Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Til mine ureligiøse venner

Legg bort fordommene: Dagens ureligiøse følger med i utviklinga og tilpasser seg en ny tid.

Publisert: 22. mai 2018 / 5976 visninger.

Jeg vokste opp i et vanlig norsk nabolag. Rundt meg var det ikke så mange som var ureligiøse. Eller, det var de kanskje, men det ble ikke snakket om. De praktiserte vel sitt livssyn hjemme, sammen med familien, men på skolen forble det skjult.

Etterhvert som jeg vokste til, ble jeg kjent med folk som viste seg å være ureligiøse, sekulære, ateister, agnostikere. De kaller seg mange ting, og selv om de ulike kategoriene glir over i hverandre, handler disse livssynene i bunn og grunn om det samme: Et liv uten Gud.


Egne valg? Jeg vil være ærlig: Jeg hadde fordommer overfor mine nye bekjente. Fikk de lov av foreldrene å dra på leir og tensing, eller var det veldig strengt hjemme hos dem? Kunne de ta sine egne valg med tanke på sex, banning og kvinnesyn? Hva sa foreldrene dersom de ville være avholds? Brøt med tradisjonene på andre måter? Feiret de jul? Og hva tenkte og trodde de egentlig på?

Jeg lurte på dette, og jeg lurte på mye annet. Men etter hvert som vi ble kjent - for ja, det går faktisk an å få ekte venner blant de dypt ureligiøse - våget jeg også å spørre dem direkte. Svarene jeg fikk varierte, for jeg måtte lære meg at familier og miljøer er forskjellige. Men etter mange samtaler ble jeg overbevist om at selv om vi ikke trodde på det samme, selv om vi så verden under ulikt lys, levde de også meningsfulle liv, med sine leveregler og forestillinger.


Familietradisjoner. Og faktisk opplevde jeg at en respekt vokste fram i meg, for mange av dem. De har vokst opp i et samfunn som skulte til dem. De har måttet tåle kjeft og mistenkeliggjøring når de klippet plenen på pinsedag eller ville fjerne korset fra flagget. For slikt er ikke vanlig hos oss.

Mine venner kommer fra familier som har sine praksiser, sine oppfatninger, og de har videreført familietradisjonene motstrøms og i mindretall. Når folk står fram uten å tro på noe, fortjener de vår respekt.


Vanlige folk. Jeg har i dag flere nære venner som ikke tror på Gud. Jeg synes det er berikende! Det er spennende å være sammen med ureligiøse, snakke med dem, lære av dem. De er vanlige folk, akkurat som deg og meg. De gjør en innsats for lokalmiljøet sitt, er trenere på fotball-laget, de er foreldre og barnløse, fattige og rike. De ønsker å være en del av samfunnet og følger stort sett landets lover og regler. De er på mange måter helt alminnelige.

Ja, de tenker kanskje annerledes enn resten av oss, og de har sine høytidssanger og livsriter som skiller seg ut. Men vi får et bedre samfunn dersom vi kan lære å respektere hverandre og knytte bånd, på tross av forskjeller. Det er det mangfold handler om.


Misjon. Jeg har også etterhvert begynt å tro mine venner når de sier at de ikke har noe behov for å omvende meg. Jeg vet at det har vært viktig i mange miljøer - og er det fortsatt, bare se på nyateistene - men moderne, humanistiske ureligiøse har respekt for vår tro. De er ikke ute etter å misjonere. Takk Gud for det.

Ureligionen er i rask endring. Ureligiøse mennesker lever her og nå og tilpasser seg vår tid. De vet at livssynet deres ble til i en bestemt ideologisk kontekst med andre forutsetninger enn våre. De har kommet langt i kunnskap og tekstkritikk, i synet på vitenskap og allmenn etikk.

Derfor er mange av dem ganske liberale. Det som var viktig før, for eksempel under den franske revolusjon, er ikke like viktig når tidene forandrer seg. De ureligiøse følger med i utviklinga, de er ikke så dogmatiske som fordommene våre tilsier. Harde ord må vike for et livssyn som tar samtid og framskritt på alvor.


En ny tid. Kanskje går vi en ny tid i møte. Jeg håper det. En tid der vi respekterer de ureligiøse, ser dem som en del av det store vi-et og legger til rette for deres behov. Hvis det er viktig for dem å ha fri på FN-dagen, så hvorfor ikke? Det bør en arbeidsgiver kunne ordne. Det truer oss ikke.

Vi trenger ikke å frykte de ureligiøse. Eller: Vi vinner ingenting på å frykte dem. For vi er alle mennesker, vi har alle den samme livspust i oss. Og jeg tror at vi egentlig tror på det samme, innerst inne: En Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

9 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Familietradisjoner. Og faktisk opplevde jeg at en respekt vokste fram i meg, for mange av dem. De har vokst opp i et samfunn som skulte til dem. De har måttet tåle kjeft og mistenkeliggjøring når de klippet plenen på pinsedag eller ville fjerne korset fra flagget. For slikt er ikke vanlig hos oss.

Mine venner kommer fra familier som har sine praksiser, sine oppfatninger, og de har videreført familietradisjonene motstrøms og i mindretall. Når folk står fram uten å tro på noe, fortjener de vår respekt.

Noen ganger, i de senere årene spesielt, har jeg oppfattet hvor vanlig det er at folk ikke tror på noen Gud. Født og oppvokst i konformiteten fra femti- og sekstiårene, hvor alle hadde sin kirkelige forbindelse. I dag vet jeg at dette bildet var falskt, et bilde med store krakeleringer eller også et tomt bilde med en annen ramme enn den jeg kjenner. Samtidig har jeg erfaringen at for disse gjelder deres liv som fullt og helt, sannferdig og troverdig, verdifullt på samme måte som mitt og andre troendes. 

Det var rart å oppdage. Tro på ingenting, lizzm? INGENTING? Jeg hadde min tid hvor jeg tvilte og forsøkte å fri meg fra Gud, men kom likevel frem til at han måtte være til. Jeg har aldri sett noe sjelelig alternativ. I tiden med å forsøke å fri seg fra Gud kom det ikke noe i stedet, bare tomhet. Det var som livet mistet knaggene og det var ingenting å henge verdisettet, normene og innholdet på. Derfor måtte Gud være der, den rammen og kraften som skapte livet. Med erkjennelsen fulgte også respekten for at andre ikke har det slik, at de ikke kan nå dette jeg fant. 

Dernest kom forståelsen for at dette er ok. Hver enkelt må finne sin vei, sin forståelse, og de fleste forståelser er ok. De som har tvilt eller søkt uten å finne, eller kanskje ikke en gang vært interessert i det heller, har det samme verd som jeg. De gjør sin kamp alene eller sammen mennesker de har valgt som sine. Jeg må erkjenne at de lever sine liv i sitt bilde slik jeg lever mitt i Guds. Og jeg må anerkjenne dem som like gode og respektere dem for det de er. Gjensidig respekt er ingen selvfølge enten man er troende eller ikke, men jeg vil strekke meg for å yte mitt. 

Noen ganger har jeg vært overrasket over hvor sterk denne u-troen er for den fremmes med intens glød. Hat? Skuffelse? Ja, kanskje litt. Noen kan være såret på sin sjel. Da er det fint å bare være uten å si noe, for man kan huske Thomas Aquinas(?).....man skal gå ut og forkynne ordet til alle mennesker, om nødvendig med ord. Sterkt sagt og ment, og en lærepenge å ta med seg på veien. 

1 liker  
Kommentar #2

Egil Andre Gjerde

3 innlegg  210 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg hadde min tid hvor jeg tvilte og forsøkte å fri meg fra Gud, men kom likevel frem til at han måtte være til. Jeg har aldri sett noe sjelelig alternativ. I tiden med å forsøke å fri seg fra Gud kom det ikke noe i stedet, bare tomhet. Det var som livet mistet knaggene og det var ingenting å henge verdisettet, normene og innholdet på. Derfor måtte Gud være der, den rammen og kraften som skapte livet.

Jeg kjenner meg mye igjen i dette. Den naturalistiske ateismen ga meg også mye tomhetsfølelse. Jeg tror mennesket trenger religion, så kan man selvsagt tenke seg mange alternativer. 

1 liker  
Kommentar #3

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Tvangskristning i vår tid

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Og jeg tror at vi egentlig tror på det samme, innerst inne: En Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

Det er umulig å forstå at den er ureligiøs, som innerst inne tror på en Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden. På meg virker det derfor som at det for Åste Dokka ikke finnes ureligiøse mennesker, nei, ikke engang finnes ukristelige mennesker. Det er trist at Dokka slik ikke tar oss ukristelige på alvor. Inn i folden skal vi, okke som.

3 liker  
Kommentar #4

Levi Fragell

97 innlegg  1166 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Vi trenger ikke å frykte de ureligiøse. Eller: Vi vinner ingenting på å frykte dem. For vi er alle mennesker, vi har alle den samme livspust i oss. Og jeg tror at vi egentlig tror på det samme, innerst inne: En Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

Jeg synes dette er en god og viktig artikkel, som også langt på vei dekker mine egne erfaringer som forhenværende kristen. Jeg er imidlertid både overrasket og dypt uenig i den avsluttende konklusjon. «Innerst inne» hos meg er det et frigjørende fravær av Gud i alle fasonger. Forholdet til det ufattelige og ukjente er en daglig berikelse.

6 liker  
Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Oppfatter ikke Åste Dokka som at "Inn i folden skal vi, okke som." Jeg oppfatter henne som at hun selv TROR at innerst inne tror alle på det samme. Det må hun vel få lov til å tro? Kan ikke se at det er ensbetydende med at "Inn i folden skal vi, okke som". 

3 liker  
Kommentar #6

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Tvangskristning i vår tid II

Publisert 7 måneder siden
Egil Andre Gjerde. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror mennesket trenger religion, så kan man selvsagt tenke seg mange alternativer. 

Ja, og trangen kan være altoverskyggende. Jeg bodde en tid i et miljø hvor det var umulig for meg å være anti-teist. Det ble overhodet ikke akseptert. Det var som å snakke til en vegg full av mistro. Tilslutt måtte jeg opplyse at min mor var ‘lutheran’. Problem solved, og noen av oss ble gode venner.

Kommentar #7

Hans Torvaldsen

1 innlegg  72 kommentarer

Vi er i flertall

Publisert 7 måneder siden

Det er flere av oss ugudelige enn det er av mennesker som tror på en eller annen gud. I alle fall i Norge og noen få andre land.  

Det er litt rart at i de land som har flest religiøse, enten det er kristne, muslimer eller andre trosretninger, der er det størst problemer. Mer krig, større matmangel, mindre demokrati, kortere livslengde etc.  

Det er så påfallende at det ikke kan være tilfeldig, det må ha en sammenheng.  

Vi skal prise oss lykkelige fordi vi har så få religiøse her i Norge.  Og hvis vi fortsetter samme utvikling kan vi få det enda bedre til mindre makt de religiøse har i samfunnet.  

3 liker  
Kommentar #8

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Jeg oppfatter henne som at hun selv TROR at innerst inne tror alle på det samme. Det må hun vel få lov til å tro?

Ja, selvsagt, men så bør hun eller du forklare hvordan det er mulig å være ureligiøs og ukristelig med en tro på en Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

1 liker  
Kommentar #9

Åste Dokka

60 innlegg  6 kommentarer

Til opplysning om denne teksten

Publisert 7 måneder siden

Hei dere! En saksopplysning, slik at ikke spørsmålet knyttet til min siste setning skal ta helt av: Dette er ment som en humoristisk, ironisk tekst, der jeg snur et perspektiv vi ofte ser. Når sekulære mennesker snakker om religiøse, skjer det ofte på den omfavnende, men nedlatende måten jeg her benytter for å snakke om ikke-religiøse. Den avsluttende setningen er en del av dette: Her tar jeg meg friheten til å definere hva ikke-religiøse tror på (noe jeg selvsagt vet er helt feil) for å vise hvordan ikke-religiøse ofte definerer hva religiøse tror på (ofte helt feil, eller i alle fall ikke en definisjon religiøse selv ville brukt).

Så Alf-Erik Hallert og Levi Fragell: Det var ment som en spøk (men ikke uten alvor). Jeg tror ikke at alle tror på inkarnasjonen.

 

9 liker  
Kommentar #10

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Enig

Publisert 7 måneder siden

med deg i det. Jeg kan ikke forklare hvordan det er mulig å være ureligiøs og ukristelig med  tro på en Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

Det slo meg, men jeg var ikke sikker, at dette innlegget var skrevet litt ironisk for å skape debatt, noe hun jo selv bekrefter, slik jeg forstår henne. 

Kommentar #11

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Så Alf-Erik Hallert og Levi Fragell: Det var ment som en spøk (men ikke uten alvor). Jeg tror ikke at alle tror på inkarnasjonen.

Takk for oppklaringen! Men du bommet nok her ganske grovt med ironien. Jeg kjenner godt til det nabolaget du i teksten din sier du kommer fra. Jeg kjenner godt til holdningene til folk som kommer fra et slikt nabolag, men som er mer tolerante og vidsynte enn foreldregenerasjonen. Disse er til forveksling like holdningene du i teksten gir uttrykk for, med unntak av siste setning. Det ble derfor umulig for meg å se ironien i det jeg oppfattet som en treffende beskrivelse av et nabolag på Sørlandet. Kanskje også Fragell kjenner godt til et slikt nabolag?

1 liker  
Kommentar #12

Levi Fragell

97 innlegg  1166 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Så Alf-Erik Hallert og Levi Fragell: Det var ment som en spøk (men ikke uten alvor). Jeg tror ikke at alle tror på inkarnasjonen

Takk for oppklaringen. Med denne «spøken» blir dialogen meningsfull, og jeg kan akseptere «alvoret» med toleranse. Troende er troende. Jeg har en smule erfaring.

2 liker  
Kommentar #13

Svein-Tore Andersen

1 innlegg  111 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Takk Åste for en tekst som gir mening. Selv er jeg inngiftet i en kristen familie. Min kone og svigermor er begge kirkekristne, men selvsagt har vi gode samtaler hvor vi begge parter respekterer hverandre. 

4 liker  
Kommentar #14

Terje Furuseth

0 innlegg  7 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Etter å ha vokst opp på  50tallet, (Født 1946) må jeg si jeg foretrekker undring uten gud! Etter utallige forsøk på å "tilpasse meg" forskjellige "kuende" religioner, gav jeg opp og valgte å leve!

3 liker  
Kommentar #15

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Veldig fint innlegg som jeg kan stå bak.

Kommentar #16

Ronnie Johanson

2 innlegg  13 kommentarer

Hva trodde Jesus?

Publisert 7 måneder siden

Jeg ble overrasket og oppgitt da jeg så Dokkas avsluttende ord, om hva hun mener vi irreligiøse innerst inne tror. Men nå ser jeg at det dreide seg om et miskykket forsøk på å være ironisk. Så la oss isteden se på hva hun selv tror: At Gud «valgte å bli menneske for å frelse verden».  Her er hun i godt selskap, men ikke så godt som hun tror. Dette var nemlig ikke hva Jesus selv trodde, ifølge mange nyere religionsforskere. 

Det vil føre for vidt å gå i detalj, så jeg viser bare til min bok av året: «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier».  I en anmeldelse skrev historikeren Per Bjarne Ravnå at «Han er også overbevisende når han viser hvordan oppfatningen om at Jesus var Guds sønn har vokst fram blant de første kristne over tid».

Ronnie Johanson, forfatter

1 liker  
Kommentar #17

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Ja, alle ateister tror alle andre egentlig er ateister, som venter på å komme ut. Mens vi tror motsatt. So what?

Kommentar #18

Levi Fragell

97 innlegg  1166 kommentarer

Vennskap, meninger og tro

Publisert 7 måneder siden

Åste Dokka har her fremhevet en viktig problemstilling for relasjonene mellom tilhengere av ulike livssyn. Artikkelens litterære form, hvor ubalanse (ironi)  er et formodentlig tilsiktet virkemiddel, kan ha skapt misforståelser hos endel lesere, og debatten andre steder på nettet (Facebook bl.a.) har ført til galt fokus. Jeg har selv ønsket å spre Dokkas bekreftede intensjon om positiv relasjonsbygging blant mine egne Facebook-venner med følgende utspill: 

    «KAN HUMANISTER VÆRE VENNER MED RELIGIØSE? Selvsagt. I ...bildet i dagens Vårt Land fra en humanistisk konfirmasjon sitter troende og ateister side ved side, med ømme hjerter og varme blikk. En lokal leder i Human-Etisk Forbund er gift med en prest. På mandager spiser jeg vafler med gode venner i Sjømannskirken i Spania. Men det er grenser: Jeg blir fortørnet når organiserte kristne krever privilegier i skole og samfunnsliv, og blir fly forb... når religiøse magikere og spekulative predikanter lurer og bedrar ungdom og godtroende venner. (Uansett, Åste Dokkas artikkel bør leses.»

3 liker  
Kommentar #19

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Fram i tiden eller fremtiden - eller nå

Publisert 7 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
    «KAN HUMANISTER VÆRE VENNER MED RELIGIØSE? Selvsagt. I ...bildet i dagens Vårt Land fra en humanistisk konfirmasjon sitter troende og ateister side ved side, med ømme hjerter og varme blikk. En lokal leder i Human-Etisk Forbund er gift med en prest. På mandager spiser jeg vafler med gode venner i Sjømannskirken i Spania. Men det er grenser: Jeg blir fortørnet når organiserte kristne krever privilegier i skole og samfunnsliv, og blir fly forb... når religiøse magikere og spekulative predikanter lurer og bedrar ungdom og godtroende venner. (Uansett, Åste Dokkas artikkel bør leses.»

Bedragere vil alltid være der, inntil sannheten om alt og alle blir total. Da kan ingen skjule seg.

Kommentar #20

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Om å kue

Publisert 7 måneder siden
Terje Furuseth. Gå til den siterte teksten.
Etter utallige forsøk på å "tilpasse meg" forskjellige "kuende" religioner, gav jeg opp og valgte å leve!

Religion handler for en stor del om å kue – om sosial kontroll av undersåtter. To effektive metoder står til disposisjon for herrer som vil kontrollere: gulrot (gjerne kun i det hinsidige, det er billigst slik) og pisk (både her på jorden og i det hinsidige). Belønning og straff, himmel og helvete, for å kontrollere atferd, altså to velkjente atferdsvitenskapelige prinsipper (positiv og negativ forsterkning) som ble tatt i bruk lenge før disse ble gjort til gjenstand for eksperimenter og etablerte som vitenskapelige prinsipper.

2 liker  
Kommentar #21

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Alf-Erik Hallert. Gå til den siterte teksten.
Religion handler for en stor del om å kue – om sosial kontroll av undersåtter.

Så forskjellig kan man oppleve det. Min opplevelse av religion er mer som en dialog hvor vi "snakker" om ulike emner som har aktualitet i livet. Jeg tenker lite på fortapelse eller frelse, men snarere på å få til hverdagen her, og hypotesen er at om dette går bra, ordner seg med det hinsidige. Jeg opplever meg å være i en fri dialog hvor jeg kan si og bli hørt på alt, og så oppdager jeg, vanligvis, etterhvert hvor nåden ligger. 

1 liker  
Kommentar #22

Terje Gjovaag

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

 Sluttkommentaren i innlegget der det poengteres at egentlig så  tror også ateister på gud er ganske så fordomsfullt. Hele innlegget gjennomsyres i tillegg av en ovenbærenhet overfor oss ateister og en psykologisering av mekanismer som kan "forklare" at mange personer virkelig er i stand til å leve gode, rettferdige og moralsk høyverdige liv uten at gud har noen som helst plass i disse livene. Gjør en test: Bytt ut ordet "ureligiøs" med "neger" og sjekk om VA  vil publisere innlegget da. 

I tillegg: Religiøse har intet å frykte fra ateister. Ateister har imidlertid alt å frykte fra religiøse.

1 liker  
Kommentar #23

Frode Meland

83 innlegg  4916 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Og jeg tror at vi egentlig tror på det samme, innerst inne: En Gud som valgte å bli menneske for å frelse verden.

Et bra innlegg, utenom det siterte.  Hverken innerst eller ytterst tror jeg på det sentrale kristne dogmet.  Det er bare en setning, men denne ene ødelegger for et ellers forbilledlig anliggende.

1 liker  
Kommentar #24

Robin Tande

15 innlegg  3738 kommentarer

For noen år siden skrev jeg omtrent dette:

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Men etter mange samtaler ble jeg overbevist om at selv om vi ikke trodde på det samme, selv om vi så verden under ulikt lys, levde de også meningsfulle liv, med sine leveregler og forestillinger.

Bibelens grunnleggende lære slik den i detalj er å finne under kirken.no, kan oppsummeres slik: Menneskene er delt i to: Troende og ikke troende, gudelige og ugudelige, utvalgte eller fortapte, gode eller onde. Alle er født onde og fortapt på grunn av arvesynden. Så trer et frelsesverk i funksjon. De som tror og blir døpt, får ny status: De blir frelst og Guds utvalgte. Alle er gitt fri vilje, men få er utvalgt til å ville tro. Hva så med de «forherdede» sjeler som ikke kan tro? De forblir onde, og "skal på dommens dag, sammen med djevelen, kastes i ildsjøen for evig pine".

Troende som tar fordømmelsen og stigmatiseringen som Guds egne ord, kalles fundamentalister. De som ikke tror, og kritiserer hele greia, er blitt kalt "ikke-troende fundamentalister". Men de fleste rasjonaliserer og fortrenger, eller blåser i det; ingen kan da mene noe slikt i dag?

Vi er med andre ord kommet så langt i vår humanistiske utvikling at det gamle bibelske menneskesynet i liten grad sjenerer oss. Det er fritt fram å forkynne og utøve enhver tro. Men hvis troen gir skadelige utslag for andre, griper samfunnet (kanskje) inn. Slik fungerer vi bra sammen, og underholder oss med diskusjoner og krangel om verdier. Men alt er relativt; Det er betimelig at vi nå blir minnet om at vi strever med luksusproblemer.....

4 liker  
Kommentar #25

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  146 kommentarer

Jo vi skal frykte de ureligiøse !

Publisert 7 måneder siden

De greier ikke helt å følge med i tiden , de tviholder enda på endel ting og har ett eget parti , det Ateistiske folke partiet ! AFP jobber aktiv for å presse den sine ateistisk holdinger på felles arenaer . Særlig de religiøse barna for lide for dette . Vært år krever ateistene at skolen enda skal stille opp med livssyns arrangement for de ateistiske barna , Selv om dette møter massiv motstand fra de religiøse , og selv om alle forstår at skolen er en felles arena for barn som både er religiøse og ureligiøse . Så der står foreldre av religiøse barn vært år å spør seg selv om de skal la barna gå å høre om ateismen og Darwin og alt det som følger med av lovslang og hyllest til Hitchens eller om de skal bite i det sure eple og melde fritak for sitt barn og dermed la dette være igjen når alle de andre barna drar på «koselig» utflukt . Selv ikke fagene greit AFP å holde seg unna , de utnytter sin politiske situasjon å innført A for Ateisme i skolens felles livssynsfag . Selv om både fagmiljøet, og noen av ateistenes egne organisasjoner var i mot . De krever at skolen skal bruke omlag 50 prosent av tiden til å messe om ateismen som ett fortreffelig livssyn. Mange religiøse foreldre stoler ikke på lovnadene om at faget skal være ikke forkynnende . De spør seg også om hvorfor man må lære detaljer fra ateistenes store bøker som feks «the god  delution» Men de når ikke fram , ateistene i AFP lar seg ikke rokke ! Selv om de bare representerer rundt 5 % av befolkningen . Og selv om regjeringa har lovd at den skal være sekulær ! Forstå det den som vil , men inntil ateistene lar fellesarenaer være nøytrale , ja da vil eg som religiøs kjempe videre for å få etablert ett samfunn som vurdere alle livssyn like og forstå at alle barn har rett til en nøytral skole. Så for de foreldrene som er så i mot dette sende barna sine på de egne ateist skolene eller selv ta barna med på de mange ateistiske seremoniene som tilbys gjennom den folkelige ateistiske storstuen !! 

2 liker  
Kommentar #26

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Bjørn Abrahamsen. Gå til den siterte teksten.
De greier ikke helt å følge med i tiden

Ironi igjen?

2 liker  
Kommentar #27

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Terje Gjovaag. Gå til den siterte teksten.

Sluttkommentaren i innlegget der det poengteres at egentlig så  tror også ateister på gud er ganske så fordomsfullt. Hele innlegget gjennomsyres i tillegg av en ovenbærenhet overfor oss ateister og en psykologisering av mekanismer som kan "forklare" at mange personer virkelig er i stand til å leve gode, rettferdige og moralsk høyverdige liv uten at gud har noen som helst plass i disse livene. Gjør en test: Bytt ut ordet "ureligiøs" med "neger" og sjekk om VA  vil publisere innlegget da. 

I tillegg: Religiøse har intet å frykte fra ateister. Ateister har imidlertid alt å frykte fra religiøse.

Hvorfor har du noe å frykte for religiøse? Hva har jeg gjort deg? Hva konkret har religiøse gjort mot deg?


Det er jo ofte mange svake mennesker som er kristne. Fordi de har nød. Kristendommen er ikke perfekt, men det er heller ikke ureligiøsitet. Da er det et problem hvis vi kutter helt ut religion. For det blir vanskelig å gjenopprette et kristent apparat senere. Hvis folk finner ut at det er viktig. Hvis ditt livssyn er så bra burde du dele det mer da. 


Det kan godt komme mer humanisme inn i kristendom synes jeg personlig. 

Kommentar #28

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Du har nok ikke lest kommentar 9 hvor det forklares at det var ironisk ment.  

1 liker  
Kommentar #29

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Det var et morsomt innlegg.  :-D

1 liker  
Kommentar #30

Terje Gjovaag

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

I Østerrike, Danmark, Tyskland, Hellas, Ungarn, Malta og Polen kan blasfemi straffes med opptil tre års fengsel (The Freethought Report 2013). I 13 land i verden er det dødsstraff for ateisme.

Intet å frykte?

1 liker  
Kommentar #31

Martin Sandstad

20 innlegg  732 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Ok takk for innspillet

Kommentar #32

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Ironi = "Jeg bare kødda!"

Publisert 7 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Dette er ment som en humoristisk, ironisk tekst, der jeg snur et perspektiv vi ofte ser. Når sekulære mennesker snakker om religiøse, skjer det ofte på den omfavnende, men nedlatende måten jeg her benytter for å snakke om ikke-religiøse.

Religiøse, inkludert kristne, kan ikke ses på som en homogen gruppe, for det er for mange diametralt motsatte og uforenlige oppfatninger innad i gruppen:

To eksempler:

1A Feiltroende straffes med evig fortapelse, eventuelt krydret med pine. (Jf. CA XVII)

1B Gud straffer ikke feiltroende. En så ond Gud finnes ikke.

2A Homofili er en verderstyggelighet.

2B Kirken må åpne opp for samkjønnet ekteskap. Gud er tilhenger av forpliktende kjærlighet.

Generelt når det gjelder kontoversielle opg inhumane holdninger i religionene, holder man det skjult, eller man tilpasser det man sier etter konteksten (hvem man snakker med og om man fokuserer på "de objektive verdier" eller "humane verdier").

Jeg får faktisk assosiasjoner til den famøse tekstmeldingen til Liv Signe Navarsete der voksne menn, samfunnstopper, gjemmer seg bak hverandre og ikke manner seg opp til å si sannheten rett ut.


1 liker  
Kommentar #33

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Religion eller dialog

Publisert 7 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Så forskjellig kan man oppleve det. Min opplevelse av religion er mer som en dialog hvor vi "snakker" om ulike emner som har aktualitet i livet.

Jeg er usikker på om vi opplever religion så veldig forskjellig. Du sier så lite om hva du forstår med religion. Men vi opplever nok religion som grunnlag for dialog forskjellig. 

Religion er for meg et samfunns verdier, tenkesett, forestillinger og atferdsmønstre slik disse kommer til uttrykk og er konsekvenser av fortellinger om overmenneskelige og overnaturlige ting, hendelser og vesener. Religioner gjennomgår en utvikling, de endres over tid. I vår del av verden har fortellinger om naturlige ting, hendelser og organismer gjort at fortellinger om overnaturlige ting av mange oppfattes og oppleves som mindre viktige, ja til og med som uviktige. Bondens avling blir ikke berget av et offer til en eller annen gud. Den blir berget fordi det sluttet å regne. Far kommer ikke hjem fra det stormfulle havet fordi han i nødens stund så inderlig ba til Gud om hjelp. Han kommer hjem fordi han nådde Hovedredningssentralen med et nødanrop.

Trollmenn som messer noen magiske fraser, slik at brød blir til menneskekjøtt og vin blir til menneskeblod, blir her på berget stort sett møtt med søvnige gjesp. Det er ikke omfavnende nedlatenhet som preger sekulæres holdninger til kristne, men likegyldighet. Unntaksvis kan nok en spydig Dawkins skape litt røre, og man kunne kanskje tro religiøse ville juble over å bli lagt merke til for noe annet enn strid om hvorvidt homoseksuell kjærlighet er verdig en velsignelse, men den gang ei: Dawkins har jo ikke teologisk kompetanse overhodet. Han er jo naturviter må vite, og kan umulig ha innsikt i selvfølgelige ting, som for eksempel at Gud kan og vet alt mulig, at guder og hellige ånder kan sette barn på kvinnfolk, at halvguder på magisk vis kan gjøre vann til vin, ja, til og med bli levende igjen etter å ha blitt drept og lagt i en grav. Dette er jo slett ikke vrangforestillinger, men selvfølgelig virkelighet for den som kan sin teologi. 

Ei heller er det omfavnende nedlatenhet som preger sekulæres holdninger til muslimer, men frykt, bekymring, skepsis og fiendtlighet – delvis godt begrunnet, delvis helt bak mål. Og det er gjensidig: muslimers holdninger til sekulære er preget av frykt, bekymring, skepsis og fiendtlighet – delvis godt begrunnet, delvis helt bak mål. Omfavnende nedlatenhet overfor muslimer finner vi kanskje mest utpreget hos de få kristne som føler seg trygge i troen på at fiendskap og mistro vil forsvinne hvis de gir muslimene av sin tid og hjelper dem.   

Stort sett får både trollmennene og menighetene tro hva de vil og holde på med sitt. Fortellinger om det overnaturlige har langt på vei mistet sin oppdragende funksjon. Man skal i dag gjennomgå mye anstrengt teologi for å kunne gjendrive naturalisme og realisme, dersom det er mulig å gjendrive disse overhodet. Uansett oppfattes teologiske alternativer til naturalisme og realisme av sekulære som rene eventyrfortellinger og utdaterte myter. Naturalisme og realisme setter premissene, så får religiøse personer tilpasse sine fantasifulle fortellinger om overnaturlige ting til disse. 

Kunstgrepene som blir benyttet i forsøkene på å gjøre utdaterte og urealistiske fortellinger om overnaturlige ting aktuelle, er lett gjennomskuelige. Her på VD dreier det seg ofte om det å inneha privilegier – om å være velsignet med en eller annen åndelig kanal til en åndelig sfære i en åndelig dimensjon så åndelig full av åndelig snakk om Den Hellige Ånds lys og nåde, at eventuelle samtalepartnere med bakkekontakt og et mer jordnært livssyn blir satt helt ut allerede før man kommer igang. 

Eller det dreier seg om å være enveis. Se bare på denne tråden vi befinner oss i, hvor vi av trådstarter er bedt om å godta at når vi sekulære mennesker snakker om religiøse, så skjer dette ofte på en omfavnende, men nedlatende måte. Levi Fragell tok vennlig imot oppfordringen om å diskutere dette, men fikk av trådstarter intet svar. Likevel fulgte Fragell opp med ytterligere kommentar. Jeg selv har forsøkt å vise at sekulære slett ikke er omfavnende og nedlatende, men at religiøse gjerne er dette, i hvert fall yngre religiøse, det var verre med foreldregenerasjonen, den var langt mer hoven og fordømmende. Intet tilsvar fra Dokka å spore, bare en oppklaring av en misforståelse. Vektige og seriøse innspill har kommet fra Ronnie Johanson og Robin Tande, men fortsatt taust som graven fra Dokkas side, på tross av forsikring om at spøken ikke var uten alvor.           

Sjelden, altfor sjelden, dreier innlegg seg her om invitasjon til dialog. Det finnes hederlige unntak, ja visst, men når du opplever at religion er dialog, så leser du med andre briller enn meg, eller du sikter til opplevelser utenfor VD. Dialog forutsetter et forhold mellom parter preget av gjensidig respekt og imøtekommenhet, ellers er det et regelstyrt og institusjonalisert forhold mellom herre og trell, hvor kommunikasjonen er i form av uttrykte forventninger, trusler, lovnader, krav og ordrer fra den ene parten, og føyelighet eller opprør hos den andre. Dokka skrev et innlegg. Så langt har hun for sin del latt dette stå som om det var uangripelig og udiskutabelt. Ironien er vi forventet å svelge. Det finner jeg å være opprørende arrogant. 

3 liker  

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 57 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 111 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 999 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 201 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 195 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77231 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43404 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34801 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27777 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22426 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22135 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20026 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19034 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 57 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
1 dag siden / 274 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
1 dag siden / 115 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
1 dag siden / 112 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
1 dag siden / 145 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
1 dag siden / 188 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
2 dager siden / 253 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
2 dager siden / 148 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
2 dager siden / 106 visninger
Les flere

Siste innlegg

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 57 visninger
Barnetrygd, barnehager og familiepolitikk
av
Odd Egil Rambøl
rundt 10 timer siden / 60 visninger
Plikt til aktivitet
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 85 visninger
Den våkne biskopen
av
Inger Cecilie Stridsklev
rundt 23 timer siden / 111 visninger
Vägen tillbaka till Duraslätten
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 52 visninger
Katolske feltprester
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 23 timer siden / 92 visninger
Det som ikke sies
av
Åste Dokka
1 dag siden / 999 visninger
Jeg tror i vår tro!
av
Magne V. Kristiansen
1 dag siden / 201 visninger
Flere må delta i debattene
av
Elisabeth Hoen
1 dag siden / 195 visninger
Les flere