Roald Øye

Pensjonist
212    2133

Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.

Vi har flere lutherske kirkesamfunn i Norge, og jeg tilhører «Frikirken». I likhet med mitt kirkesamfunn har Den norske kirke utarbeidet en prinsipperklæring om misjon. Jeg leste den for noen år siden og synes å huske at den hadde felles tankegods med Frikirkens erklæring. Nå er Israel 70 år, der begge kirkesamfunnene har drevet misjon praktisk talt siden opprettelsen.

Publisert: 21. mai 2018 / 468 visninger.



Det bør markeres på en eller annen måte.

Frikirkens pinsipperklæring har jeg naturligvis lest grundig. På ett punkt  har jeg som medlem av kirkesamfunnet mitt, gitt uttrykk for uenighet  med noe i innholdet. Jeg har nedenunder tatt ut to avsnitt og ønsker en meningsutveksling om et  «springende punkt» i erklæringen. Den har jeg bare delvis fått i gang i mitt kirkesamfunns organ, Budbæreren.

Prinsipperklæringen er utarbeidet av Styret for Frikirkens Israelsmisjon (2002) og revidert av Fagråd for Israel og de palestinske områder (2009) «Guds plan med Israel og folkene».

Av kjærlighet til Israel mener jeg  at Frikirkens erklæring trenger en ny revisjon i 2018, på bakgrunn av den nye politiske situasjonen i Israel og de palestinske områdene, som vi nå opplever: To-stats løsningen er erklært død på begge sider i konflikten, og det bør få konsekvenser for misjonsstrategien.  En meningsutveksling om formuleringene (se nedenunder) med uthevet skrift kunne kanskje  ha interesse også i de andre lutherske  kirkesamfunnene.

Er det fremdeles opplest og vedtatt at dagens Israel intet har med det gammeltestamentlige Israel å gjøre! Opprettelsen av Israel i 1948 blir sett på  som en av de viktigste begivenhetene i historien siden Jesu himmelfart i år 33/34? Etter alt som ble sagt og skrevet i mediene om Israel i forbindelse med 70-årsjubileet, bør det etter min mening føre til en revurdering av prinsipperklæringen. Er landløftene virkelig  ikke gitt til dagens jøder i Israel? Israels politikk er å få aksept for at staten deres skal være jødisk.

Prinsipperklæringen støtter ikke  denne israelske målsettingen. Mange Israels-venner beklager det sterkt, og det bør det gjøres noe med i jubileumsåret.  Slik står det skrevet på side 14 i prinsipperklæringen:

«Vi tror det ikke er i samsvar med Guds Ord å bruke landløftene i GT til å gi spesielle politiske krefter i staten Israel ensidig støtte, eller å identifisere det gammeltestamentlige Israel med den moderne staten Israel. Landløftene gir det jødiske folk hjemstavnsrett i landet, men normerer ikke en bestemt politisk løsning i forholdet mellom jøder og palestinere. Landløftene bør verken brukes til å utelukke en to-stats løsning eller en en-stats løsning,  som kan inkludere både jøder og arabere med like rettigheter.»

To-stats løsningen bør etter min mening, skrinlegges en gang for alle: Kanaans land, Israel, er jødenes lovede land, som helt riktig «kan inkludere både jøder og arabere med like rettigheter», slik redaktør Caroline Glick også har foreslått i boken sin fra 2014, «The Israeli Solution: A One State Plan for Peace in The Middle East».

Det springende punkt er: Det  er og skal være en jødisk stat med Jerusalem som jødenes udelte hovedstad. En erklæring om dette forhold syns jeg de lutherske kirker bør gi Israel som bursdagsgave i forbindelse med  70-årsfeiringen i mai 2018.

 

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20440 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11726585-70-ar?side=1#svar-11726600 

og 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11726401-ved-israels-70-ars-jubileum

Svar
Kommentar #2

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Gratulasjonene strømmer inn.

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Det springende punkt er: Det  er og skal være en jødisk stat med Jerusalem som jødenes udelte hovedstad. En erklæring om dette forhold syns jeg de lutherske kirker bør gi Israel som bursdagsgave i forbindelse med  70-årsfeiringen i mai 2018.

Jeg bare slutter meg til og sier gratulerer med dagen! 

Enig med sistnevnte taler! Endelig enig med deg, Njål Kristiansen.

                      

  

      

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Kirkens svik.

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
«Vi tror det ikke er i samsvar med Guds Ord å bruke landløftene i GT til å gi spesielle politiske krefter i staten Israel ensidig støtte, eller å identifisere det gammeltestamentlige Israel med den moderne staten Israel.

 I et av foredragene på denne lenken kommer Paul Wilkinson inn på min undring over at Ole Hallesby ikke  tonet flagg i 1950-årene i spørsmålet om Israel var jødenes løfteland.  Han  forlot, som kjent, erstatningsteologien.

Jeg forstå nå bedre hvilken teologisk situasjon som rådet i Kirkenes Verdensråd (WCC) og sikkert også  i Den norske kirke i slutten av Ole Hallesbys liv. Han døde i 1961. 

Mellom 1948 og 1984 skjedde det en dramatisk endring av synet på Israel blant det teologiske lederskapet i verden, fra begeistring for Israel  til likegyldighet og direkte motvilje mot den sionistiske entiteten. WCC har i dag faktisk  overtatt slagordet til organisasjonen Christ  at the  Checkpoint: Elsk Jesus, hat Israel!  Alle medlemmer av  Norges Kristne Råd burde kjenne til hva dr. Paul Wilkinson  har avdekket i sin forskning omkring  kristen palestinisme. Uvitenhet er ingen unnskyldning for å trå feil i dette spørsmålet. 

Da den internasjonale leder for Sabeel, Naim Khouri var i Kristiansand i slutten av 1990-årene og  talte i Oddernes menighetshus i Kristiansand, presenterte han for byens prester og pastorer boken han nylig hadde skrevet om "kristen palestinisme". Biskop Olav Skjevesland ble intervjuet i Fædrelandsvennen dagen etter og ble spurt om " det springende punkt" om han kunne identifisere det gammeltestamentlige Israel med den moderne staten Israel.   Det kunne han ikke, i følge referatet i avisen. "Den tid var for alltid forbi". Israel var en vanlig sekulær stat, slik professor  Ole Hallesby  også hadde hevdet frem til noen få år før han døde. 

Da ble jeg klar over Kirkens svik.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2265 kommentarer

Ubegrunnet karakteristikk

Publisert 5 måneder siden

Det ligger ikke noe negativt i å være en vanlig sekulær stat. Hvorfor skal det kalles et svik å ville behandle Israel som enhver annen stat? Du må gjerne uttrykke uenighet med kirken, men kall det ikke svik. Det har du ingen grunn til. 

Svar
Kommentar #5

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Det springende punkt.

Publisert 5 måneder siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skal det kalles et svik å ville behandle Israel som enhver annen stat? Du må gjerne uttrykke uenighet med kirken, men kall det ikke svik. Det har du ingen grunn til. 

Jo, det har jeg,  og grunnen  kunne statsminister Benjamin Netanyahu sikkert  ha gjort bedre rede for enn meg, men jeg vil forsøke å forklare hvorfor det er et svik:

At Israel ikke er en vanlig sekulær stat, men en jødisk stat,  er det kampen står om  i Midtøsten i dag. Den muslimske verden vil ikke godta denne forståelsen, ikke Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund, og heller ikke FN og EU.

De internasjonale,  kristne organisasjonene som huser norske medlemskirker,  støtter BDS-kampanjene som har som mål i første omgang å svekke Israel økonomisk, og i neste omgang, hvis de muslimske stater får det som de vil,  å eliminere den jødiske entitet og opprette en muslimsk stat nr. 23 på arabisk grunn. En slik utvikling  har trolig  heller ikke FN og EU noe imot. 

Hva den norske regjering og statsminister mener om spørsmålet, er jeg ikke sikker på, men sjansene er store for at de ville ha vært negative til en jødisk stat hvis de hadde blitt spurt om en uttalelse i  spørsmålet. De fleste land i verden er mot tanken om  Israel som en jødisk stat. Så  Kirken er i godt selskap. 

Den  tror at  det ikke er i samsvar med Guds Ord å identifisere det gammeltestamentlige Israel med den moderne staten Israel, som på underfullt vis  ble opprettet i 1948.

 Israel er bare en vanlig stat  mente også den konservative  biskop emeritus,  Olav Skjevesland,  da han fikk spørsmålet for ca.  20 år siden. Ingen har brutt ut av folden, den kompakte majoritet,  siden da. Og gjort som professor Ole Hallesby gjorde før han døde i 1961. 

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

En teologiprofessors omvendelse.

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Og gjort som professor Ole Hallesby gjorde før han døde i 1961. 

Hvis det er noen på denne tråden som ikke kjenner til hva professor i teologi ved Menighetsfakultetet, Ole Hallesby, "gjorde"  i 1961,  så kan jeg fortelle det. Jeg har fått tillatelse av Gro Wenske, datter til  teologen Per Faye Hanen å fortelle hva han opplevde da han besøkte sin gamle lærer fra studietiden  på dødsleiet  i 1961. Professoren hadde dosert for sine studenter i alle år  at "den tid var for alltid forbi" at jødene kom til å  få landet sitt tilbake. 

Ole Hallesby, som var klar til det siste,  bekjente for sin tidligere elev at han hadde tatt feil i  spørsmålet  om løfteslandet, Israel, som hadde blitt opprettet 13 år tidligere.  

Det ville ha vært interessant å vite når hans "omvendelse" hadde funnet sted, (trolig en gang mellom 1948 og 1961)  og hvilken hendelse,  eller hvilket  skriftord  det var,  som hadde bevirket omvendelsen.  Hvorfor hadde han ikke gått ut i offentligheten med sin nye erkjennelse? Den ville ha gledet mange venner av Israel.

Dagens bispekollegium syns jeg skulle forsøke å finne svarene på disse  spørsmålene. Kanskje det kunne bevirke  flere "omvendelser"?

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Ulver i fåreklær?

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Kanskje det kunne bevirke  flere "omvendelser"?

Folk kan si hva de vil om Jesus, men at Han var og er i stand til endog  å overbevise skriftlærde om sannhet og rett, som f.eks. Paulus, kan ingen benekte. 

Da kan Han vel også overbevise i hver fall en norsk biskop om  hva det vil si  å være  ulver i fåreklær når noen  uttaler seg om Bibelens  landløfter. Han maktet å overbevise professor Ole Hallesby om sannhet og løgn i dette spørsmålet: Både den kristne menighet og  Israel er oppfyllelsen av løftet.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Eplene faller til slutt nær stammen?

Publisert 5 måneder siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Det ligger ikke noe negativt i å være en vanlig sekulær stat. Hvorfor skal det kalles et svik å ville behandle Israel som enhver annen stat? Du må gjerne uttrykke uenighet med kirken, men kall det ikke svik. Det har du ingen grunn til. 

Som far til 4 voksne barn som er midt i livet med hver sine familier og store vennekretser, der stort sett alle er bekjennende kristne som har vokst opp i et kristent miljø og er samfunns-  og teologi interesserte mennesker, har jeg gjort mine iakttakelser om hvor ulikt de ser på mange av de trosspørsmål, som jeg alltid har holdt frem for mine barn som absolutte. 

Disse har langt fra alle blitt overtatt kritikkløst av mine barn. I det sentrale i vår kristne tro står vi likevel sammen. De områder der jeg har oppdaget størst avstand, er spørsmålet om i hvilken grad Bibelens moral og  etiske imperativer skal være premissleverandør for moderne kristnes livsstil, livsførsel og mening om diverse "perifere"  samfunnsspørsmål.  

Absolutte sannheter er  heller ikke populære,  som for eksempel: "Hva er sannhet?"   Og   kristne "kjepphester" som sterk kristen sionisme, abortspørsmålet eller vern om skaperverket. Moderasjon  og måtehold er høgt aktet. Villighet til å ta på seg oppdrag i en kristen sammenheng, er lavt prioritert. Den materielle siden av livet har ofte en stor plass. 

Midt oppe i denne elendighetsbeskrivelsen er det at den store overraskelsen dukker opp. Noen av barnebarna, våre voksne  barns tenåringer og unge voksne har ved gudommelige "tilfeldigheter" kommet inn i ungdomsmiljøer som har et lederskap, idealisme og misjonsiver, som vi i besteforeldregenerasjonen kjenner igjen fra da vi var unge. De unge får oss til å føle oss beskjemmet for vår lunkenhet på våre eldre dager. 

Og da kommer jeg tilbake til trådens tema. Min sterke interesse for jødene og Israels sak  har det vist seg å være  vanskelig å overføre til mine barn. Den folkelige narrativen, som Dag løkke er talsmann for i kommentaren ovenfor,  er sterk. "Det temaet  kan du drive på med, far, men spar oss. Vi har mer enn nok med å holde våre familiers gjøremål fungerende på en best mulig måte" . Slik er omkvedet. 

"Gud,  du og dine sammensvorne får holde på med Israel og jødene. Dere greier sikkert å få det vel i havn".           

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Det skjer i tidens fylde.

Publisert 5 måneder siden

Jeg fikk et råd av en kristen forkynner for noen år siden. Han talte av egen erfaring. Skriv ned din livshistorie slik at dine etterkommere i mange ledd fremover kan vite litt om sine røtter, som de er et produkt av. 

Jeg skrev min livshistorie og fikk den fremstilt i et lite hefte til min 80-årsdag.  Barn og barnebarn fikk et eksemplar hver,  og jeg har liggende 10 eksemplarer  i reserve til oldebarna som snart kommer. Jeg arbeidet med dokumentet i et halvt år tid, og resultatet av tankeprosessen var en åpenbaring for meg. Jeg oppdaget noen lange linjer i min slektshistorie på mor og far siden  tilbake til 1700-tallet,  og  i min egen tilbake til 1930-tallet. 

Mest interessant var den kirkelige og åndelige tilknytning til menigheter, bevegelser og familier  i Norge og Sverige. Omsorg for jødene hadde en fremskutt plass på begge sider i min foreldregenerasjon. For meg slo denne omsorgen for jødene ut på grunn av "tilfeldige hendelser" før,  under og etter 2. verdenskrig. Det har ikke vært vanskelig for meg å se "Guds finger" i det som har hendt. Mitt opphold i Gaza som FN- soldat i 1950-årene  ble gjennombruddet for mitt engasjement for Israel, og det var noe nytt.  

Eplene faller til slutt nær roten av stammen, skrev jeg i kommentar#8, og med det mente jeg at selv om ingen av mine nærmeste ennå har overtatt mitt sterke engasjement for jødene og Israel, er ikke alt håp ute. For meg slo engasjementet  ikke ut før jeg ble pensjonist. Det skjede  først "i  tidens fylde". Det gjorde det også i apostelen Paulus liv og i professor Ole Hallesbys liv, uten noen sammenlikning for øvrig.

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Noe sitter i vår ryggmarg.

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
I likhet med mitt kirkesamfunn har Den norske kirke utarbeidet en prinsipperklæring om misjon. Jeg leste den for noen år siden og synes å huske at den hadde felles tankegods med Frikirkens erklæring.

Jeg besøker av og til andre frikirkemenigheter enn den jeg tilhører, og det er interessant å registrere hvilket ulikt  engasjement de har for staten Israel og jødene i sin alminnelighet. I  måneden mai som vi nå har lagt bak oss,  har det vært mange muligheter til å markere "vennskap"  med den jødiske stat, på grunn av 70s- årsjubileet som var en stor begivenhet for det jødiske folk 

Uten å nevne noe som kan identifisere hvilken menighet jeg omtaler,  er det på sin plass å si at jeg ble overrasket over pastoren i menigheten jeg besøkte,  har et mer enn gjennomsnittlig godt  kjennskap til Israel  og det misjonsengasjement som vårt kirkesamfunn har og har hatt overfor det jødiske folk etter 2. verdenskrig nølte han ikke med å omtale "Palestina" som en likeverdig entitet med Israel, som vi  skylder å  behandle likt i vårt misjonsengasjement.  Helt enig!

Jeg tillot meg likevel  å si til pastoren at "Palestina" og Israel ikke er to likeverdige størrelser,  og at omtalen av de to folkene,  og landet de bor i bør være Israel og de palestinske områdene. Det har aldri vært og vil trolig aldri bli opprettet en palestinsk stat på de bibelske områdene i Judea og Samaria.  Å si noe annet er palestinsk propaganda.  

Frikirkens prinsipperklæring om misjon har riktignok formuleringer som åpner for nettopp to stater, og den forståelsen sitter nok i ryggmargen til  mang en pastor i vårt kirkesamfunn, som vil være lojal mot prinsipperklæringen. Det syns jeg er trist. 

2 liker  
Svar
Kommentar #11

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

En skammens dag for Sverige.

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Frikirkens prinsipperklæring om misjon har riktignok formuleringer som åpner for nettopp to stater, og den forståelsen sitter nok i ryggmargen til  mang en pastor i vårt kirkesamfunn, som vil være lojal mot prinsipperklæringen. Det syns jeg er trist. 

Professor Ola Grytten ved Handelshøyskolen i Bergen var nylig i Kristiansand og holdt et foredrag med tittelen, Israel - Hva nå?  Det er et tankekors at denne fagmannen på økonomiens området hadde et syn på jødene og Israel som et mønsterland for alle dets naboland i Midtøsten. Paradoksalt  nok blir Israel fremstilt av alle muslimske land i FN  som en versting på område etter område  av land som nettopp selv er verstingene i verden på de omtalte områder der  de kritiserer Israel.  Hvor er Kirken i denne situasjonen?

De demokratiske landene i Vesten, med noen få unntak, står sjelden opp for Israel og forsvarer landet mot disse  urettferdige beskyldningene, ikke EU heller, som kan komme med uttalelser mot det eneste demokratiet i dette området, for eksempel  Sverige som  deltok i felttoget mot Israel, som forsvarte seg mot den nylige folkestormen fra Gaza. Det er en skam!

Svar
Kommentar #12

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

Lukten av jødisk blod.

Publisert 5 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Paradoksalt  nok blir Israel fremstilt av alle muslimske land i FN  som en versting på område etter område  av land som nettopp selv er verstingene i verden på de omtalte områder der  de kritiserer Israel.  Hvor er Kirken i denne situasjonen?

Professor Ola Grytten fikk spørsmål etter foredraget om hva forklaringen kunne  være på dette fenomenet at Israel av  mange forstandige og endog gudfryktige  mennesker  blir oppfattet som en apartheidstat  og "en versting i klassen" når sannheten faktisk  er  den stikk motsatte.  Han hadde en religiøs forklaring på fenomenet, som Bunyans bok "Pilgrims vandring" fra 1600-tallet kanskje gir et bekreftelse på. Det er et tidløst fenomen. 

Da den hederlige pilgrimmen kom inn Fordervelsens by, ble det oppstand  på grunn av hans tvert i gjennom  rettskafne fremferd, som innbyggerne oppfattet som noe guddommelig og hellig. Det ble ikke tolerert i deres by. Han ble pepret med stein,  akkurat slik som  vi så det på  TV under opptøyene ved sikkerhetsgjerdet mot Gaza i maidagene i 2018. 

Staten Israel utløser et sinne og en forakt blant mennesker som man ikke skulle ha ventet  det fra, og denne negative holdningen har endog smittet over på noen av  dem  som skulle være troens forsvarere. Forstå det den som kan!

 Verken den hederlige pilgrimmen eller Israel er feilfrie skapninger, men det er med verden som det er med trollet i eventyret:  Det tåler nå for tiden  verken lukten av kristen manns eller jødisk  blod. Holdningen er:  Vekk med denne! Gi oss Barabbas fri!

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Roald Øye

212 innlegg  2133 kommentarer

To-statsløsningen bør utelukkes.

Publisert 4 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Ole Hallesby, som var klar til det siste,  bekjente for sin tidligere elev at han hadde tatt feil i  spørsmålet  om løfteslandet, Israel, som hadde blitt opprettet 13 år tidligere.  

"Landløftene gir det jødiske folk hjemstavnsrett i landet, men normerer ikke en bestemt politisk løsning i forholdet mellom jøder og palestinere. Landløftene bør verken brukes til å utelukke en to-stats løsning eller en en-stats løsning,  som kan inkludere både jøder og arabere med like rettigheter."

I dette avsnittet i Frikirkens prinsipperklæring fra 2009 om misjon til Israel og folkeslagene ligger det implisitt en politisk oppfatning at Israel skal dele løfteslandet, Kanaan,  med Ismaels etterkommere, dagens palestina-arabere.  

Flere fredsforslag har sett dagens lys i løpet av de snart 10 årene siden prinsipperklæringen ble formulert og vedtatt. Jeg tenker på Caroline Glicks forslag fra 2014:  "The Israeli Solution. A One State Plan for Peace in The Middle East"  og Gershon  Hacohens forslag fra 2016: "The New State Solution".  Begge forslagene er forenlige med en klassisk forståelse av jødenes  løftesland  Kanaan,  og har blitt presentert av meg på ulike tråder på verdidebatt. 

Å  snu en tunglastet teologisk  skute er sikkert  like vanskelig  som å snu en fullastet oljetanker, og i tillegg svært  ydmykende.  For kursen har vært både gal og  stabil i mange hundre år,  Men ingen ting er umulig for Gud.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 4 timer siden / 1107 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 4 timer siden / 4388 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 4 timer siden / 4388 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 4 timer siden / 4388 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Et liberalt dilemma
rundt 5 timer siden / 1040 visninger
Marianne Solli kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 4388 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4388 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Prestekrisen krever tiltak
rundt 6 timer siden / 279 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4388 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 6 timer siden / 1107 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4388 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4388 visninger
Les flere