Samhandling mellom forskningen og kirkens lokalnivå

Prorektor ved MF, Kjetil Fretheim, har i Vårt Land 15. mai et innlegg knyttet til en pågående debatt om en påstått akademisering innenfor de kirkelige forsknings- og utdanningsinstitusjonene. På mange måter får Fretheim fram på en opplysende måte hvordan MF utvikler sin teologi i samspill med «det som skjer» utover i kirken og i samfunnet.

Vanlig lekmann. I debatten som nå pågår i Vårt Land har jeg registrert at meningsbrytingen i hovedsak skjer mellom fremtredende teologer – dette er en motivasjon for å gripe pennen fra en vanlig lekmann! Spesielt påvirkes innhold og vinkling av at jeg, på frivillig basis, har noen oppgaver knyttet til konseptet Grønn kirke. Bakgrunnen for dette er noe VL-lesere kjenner til: en samfunns- og forbruksutvikling som fører med seg en drastisk reduksjon i artsmangfoldet på få år og et truet livsgrunnlag for menneskers eksistens jorden over. Etter mitt syn: nåtidens største utfordring.

Hvordan skal så lokalmenighetene gripe dette tema an? Mange vanskeligheter melder seg: Er det tale om å vektlegge den personlige livsstil kontra en kritisk systemkritikk? Hvordan unngå at noen få ildsjeler «tar seg av saken» kontra at hele menighetslivet tar miljøaspektet innover seg? Er det kunnskapsformidling ned til lokalnivået som er sentralt, eller er det å skape lærende fellesskap hvor også fagpersoner innen teologi og diakoni inngår som likeverdige partnere? Og så videre.

Dette bare som en kort bakgrunn for mine spørsmål til Fretheim:

1. Jeg spurte en gang en person med langt bedre oversikt over kirkelandskapet i Borg bispedømme enn meg: Kjenner du til at for eksempel MF, TF, VID og tilsvarende, har vært inne noe sted i lokalmenighetene for å medvirke i utviklingen av Grønn kirke-konseptet? Svaret var at noe slikt kjente vedkommende ikke til. Med ditt sentrale utsiktspunkt: Finnes det eksempler av masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger eller forskningsarbeid for øvrig ved MF eller tilsvarende steder, med en lokalrettet profil som nevnt foran?

2. For forskere, inkludert stipendiater, gjelder kravet om merittering (hvorav publiseringer i anerkjente internasjonale tidsskrifter står sentralt). Jeg forstår at bruker- og praksisrettet forskning tradisjonelt har falt utenfor denne rammen. Kan du bekrefte at dette fortsatt er hovedpraksisen? Dette reiser også spørsmålet: Hva forstår man egentlig med begrepet «vitenskapelig kunnskap»; er skillet mellom teori og erfaring så distinkt som man har villet ha det til?

Bli til virkelighet. Om en «drøm» helt til slutt: Studenter, stipendiater og forskere med teologi- og diakonbakgrunn går sammen om et utviklingsprosjekt innen temaområdet Grønn kirke. Det inngås samarbeid med kirkens lokalnivå i utvalgte regioner. Parallelt skrives det artikler i internasjonale tidsskrifter og erfaringene formidles også på konferanser – nasjonalt og internasjonalt. Med den positive profilen du (Fretheim) legger an i din artikkel: Er det tenkbart at en slik drøm kan bli til virkelighet?

Torger Gillebo, 
Ås