Guds hjerte

De fleste av oss kjenner til Jesu hjertelag, hans nåde og betingelsesløse kjærlighet til alle mennesker. Spesielt synderen lå hans hjerte nært, og mange av oss finner stor trøst i å lese historiene der Jesus deler ut nåde til de som minst av alt, basert på menneskelige kriterier, fortjener det. Kanskje grunnen er at vi kjenner oss litt igjen i alle dem som samfunnet ikke finner gode nok, men som på tross av dette finner håp og nåde hos Jesus?

Jesus ble kalt synderes venn, og ble anklaget fordi han gikk sammen med de som datidens bokstavtro foraktelig kalte for storetere og vindrikkere. Han var radikalt annerledes enn de religiøse som med utøvelsen av sin gjerningsbaserte religion var som et speil som viste deg alle kvisene i ansiktet, men tilbød ingen kur til å bi frisk. De trykte deg ned, der Jesus løftet deg opp!

Hvem har vel ikke funnet trøst i å lese om hvordan faren, et bilde på Gud, gav nåde til den fortapte sønnen? Han som frivillig forlot sin fars hus, felleskapet med Gud, og som sløste bort hele farsarven på fest og fyll. Han endte opp i intet mindre enn en grisebinge, og var tvunget til å spise sammen med grisene. Husk at for en jøde, som var de Jesus fortalte denne historien til, var grisen et urent dyr. Så den fortapte sønnen var ikke bare "i bunnen av bøtta", men om mulig enda lavere stilt.

Jødene forventet at den hjemmeværende og pliktoppfyllende sønnen skulle få sin fortjente belønning, noe han fikk i deres jødiske versjon av samme historien, og at den fortapte sønnen var rettferdig og ikke minst selvforskyldt fortapt for alltid. Men Jesus endret slutten på lignelsen, og begge sønnene fikk den samme ufortjente velsignelsen. Nåden fra Gud var loven overlegen!

Bibelen er full av liknende historier der Jesus (som vi vet kom for å vise oss Gud) deler ut nåde i stedet for straff, som til kvinnen grepet i ekteskapsbrudd. Jødene testet Jesus i dette tilfellet, for de visste veldig godt at loven var klar og tydelig. Kvinnen måtte dø! Men igjen ser vi Jesu hjertelag, nåde og ubetingede kjærlighet i praksis. Kvinnen finner nåde og går fri!

Jeg simpelthen elsker disse vakre og nådige fortellingen om Jesus der han demonstrerer ubetinget kjærlighet, for de forteller meg hvordan Guds hjerte egentlig er.

Men så finnes det historier som ved første øyekast kan se ut som om han ikke er full av nåde allikevel, men tvert imot er nådeløs? Som da han sier i Matteus 25:45-46: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg. Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv."

Her virker det som om Jesus faktisk deler ut en gjerningsbasert dom? Hvordan henger dette sammen med alle de andre historiene om Jesus, der han delte ut nåde til de verste av de verste? Bare tenk på røveren på korset. Hva han hadde gjort vet vi ikke, men vi vet at dette var en straff kun for de aller verste forbryterne. Men hva gjør Jesus? Jo, han gir ham nåde PÅ TROSS av hans ugjerninger!

Så hvordan kan Jesus da plutselig dele mennesker inn i kategorien, bestått - ikke bestått, verdig - uverdig, basert på deres gjerninger? Dette er jo lovens nådeløse språk?

Men Jesus, som gav sitt liv for alle mennesker, som tilgav sine egne mordere mens han hang på korset, og som delte ut nåde der andre var nådeløse, har IKKE endret seg. "Hans nåde/miskunnhet varer til evig tid – han er den samme til evig tid" leser vi i Hebreerne 13:8 og Salme 100:5, så det må være en annen forklaring.

Ellers er faktisk Bibelen i strid med seg selv!

Jeg mener helt klart at selve bunnplanka i enhver forståelse av Bibelens mange og til tider kompliserte tekster MÅ være Guds nåde og ubetingede kjærlighet demonstrert gjennom Jesu liv. Dette må være plattformen som alt sammen hviler på. For om Gud ikke skulle være ubetinget kjærlighet slik Jesus viste oss, men dømmer oss etter våre gjerninger, ja da er vi alle uten håp.

Hvis det tilsynelatende "nådeløse" budskapet i Matteus 25:41-43: "Deretter skal han si til dem på venstre side: "Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg."

...betyr at frelsen er gjerningsbasert, da var;

Jesu offer på Golgata et SKUESPILL UTEN INNHOLD!

Da er jo ikke Jesus nåde, men nådeløs!

For hvem av oss har vel alltid og under alle forhold gitt mat til de sultne, drikke til de tørste, opphold til de fremmede (dagens flyktninger), klær til de nakne, stell til de syke og fengslede.

Jeg bare spør; HVEM?

Min påstand er at om vår oppfyllelse av dette tilsynelatende nådeløse kravet fra Jesus er det eneste som kjøper oss frelse og evig liv, ja da er omtrent hele den vestlige kirke fortapt!

Men et slikt budskap, om man leser det bokstavelig, stemmer overhodet ikke med Jesu liv. Hvorfor skulle Jesus først gi sitt liv for alle menneskers synd, for så å etterpå dømme dem på grunn av den samme synden? Da kunne han jo like godt ha hoppet over hele korsfestelsen?

Så hva menes med disse historiene? Hvordan skal de forstås?

Jeg er hundre prosent sikker på at Jesus viste oss det sanne bildet av Gud, og at Gud dermed er akkurat som Jesus, kun nåde og ubetinget kjærlighet. Så på denne plattformen leser jeg denne lignelsen til at Jesus snakker om de gode gjerninger som vil strømme fra vårt indre når vi får åpenbart Guds uendelige nåde og godhet. Bibelen sier da også at det er Guds godhet som driver oss til omvendelse - ikke vår omvendelse som fleder til Guds godhet - og at størst av alt er kjærlighet.

Utrykket evig straff betyr da heller ikke evigvarende straff for å tilfredsstille/gi oppreisning til den som er forulempet, men en midlertidig og tidsbegrenset beskjæring, korrigering og renselse til det beste for den som korrigeres. Grunntekstordet kolasis som straff er oversatt fra er opprinnelig er gartneruttrykk, og den som utsettes for kolasis nyter godt av behandlingen.

Kolasis er til objektets beste, og det er en restaurerende, helbredende og kjærlig handling.

Det finnes en mengde andre historier som tilsynelatende viser at Jesus er nådeløs, som denne i Matteus 5:21-22: "Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild."

Noen tenker at her sier jo Jesus rett ut at det finnes et helvete for de som ikke presterer bra nok, men er dette hva han egentlig sier? For hvis det er det så betyr det at ALLE som har sagt noe i likhet med "din ugudelige narr" skal brenne for evig i et inferno av ild.

Stemmer dette med den Jesus som gav nåde til de verste syndere, og som til og med gav sitt eget liv for hele menneskeheten?

Selvsagt gjør det ikke det for Jesus er nåde – IKKE NÅDELØS! Så hva er det Jesus sier her? Jo, Jesus peker på lovens manglende evne til å frelse, for om lovens krav skulle gjelde var vi alle fortapt. Se bare hva Jakob sier i Jakob 2.10: "For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle."

Har du brutt en lov, i det minste en gang? Hvis svaret er ja, vel da kan du trekke konklusjonen selv om man skulle lese Bibelens vers bokstavelig og tatt ut av sin sammenheng. Husk det er vi som har delt inn Bibelen i kapitler og vers, men at de opprinnelig er hele brev som var ment å leses i sin helhet.

Vi må lese Bibelen med Jesu uendelige nåde og ubetingede kjærlighet malt for våre øyne, ellers vil vi misforstå selv det Jesus sier,  og ilegge Jesus meninger han ikke har. Vi må forstå at Jesus selvsagt ikke dømmer oss basert på våre prestasjoner, for det var det loven via vår anklager satan som gjorde.

Jesus kom for å kjøpe oss fri fra vår innbilte gjeld til Gud, og selv de "verste syndere" (sett med menneskelige øyne) er inkludert i Guds kjærlighet og forsonenden frelsesplan.

Som avslutning leser vi et par vers fra Bergprekenen.

Matteus 30:5: "Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete."

Og et tilsynelatende motstridende budskap i versene 43-45: "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett."

Om vi ikke leser Jesu lignelser og fortellinger i lys av hans nåde og ubetingede kjærlighet vil vi kunne få det inntrykk av at Jesus på den ene siden gir nåde, men på den andre siden dømmer oss nådeløst. Bibelen må derfor leses i LYS AV JESU NÅDE, og uten at denne plattformen er bunnplanken i ditt gudsbilde vil Bibelens historier (les bokstaven) faktisk kunne skape mer død enn liv. (2. Korinter 3:6-7)

Ikke trekk dine slutninger basert på hva du alltid har trodd, men be DHÅ daglig om å åpenbare Guds hjerte for deg. Om din nåværende tolkning og konklusjon på hvordan Gud er IKKE stemmer med Jesus, hans ubetingede kjærlighet og nåde, da kjenner du ennå ikke Guds hjerte fullt ut. For Han er den samme i går, i dag, og til evig tid.

Jesus er Guds selvåpenbarelse, og han demonstrerte Guds sanne hjerte for hele menneskeheten.

Her er en link til talen; Når løgnene er borte.

[ https://youtu.be/5jYWx9uzdFY ]

[ www.freshmind.no ]