Om likekjønnet ekteskap

Den norske kirke har Bibelen, -sett i lys av Jesu ord og gjerning,- og de evangelisk lutherske bekjennelsesskrifter som grunnlag for sin lære og sin virksomhet. Og etter som disse bekjennelsesskriftene ikke er et tillegg til Bibelen, men bare en presisering av hva Bibelen lærer om viktige ting som har med vår kristne tro og vårt kristne liv å gjøre, så kan vi trygt si at «Bibelen sett i lys av Jesu og hans apostlers ord» er og må være hovedgrunnen som kirken vår må driver sin virksomhet på.. Og siden vi er en evangelisk, luthersk kirke minner jeg om at da Luther fant det på tide å ta et oppgjør mot det han i den katolske kirke betraktet som en svikt i forhold til det som står i Bibelen, så tenkte han i utgangspunktet ikke på å danne et nytt kirkesamfunn, men han ville rense kirken for alt det han ikke fant dekning for Bibelen. Skriften alene ble et av de samlende ord for han.

Så fikk jeg fra en god venn tilsendt uttalelsen fra Bispemøtet 17.okt.2013: Ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv.

La meg da først si: Dersom man skal kunne følge med i det jeg her skriver, så forutsetter det at man har denne uttalelsen foran seg, ved at man enten klarer å åpne den på ens egen datasmaskin eller at det gies plass for en utskrift av av sidene fra pkt.2 på side 2 og til avsnittet på side 8: et mindretall i Bispemøtet.

Men mindretallets ord sjokkerer meg, rett og slett. Jeg sier til meg selv : Hadde dette vært skrevet til en eksamen på den enkleste, seriøse Bibelskole, regner jeg på at det måtte bli stryk. Det føles ille for en middelmådig teolog som allerede han lang «fartstid» som pensjonist å skrive slikt om noen av dagens øverste ledere. Men jeg kan lese og har tålig klar hjerne og kristenkunnskap.

La meg begynne helt fra begynnelsen, og undersøke så nøyaktig som mulig hvor feilene kommer fra. Og den som leser dette burde i grunnen ha denne uttalelsen foran seg.

Vi går da inn på side 2 i dette skrivet. Det er fint at Jesu ord i Mt.19,1-9. og for så vidt også Mark.10,1-2 i forbindelse med 1.Mosebok 1,27 som sår i den såkalte første skapelsesfortelling. Men allerede når 1.Moseb.2,24 som står i den andre skapelsesfortellingen nevnes sammen med den første aner jeg uro. 2,24 kunne da naturlig vært spart til den andre 1.Moseb. 2,4-25, skulle omtales. Jeg får fort uroen min bekreftet. Begge disse to skapelsesfortelingene står jo side om side og gir ganske riktig uttrykk for forskjellige sider ved ekteskapet. Dere sier at dette bekrefter at fokuset er et annet i den andre skapelsesfortellingen, og at vi er skapt til «å leve i relasjon til andre», som jo er helt rett men i  ekteskapet er vi skapt til å leve i forhold til hverandre. Det er samme ekteskap som behandles i begge de to fortellingene, bare med forskjellig fokus på innholdet.

Jeg synes at dere som står for flertallet her, begynner allerede å sjokkere meg når dere for å motbevise at Bibelens og reformatorenes patriarkalske grunnstruktur for vår ekteskapsforståelse, griper til: Gal.3,28 «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus» .  Jeg trodde utalelsen fra Bispemøtet skulle dreie seg om ekteskapet, men ordet du siterer fra Galaterbrevet handler jo om at Paulus og de andre apostlene var sendt ut til alle mennesker med evangeliet. 

Og så skrives det videre på side 3 at Luther omtaler ekteskapet som en verdslig ordning. Ja det er rett. Det er da de forskjellige lands ledelse å lta ansvar for ekteskaelige orrdninger.  Vi i Den norske kirke har jo vår vigles-rett fordi vi har fått den retten av norske myndigheter. Og vi vil gjerne ha den ordningen fordi ekteskapet er helt i tråd med Guds vilje ifølge Bibelen..

Det er helt rett det som skrives øverst på side 4, at ekteskapet har betydning utover de forhold som har å gjøre med slektens videreføring. Seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet og fellesskap, og er ikke bare knyttet til forplantning og videreføring av slekten». Min kommentar: Helt rett. Et barnløst ekteskap er selvsagt et fullverdig ekteskap.

Og du ender opp dette avsnittet med å si: «ekteskapet i luthersk og felleskristen tradisjon har hatt forskjellen mellom mann og kvinne som forutsetmig.  Ut fra det som er sagt ovenfor om det tradisjonelle ekteskapet er det opplagt at det ikke har kunnet romme likekjønnet samliv for ekteskap. Slik var det før den nye ekteskapslovern ble innført…. 

Når lovgivningen ikke lenger  opererer med dette skille, men omtaler både likekjønneet og ulikekjønnet samliv som ekteskap, reises spørsmålet hvordan kirken skal forholde seg til denne situasjonen.»!!!

Mitt svar: Da har myndighetene rett til dette, Men det finnes i hele Bibelen ikke dekning for  å vie til ekte to personer av samme kjønn. Og Bibelen har vi vår kirkes veiledning både for dette og alle andre spørsmål.

Det skrives: Spørsmålet er om et ekteskapsbegrep som også omfatter likekjønnede par kan inkluderes i en teologisk ekteskapsforståelse, og om kirken skal legge en slik forståelse til grunn for sin vigselpraksis. Svaret bør være et klart nei.

Et flertall av biskoper som skrev under på dette var følgende: Helga Haugland Byfugllien (som nå er kirkens preses), Per Arne Dahl (som er på vei til å slutte, og som vel var den jeg ble mest overrasket over å finne i dette flertallet, og Fiske som var og er biskop på Hamar, Jørgensen som er sluttet og har Ann-Helen Fjellstad Jusnes som etterfølger, men som jeg ikke kjenner holdningen til i dette spøsmålet. Og Kjølås som er sluttet i NordHålogaland, men fått Øygard som etterfølger. De to siste kjenner jeg ikke holdningen til i dette spørsmålet, og Pettersen som har fått Ivar Braut som etterfølger. Braut vil jeg tro ville stemt med mindre tallet, og Singsås som har fått Finnset som etterfølger, og som jeg heller ikke kjenner holdningen til. 

Videre skrives det at «for denne endringen i teologisk forståelse av homofilt samliv ligger et fornyet arbeid med de bibelske tekster og hvordan disses omtale av homofili og ekteskap skal forståes.» - Ja vel. Det var nettopp et fornyet arbeid med de bibelske tekster jeg nå aller helst ville oppfordre dere til. Da kan jeg ikke skjønne at dere kan bli stående på det resultatet dere her er kommet til.

For det er ikke bare den tvilsomme Bibelbruken dere allerede her hat lagt for dagen. Men jeg tenker på de Bibeltekstene dere rett og slett her kuttet ut.

For Bibelen taler ikke bare positivt om at ekteskapet består av en fra hvert kjønn. Men i ganske klare og kraftige ordelag tar Jesus og hans utsendinger et oppgjør mot ekteskap mellom to av samme kjønn. Men disse ordene har dere altså helt sløyfet.

Jeg siterer først fra Matteus-kommentaren til professor Nils alstrup Dahl ved universitete i Oslo, og lese hva han skriver om det første ordet dere har sløyfet:   Mt.19,9-12 . Etter en samtale om skillsmisse og gjengifte, sier Jesus:: »Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt». Han skriver om evnukker, som vi gjerne oversetter med en kastrert. Språklig kommer det fra gresk og betyr: en som vokter sengen for en haremeier. For at det ikke skulle bli overgrep og kaotiske tilstander, ble slike kastrert. Og når det står at noen er blitt kastrert for himmelrikets skyld, så betyr ikke at det at de  kastrerer seg for å fortjene himmelrike, men for å kunne gjøre tjeneste i himmelrikets sammenheng. Alsrup skriver: «Bokstavelig forstått kunne ordet her ikke være ment som en anbefaling, men at vi her har med et alvorlig spørsmål å gjøre. I alle fall et uttrykk som klart tar avstand fra ekteskap mellom to av samme kjønn».

Det var visst ikke bare på Jesu tid at folk ikke kunne «ta til seg» den etikk som Jesus her kom med. Det er jo nettopp det som foregår fremdeles i Den norske kirke.

Apostelen Paulus som vi har mange brev fra i Det nye testamentet, han tok etikken fra Jesus til seg, og formidlet den videre til menighetene rundt om og til oss. I  Romerbrevet 1,18-32 retter han ordene til «mennesker som holder sannheten nede i urett…..  De kjente Gud, men de lovpriste ham ikke som Gud. De påstod at de var kloke, men endte i dårskap….De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør det som ikke sømmer seg…….»

Eller 1.Kor.6,9 som nesten blir for sterkt for meg til å skulle kommentere, men nøyer meg bare med å sitere: : «La dere ikke føre vill. Hverken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, hverken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, hverken……, skal arve Guds rike»

Kjære leser: Jeg forstår disse ordene i alle fall som en klar avvisning fra Jesus selv og fra apostelen Paulus av at det skal kunne inngåes ekteskap i den kristne kirke mellom to av samme kjønn.

Jeg trenger virkelig en forklaring på dette, vel og merke med Bibelen som kilde, for det er Boken vi skal forholde oss til i kirka. Den som ikke vil høre på dette ordet får gå andre steder enn i kirka for å bli viet. Det er jo mulig, selv om dette slettes ikke er min anbefaling.

Men så går vi over til hva mindretallet i bispekollegiet,  og hva de sier. Vi er da på side 8 og avsnittet: Et mindretall i Bispemøtet.

Det bestod i 2013 av biskopene Kvarme, Midttømme, Nordhaug og Reinertsen. Kvarme var i den tiden biskop i Oslo. I dag er han skiftet ut med Kari Veiteberg som jeg har inntrykk av ville ha stemt med flertallet den gang. Sånn antallsmessig tenker jeg som så mens Stavanger-bispen den gang stemte med flertallet den gangen og Oslo-bispen den gang stemte med mindretallet, ville disse stemmetallene antaleig gå opp i opp med situasjonen i dag.

Å gå fra flertallet her, over til mindretallet, er som å gå fra kaos til kosmos der Guds orden finnes.

Først skrives det her på vegne av hele bispekollegiet at den tradisjonelle holdningen til homofilt samliv ofte er blitt formidlet slik at det har ført til lidelser for flere homofile og det skapes et samtaleklima der noen kan kjenne sitt menneskeverd krenket.

Ja, det er virkelig på sin plass at vi alle tar til oss de formaningene.

Jeg har virkelig selv mange ganger følt at det er vanskelig å avvise, vanskelig både vis-a-vis de det gjelder og deres familie. For jeg tror de taler sant. De har virkelig en annen legning, både de lesbiske og de homofile.

I denne situasjonen har jeg mer enn en gang som veiledning trukket frem Efeserbrevet Ef4,4,14-16 der setningen i overskriften er hentet fra: «Vi skal ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir bytte for menneskers falske spill og listge forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus……» . Jesus klarte helt å foren sannheten og kjærligheten. Det at vi skal vokse opp til ham som er hodet, dreier seg vel om helliggjørelsen i våre liv som kristne.

Hvorom allting er: Det vies homofile og lesbiske i kirka vår, samtidig er vi en evangelisk luthersk kirke hvor Bibelen skal være vår øverste veileder for tro og liv. Derfor kaller jeg det sjokkerende at kirken i dag vier til ekte personer av samme kjønn.

Min konklusjon til hele Den norske kirke.: Gi meg gjerne rettelser på det jeg her har skrevet. Dersom du skulle finne ut at dette er feil ut fra Bibelens ord, så er det viktig for meg å bli korrigert. Men er det rett i forhold til Bibelens ord, så er min konklusjon til hele Den norske kirke: Det er helt uaktuelt å fortsette med å inngå ekteskap i kirken fordi det strir mot Bibelens ord som er Den norske kirkes fundamentale grunnlag. Det burde i det minste dere biskoper og prester vite, for dere skulle vel kunne lese hva Bibelen sier om dette.