Arne Danielsen

329

17. mai-feiring og den nye oljen?

I år var det som vanlig bunader, flagg og softis på 17. mai. Men det rapporters også om at dagen ble pyntet med Gaza og oljeboring. Så fikk vi ikke helt fri denne dagen heller.

Publisert: 19. mai 2018

Under mitt gudstjenestebesøk på 17. mai, som forøvrig alltid er en fin opplevelse – også denne gangen, tok presten utgangspunkt i Lukas 20.25: «Da sa han til dem: Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»

Presten forklarte, som nok de fleste av oss alt hadde kommet til, at dette handler om de troendes forhold til Gud på den ene siden og staten på den andre. Hvor ligger våre forpliktelser? Er det et motsetningsforhold mellom de to? Nei, i grunnen ikke. Også her kan vi ta snekkersønnen på ordet. Gi keiseren hva keiserens er …

Men betyr det at kirken ikke skal ha meninger om det keiseren gjør og ikke blande seg inn i saker som er statens anliggende, spurte presten? Han nevnte temaer som skatt, oljeboring, flyktninger og integrering og annet som eksempler på slike saker. Jo, mente presten, dette må kirken kunne ha meninger om. Det er dens rett og plikt.

Nede i kirkebenkene, i hvert fall på den plassen der jeg satt, hersket det mer tvil enn tro om kirkens oppgave i så måte.

Temaene rommer både nyanser og dilemmaer. I vårt harmoniske land er det imidlertid i de store spørsmålene ofte relativt små forskjeller på de styrende partiene og på de to sidene av poltikken. Utenfra sett er de faktisk ørsmå. Når imidlertid presten, og mange av hans kollegaer og trolig de fleste i kirkeledelsen tolker dette, insiterer de på at disse spørsmålene må tolkes ut fra et sosialdemokratisk og venstreliberalt ståsted. For det er det som er i tråd med teologien.

Fordi det passer slik, er det ikke vanskelig å finne bibelsk belegg for sitt syn, Men ettersom de to politiske ståstedene står så nær hverandre – egentlig, er det heller ikke vanskelig å finne bibelsk belegg for det andre politiske ståstedet. Som nevnt. Det er ikke vanskelig å finne belegg for sitt syn. Heller ikke for mitt. 

Det eneste kirkens kvinner og menn oppnår, ved å insitere på å fremme sine politisk nyanserende preferanser, og når de tar selveste Gud til inntekt for sitt bestemte poliske syn, er ingenting – annet enn at de støter fra seg en ikke ubetydelig andel av oss. Og dermed insiteres det på at denne – for mange trøttende distraksjon – er så viktig at det trumfer andre, og det mange av oss synes er viktigere og mer relevante temaer når vi søker til kirken. Men så er det slik at vi etter hvert har vendt oss til. Vi bryr oss ikke så mye. Vi er blitt (ganske) overbærende.

Skatt og oljeboring og innvandring og andre slike temaer er ikke teologiske spørsmål – ikke her i vårt egalitære og konsensuspregede land som er solid tuftet både på den kristne tradisjonen og moralen og på menneskerettighetene – med mindre man insiterer på gjøre dem til teologiske spørsmål.

Men, som nevnt, da høster man ikke annet en splid. For de fleste av oss, som er uenige, er det faktisk ikke noe politisk alternativ å vende om. Så slik sett er det derfor heller ingenting å hente – i så måte. Ingenting.

Og dermed blir det stående igjen, dette ene: Hva er poenget? Hvorfor bruke energien, oppmerksomheten og tillitskapitalen på noe som egentlig ikke er et teologiske spørsmål og når fruktene kun er splittelse – i en tid da kirken mer enn noe trenger å samle kreftene?

Den Gud gir et embete ...

---------

Låner her en liten historie fra tidligere tider som Olav Nisi har publisert:

«Eg er freista til å sitera ei herme, tilskriven min tipp-oldefar, Olav Rolleivson Brekke. Han var lærar, klokkar og ordførar ei tid. Presten Flood var svært streng, og lite akta i bygda. Ein gong refsa han folket frå preikestolen i harde ordelag. Då reiste Rolleivson seg upp, slo stokken sin i brugda framom og ropa: "Hell deg te evangelie, prest!»

Og så er det ikke alltid at det enkelt å holde styr på ting: «Fjernes i hager og grustak»

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 13 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere