  Men hans bidrag er et godt utgangspunkt for teologisk samtale. Jeg  savner  at flere teologer fra MF enn Karl Olav Sannes  bidrar. Selv har jeg samlet materiale som jeg vil bruke i et senere innlegg. En av de mest betydelige protestanter fra denne tiden er Karl Barth. Hans arbeide med den katolske lære om analogia entis er usedvanlige spennende. Det er kan hende værensspørsmålet som blir selve cruxet på dette problemfeltet.    

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

72 innlegg  13843 kommentarer

Sannelig om man vet hvor man lander i tåkeheimen?

Publisert rundt 1 år siden
Espen Ottosen. Gå til den siterte teksten.
Mitt anliggende i artikkelen «Tåkete teologi» var å understreke at dagens kristne kan betrakte fortellingen om Jesu himmelfart som troverdig. Vi trenger ikke å omfavne et forhistorisk verdensbilde for å tenke at Lukas forteller hva disiplene opplevde, nemlig at Jesus «ble løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres» (Apg 1,9).

Jeg tror at man trenger å forstå hva Jesus sier i Luk.24.25-27 og v44-45 for på den måten å dreie teologien ut av tåkeheimen. For det er nemlig slik at et enkelt skriftsted ikke kan argumenteres for hva disiplene egentlig så, når hele skriften inneholder fragmenter over hva denne skyen kunne inneholde av fragmenter? 

Eksempel i 2.Mos.40.34 ( Telthelligdommen (Heb.9.1-10) blir reist og innviet)

Så dekket skyen telthelligdommen, og  Herrens herlighet fylte boligen. 35
Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen, fordi skyen hadde tatt bolig over den og  Herrens herlighet fylte boligen.

(Herrens herlighet kan man lese seg opp på i Esek.1.1-28 - Slik så Herrens herlighet ut) 

36 Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp og dro videre på sine vandringer.37 Men når skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg igjen.38 For  Herrens sky lå over boligen om dagen, og om natten lyste den som ild for øynene på hele Israels hus, så lenge vandringen varte.

I 1.Kong.8.11 kan man lese at prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for  Herrens herlighet fylte tempelet.

Og i v12: Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo  i en mørk sky.

Det er nesten ikke måte på hvilke opplysninger man får om man bare forholder seg til sakens kjerne. Herrens herlighet er også betegnet som en "stormvind" i en stor sky med flammende ild. (Esek.1.4) Andre steder som en storm/vind - (Apg.2.1-2) hvirvel/virvel, mens Apg.27.14 bruker ordet Eurakylon/ Evrakýlon. 

Og er ikke dette litt innhyllet i myter så vet ikke jeg....

2 liker  

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8350 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6304 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6031 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3362 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2632 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2162 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1970 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1726 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1711 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1564 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere