Marius Timmann Mjaaland

Professor ved Universitetet i Oslo.
5    15

Den himmelske kroppen

Hvor er så himmelen? Er den høyt oppe i sfærene? Er den kun her og nå? Ingen av svarene er helt tilfredsstillende.

Publisert: 18. mai 2018 / 1145 visninger.

HVEM ER DEN oppstandne? Hvordan kan vi forstå Jesu kropp etter oppstandelsen? Hvordan kan vi formulere håpet om oppstandelse som da ble tent og siden har vunnet i styrke? Det er store og rystende spørsmål, som griper like inn i hjertet av den kristne tro. Det rører ved vår egen fortvilelse, vår uro og forventning, våre håp.

Dette er ikke typisk moderne spørsmål, de har tvert imot fulgt kirken og de troende siden de første vitnene møtte Jesus, spiste sammen med ham, la hånden i hans side. De viktigste kildene vi har til det som skjedde er evangeliene og Apostlenes Gjerninger, skrevet av evangelisten Lukas. Men den som skriver nærmest hendelsene i tid og tenker klarest rundt deres betydning, er likevel Paulus. I tid befinner vi oss nå mellom Kristi himmelfart og pinse, men fortsatt i påsketiden. Dette handler også om påskens beretninger og møtene med den oppstandne. Det handler om hvordan selve tenkningen om kroppen, vår egen skjøre og forgjengelige kropp, utfordres og endres når en møter Den hellige ånd, og når en mottar og selv blir en del av Jesu kropp.

Eksistensielt problem. Ivar Bu Larssen, den anfektede teologen, skal derfor ha takk for at han reiser dette spørsmålet (Vårt Land 8. mai). Tyngden og presisjonen i formuleringene tyder på at dette også for ham er et dypt eksistensielt problem. Litt annerledes er det med informasjonssjef Ottosen, som stiller vage og ufokuserte (nær sagt tåkete) spørsmål, og virker som han først og fremst er ute etter å «ta» en motstander (Vårt Land 9. mai).

Men svar skal de begge få – jeg oppfatter ikke Ottosen som en motstander her. Det er et spørsmål jeg har grunnet mye over og som Ottosen kunne funnet gode svar på i boken Systematisk teologi (s. 245-48) hvis han var interessert. Utgangspunktet var denne gang en prest som ville avskaffe himmelfarten og 2. pinsedag som helligdager, hvilket jeg mener er en dårlig idé. Himmelfart og pinse er sentrale hendelser i kristen tro og tradisjon, som gir oss innblikk i troens innerste mysterier – og oppstandelsens metafysikk.

Ser vi på de mange beretningene om møter med den oppstandne, så tegner de et sammensatt bilde. Jesus dukker opp på de mest uventede steder og både kvinnene og de andre disiplene blir forferdet, som om de møter et gjenferd. Men selv om Jesus kan gå gjennom dører, legger evangelistene vekt på hans kroppslige nærvær. Han snakker med dem. De rører ved ham. Han spiser. Beretningene understreker at mange tvilte på Jesu legemlige oppstandelse, og evangelistene vektlegger derfor det konkrete, fysiske. Men det er likevel annerledes enn Lasarus’ oppstandelse i Joh. 11. Betydningen av Jesu oppstandelse er så mye større. Den dreier om vår forståelse av liv og død, kropp og sjel.

Fanget av positivismen. Bultmann er helt ubrukelig for å forstå dette. Han gir en skarp beskrivelse av problemet, men er selv fanget av positivismens mytologi. Vi kjenner det som en viktig diskusjon i antikken, som er gjenstand for banebrytende forskning av Hugo Lundhaug (TF, UiO). Mot Origenes’ spiritualisme argumenterer den egyptiske teologen Shenoute for at kroppen blir forvandlet, slik Paulus beskriver i 1 Kor 15,52. Spørsmålet er omstridt. Men løsningen blir å beskrive døden som en transformasjon, der vi fødes til nytt liv – slik Jesus gjorde. Frøet som er begravet og gir nytt liv. De fastholder legemets oppstandelse, men de færreste er i tvil om at oppstandelseskroppen er annerledes enn andre kropper.

Under og etter reformasjonen er spørsmålet igjen oppe til intens debatt. Både Martin Luther og den ortodokse lutherske teologen Theodor Thumm gir ifølge Joar Haga (MF) en interessant beskrivelse av oppstandelsens metafysikk: Frem til døden på korset er Jesu kropp avgrenset (circumscriptus), men etter oppstandelsen er den diffusiv, altså litt diffus, mindre håndfast. Oppstandelsen er kroppslig, men beskrivelsen av kroppen er motstridende og vanskelig å kategorisere. Etter himmelfarten mener Thumm at Jesu kropp må forstås repletivt, dvs. at Jesus kan være overalt og derfor ikke kan gripes med fornuften alene. Men informert av troen kan forstanden erkjenne og innse at det er slik det henger sammen.

Omsluttet av skyen. Det interessante her er at himmelfarten markerer overgangen fra den ene tilstanden til den andre: Etter himmelfarten er Jesu kropp forvandlet. Hvis ikke Jesus hadde forsvunnet opp til himmelen (eller som Lukas skriver, blitt omsluttet av skyen), kunne vi ikke forvente hans nærvær overalt. Det er denne forvandlingen som feires på Kristi himmelfart og det er en slik forvandling som fastholdes når vi i kirken bekjenner at Jesus «for opp til himmelen».

Men det stanser ikke der: For Luther og Thumm henger dette sammen med pinsens under, der Den hellige ånd øses ut over menigheten og tusenvis av mennesker døpes og innlemmes i den kirke som Paulus betegner som Jesu kropp. Allerede tidlig blir menigheten samlet rundt nattverdens sakrament, der de mottar Jesu legeme og blod. For Luther er det avgjørende at sakramentet formidler Jesu kroppslige nærvær. Det er den forvandlede kroppen vi får del i, og som vi mottar i nattverden. På denne måten blir vi forenet i én kropp, som er kirken.

Den reformerte Zwingli hadde (kanskje i likhet med Ottosen) en mer rasjonalistisk holdning til dette og kunne ikke godta at Jesus, som sitter i himmelen, er til stede på jorden og i nattverden. For lutheranerne er ikke dette et problem. Tvert imot er det i nattverden de får del i frelsen, i oppstandelseslegemet, og i kraft av denne forvandlingen (nesten som en surdeig) får de del i den oppstandnes kropp, allerede her og nå. Jesu nærvær i nattverden er derfor kroppslig å forstå, brødet er Jesu legeme, som gir våre forgjengelige kropper del i oppstandelseskroppen, allerede her og nå.

Liv av døde. Dette er en tenkning om kroppen som springer ut av erfaringene og møtene med den oppstandne. En uhørt erfaring, på mange måter: At noen står opp fra de døde. Men ut fra dette får de troende et nytt språk for å forstå den verden vi kjenner, på en ny måte. Den kommer ikke utenfra, som en ny idé, men innenfra: I dødens avgrunn, der alt håp var ute, åpnes forventningen om liv av døde. Og det som oppstår fra de døde, i himmelen, er ikke bare en uformelig ånd, men en kropp, eller som Paulus skriver: «Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det oppstår en åndelig kropp.» (1 Kor 15, 44)

Likevel gjenstår et viktig spørsmål, som heller ikke Erling Rimehaug i sine dypsindige kommentarer («Heaven and sky», verdidebatt.no) har gitt noe godt svar på: Hvor er så himmelen? Er den høyt oppe i sfærene? slik de gamle tenkte – og Ottosen vil holde fast ved. Er den kun her og nå? Ingen av svarene er helt tilfredsstillende. Himmelen kan ikke reduseres til et eksistensielt nærvær eller en politisk visjon. Dette handler om vår fortvilelse, vår frykt og beven fremfor døden. Vi vet alle at disse kroppene vi har her og nå skal gå til grunne. De råtner i graven. Av jord er du kommet og til jord skal du bli.

Den kristne forventningen om oppstandelse bryter derfor med et modernistisk verdensbilde, der verden kun er et resultat av tilfeldigheter og himmelen et uendelig tomt univers. Men nettopp derfor er det så avgjørende å holde fast ved Gud som skaper. Ikke bare en gang i fortiden, men i dag og i fremtiden, den tiden som kommer oss i møte. Gud skaper noe nytt, som vi forstår som himmel.

Gammel klaret vin. Alt vi kjenner til på jorden er i beste fall en forsmak på himmelen. Men i motsetning til den blodfattige ateismen, har vi i kristendommen et rikt språk for å beskrive den virkelighet som venter på den andre siden: Om vi lytter til Johannes’ visjoner om en ny himmel og en ny jord eller Esekiels profeti om de døde bein som blir levende, så er det en beskrivelse av et nytt liv, som bare Gud kan skape. Beskrivelsene er konkrete, de handler om fete retter og gammel klaret vin. De handler om et fellesskap av fred, om basuner og korsang, og om lammet på tronen. Den kristne trosbekjennelsen fastholder dette som en forventning om kroppens oppstandelse. Det utelukker ikke Jesu nærvær her og når, det utelukker ikke fellesskapet i Den hellige ånd. Tvert imot, disse forutsetter hverandre – og kanskje må vi igjen lære å se akkurat denne sammenhengen.

Vi deler alle uroen, vi deler uvissheten og fortvilelsen. Den er dypt menneskelig, en menneskelighet som forener troende og ikke-troende. Men de kristne er også forenet i troen på en oppstandelse, forventningen om at døden ikke er det siste. Det er i lys av oppstandelsen de vil samles i Ånden på pinsedag, og det er i dette lyset de forventer de dødes oppstandelse, på forvandlingens dag.

Marius Timmann 
Mjaaland

Professor ved ­Teologisk fakultet,UiO

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Marianne Solli

16 innlegg  1443 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Marius Timmann Mjaaland. Gå til den siterte teksten.
Hvor er så himmelen? Er den høyt oppe i sfærene?

Ja, hvorfor ikke? I såkalt romtid står jo ikke jorden i ro, men farer hele tiden gjennom sfærene i voldsom fart, så om vi blir begravet her på vår stille kirkegård, så farer vi likevel avsted blant skyene ... videre, videre ut i rommet/himmelen, ut blant stjernene i himmelrommet. Jorden med alle sine døde går videre ut i rommet.

Svar
Kommentar #2

Trygve Berget

0 innlegg  26 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg har fulgt debatten og lest alle innleggene. Også ved siste innlegg ble jeg ikke klokere. Hvor er nå himmelen? Det mest oppriktige blir nok å si: det vet vi ikke. Det nytter ikke med alle mulige funderinger om himmelsk tronsaler, transformasjon, osv. Vi vet bare ikke, så får troen og håpet  leve videre med det enkle men dog ærlige svaret. 

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Tor Albertsen

62 innlegg  592 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Tusen takk, Mjaaland! En troslære om Kristi himmelfart skrevet forståelig, berikende og trosgivende!

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Trygve Berget. Gå til den siterte teksten.
Hvor er nå himmelen? Det mest oppriktige blir nok å si: det vet vi ikke. Det nytter ikke med alle mulige funderinger om himmelsk tronsaler, transformasjon, osv. Vi vet bare ikke, så får troen og håpet  leve videre med det enkle men dog ærlige svaret. 

Himmelen er en annen dimensjon.  Vi er i en tredimensjonal verden.  Vi oppfatter tredimensjonalt.  Med våre begrensede sanser.

Himmelen er en annen dimensjon - den åndelige dimensjon - Guds rike - den åndelige virkeligheten.  Der foregår kampen mellom det gode og det onde.

Og - det er kun et lite slør som skiller vår tredimensjonale verden og den himmelske sfære. Vi kan gå mellom disse to virkeligheter, for den åndelige virkeligheten er rundt oss.  Noe som er svært berikende for livet og muligjør drypp om hva som skjuler seg for sansene våre.  Om den åndelige virkeligheten forteller Bibelen oss mye om.

I den tredimensjonale sanselige verden lever vi i.

Den åndelige virkeligheten - er den reelle virkeligheten.  Eller den virkelige virkeligheten - der vi kan leve evig.

Av og til får vi høre om andres erfaringer av den åndelige virkelighet.  

For eksempel meldte Dagbladet for noen år siden at 250 000 nordmenn har erfart nær døden opplevelser og den rene kjærlighet i den åndelige virkeligheten.

For å nevne litt.   

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Erling Rimehaug

575 innlegg  617 kommentarer

Hvor er himmelen?

Publisert 3 måneder siden

Takk til Marius for atskillig oppklaring. Fint at fagteologer vil delta i samtaler om slikt. Jeg hadde for øvrig lest en del av det i din Systematiske teologi, og kanskje glemt noe av det da jeg selv skrev en kommentar om dette. Likevel sitter jeg igjen med noen spørsmål.

Det vi vet, er at vi nå ikke er i himmelen i den forstand at himmelriket ikke er kommet i fylde og herlighet. Men når vi spør om hvor himmelen nå er, så er det jo to begivenheter vi relaterer til. Den ene er Jesu tilbakekomst "på samme måte" - da skal himmelriket komme hit i sin fylde, men til en fornyet, og dermed annerledes, jord. Dette skrev jeg om i min kommentar. Den andre begivenheten er døden - er himmelen på den andre siden av døden? Det berørte jeg ikke, kanskje fordi jeg ikke vet hva jeg skal si om det. Men jeg fikk en del spørsmål som litt forenklet handlet om vi kommer til himmelen når vi dør, noe som såvidt jeg forstår handler om noe annet enn eskatologi, men som like fullt mange er opptatt av.

Jeg skal ikke forsøke meg på flere svar nå. Det som er viktig for meg, er hvilke konsekvenser svarene får på vår oppfatning av både Gud, oss selv og verden. Hvis himmelen er et annet sted - hvor nå det skulle være - så har Jesus reist fra oss og vi skal bort herfra til dette andre stedet. Det får konsekvenser som bl.a. Jürgen Moltmann skriver godt om,  i form av verdensfjernhet og manglende tro på at den verden vi nå lever i kan forvandles - som leder til tilpasning til denne verdens verdier.


Svar
Kommentar #6

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Og - det er kun et lite slør som skiller vår tredimensjonale verden og den himmelske sfære. Vi kan gå mellom disse to virkeligheter, for den åndelige virkeligheten er rundt oss. 

Sløret eller forhenget revnet.  Hva forteller det oss?  Matt 27, 51-53

  51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.

Gravene åpnet seg og mange hellige gikk ut av gravene.  Her ser vi glimt fra begge virkeligheter.

Lurer en på himmelen og det evige livet forteller Salme 23 litt, og gir en liten åpning inn i himmelen.  Jeg vet det, jeg ble tatt med inn der for 21 år siden.

Svar
Kommentar #7

Tore Olsen

20 innlegg  4751 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

I den tredimensjonale sanselige verden lever vi i.

Den åndelige virkeligheten - er den reelle virkeligheten.  Eller den virkelige virkeligheten - der vi kan leve evig.

Av og til får vi høre om andres erfaringer av den åndelige virkelighet.  

For eksempel meldte Dagbladet for noen år siden at 250 000 nordmenn har erfart nær døden opplevelser og den rene kjærlighet i den åndelige virkeligheten.

For å nevne litt.

Derfor blir det vanskelig å definere det oppstandne legeme når man ikke tar i betraktning den egentlige virkeligheten som du viser til.

Svar
Kommentar #8

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Derfor blir det vanskelig å definere det oppstandne legeme

Trådens overskrift sier den himmelske kroppen.  Det forstår jeg som noe annet enn det oppstandne legeme.

Det oppstandene legeme viser Jesus seg i etter oppstandelsen. Som kan gå gjennom dører - plutselig bare forsvinne - for så plutselig å være tilbake.  

Det skulle da bare mangle at Gud ikke bare står opp og legemet er borte vekk - bare likkledet er tilbake.

Hvor i all verden ble det fysiske legemet av?  Det er kanskje et større mysterie enn at Jesus kom tilbake med annet legeme som kunne gå gjennom dører og alt annet fysiske greier.  

Det er jo selvsagt for meg at Jesus er i begge virkeligheter samtidig.  Det er Han også i årene Han vandrer på jorden.

Han er både i vår tredimensjonale virkelighet og i den virkelige virkeligheten - den åndelige. Før Han tar plass på tronen - på Guds høyre side.

Den himmelske kroppen - er vår ånd.  Faktisk er vår ånd mye større enn jeg trodde.  

Blålig, dråpeformet, helt nydelig og størrelse ca. halvparten av vår voksne fysiske kropp -  i vår tredimensjonale virkelighet.

Ikke noe forskjell på størrelse - samme størrelse på alles himmelske kropp.

 

Svar
Kommentar #9

Ronnie Johanson

2 innlegg  11 kommentarer

Forskning bringer ny innsikt

Publisert 3 måneder siden

Teologi betyr «læren om Gud», men det et er sjelden å se en teolog gi så klart uttrykk for hvordan han forsker på det himmelske: Han lar seg informere av sin tro. Professor  Mjaaland mener (med støtte i luthersk teologi) at etter himmelfarten er det slik

«at Jesus kan være overalt og derfor ikke kan gripes med fornuften alene. Men informert av troen kan forstanden erkjenne og innse at det er slik det henger sammen.»

Dette bør de merke seg, alle de som tror på andre overnaturlige fenomener. Som for eksempel Muhammeds reise gjennom luften til Jerusalem og derfra til himmels (http://www.koranen.no/jerusalem-og-de-syv-himler/). Informasjon om hvordan det har seg med slike og andre tildragelser, finner man i selve troen på dem.

Svar
Kommentar #10

Svein Ole Hansen

94 innlegg  1578 kommentarer

Publisert 3 måneder siden


I Peters første brev kan vi lese om Kristus som fór opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd etter at engler, myndigheter og makter var blitt underlagt ham.

Når en leser slike vers fra Bibelen, kan det være greit å ha i tankene andre skriftsteder med lignende innhold. Som f.eks et skriftsted hos evangelisten Johannes, med gjengivelse av Jesu samtale med fariseeren Nikodemus. "Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen."

Jesus som Menneskesønn er i himmelen mens han snakket med fariseeren Nikodemus her på jorden. Dessuten, Jesus kom fysisk til denne verden ved Maria, og det kan ikke dekke betydningen av å stige ned fra himmelen.

Følgelig kan vi bare se bort fra et i jordisk forstand fysisk kropslig betydning i forsøket på å utlegge betydningen av å fare opp til himmelen, stige ned fra himmelen og være i himmelen i denne sammenheng. 

Problemet med teksten er ikke løst med det. Så gjelder det å utlegge betydningen av Jesu ord.

Med himmel mente Jesus sin åpenbarings himmel etter Guds vilje. Jesu guddommelige åpenbaring har "steget ned" til menneskene fra den evig opphøyde virkelighet i hans åpenbarings skikkelse. Der er ingen annen mulighet å "stige opp" til himmelen enn gjennom Guds sendebuds "nedstigning". Alle Guds sendebud som har kommet og kommer til fastsatte tider er i ånden som én Menneskesønn.

Hos evangelisten Johannes kan vi lese Jesu ord: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere". Men i et annet vers hos samme evangelist kan vi også lese Jesu ord gjengitt som: "Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv."

Altså gjelder Jesu ord en åndelig virkelighet. Hans kjøtt og blod er hans åpenbarings innhold gjennomstrømmet av Den hellige ånd. Den oppstandne Jesus er følgelig ikke en fysisk oppstanden Jesus, men en åndelig oppstanden Jesus også hos alle de som åndelig sett har befunnet seg i sine graver. 

For oss mennesker nå har Jesu sol lenge vært nedadgående og på denne dag skjult av solnedgangens skyer, men i Abhá-riket eller hos Faderen skinner Sønnens sol fremdeles med uforminsket styrke.

Skrevet på denne oppstandelsens åpenbaringsdag under innflytelse av Guds herlighet.


Med vennlig hilsen Svein-Ole

Svar
Kommentar #11

Marianne Solli

16 innlegg  1443 kommentarer

Våre nye kropper

Publisert 3 måneder siden

Fin kommentar; vi vet ikke noe om den himmelske kroppen, men noen tror at de vet, og det er det fullt tillatt å gjøre. Sjelen, ånden og det evige himmelske riket er noe diffust og fantastisk, som det også er lov til å fantasere om. Imidlertid burde vi kanskje være mer opptatt av det evige livet her på jorden, som vi er så heldige å ha fått delta i ... vi fødes, vi lever og formerer oss; våre etterkommere dukker opp med deler av våre gener og vårt utseende, og er tilnærmet kopier av oss. De er våre evige liv med "himmelske" og jordiske kropper, som igjen går videre til andre "himmelske" og jordiske kropper.

Svar
Kommentar #12

Marius Timmann Mjaaland

5 innlegg  15 kommentarer

Himmel og himmel

Publisert 3 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men når vi spør om hvor himmelen nå er, så er det jo to begivenheter vi relaterer til. Den ene er Jesu tilbakekomst "på samme måte" - da skal himmelriket komme hit i sin fylde, men til en fornyet, og dermed annerledes, jord. Dette skrev jeg om i min kommentar. Den andre begivenheten er døden - er himmelen på den andre siden av døden? Det berørte jeg ikke, kanskje fordi jeg ikke vet hva jeg skal si om det. Men jeg fikk en del spørsmål som litt forenklet handlet om vi kommer til himmelen når vi dør, noe som såvidt jeg forstår handler om noe annet enn eskatologi, men som like fullt mange er opptatt av.

Takk for fortsatt samtale, Erling. Ja - det er nok minst to begivenheter og to forståelser av himmelen eller himmelriket vi relaterer til. Himmelriket, eller basileia tou theou, er ofte forstått politisk, som hos Moltmann og i grunnen hele marxismen (enten den er kristen eller ikke) eller eksistensielt, som hos Bultmann m.fl. Denne knyttes gjerne til presentisk eskatologi, altså dette som skjer "her og nå", men i en nærforventning om at Gud forandrer verden fra fremtiden. Denne har betydd mye i det 20. århundres teologi som en omdefinering av betingelsene for teologisk refleksjon. Men flere teologer, bl.a. Nils A. Dahl, insisterte på at dette ikke gjør den futuriske eskatologien overflødig. Vi må altså holde fast ved at dette er en fremtidig hendelse, en stadig utsettelse og en uvisshet - til tross for tilliten til Gud som gir en eksistensiell visshet om frelse. Frykten for at dette skulle skape en verdensfjern kristendom er etter min vurdering overdrevet. Tvert imot. Jeg tenker at et politisk og eksistensielt engasjement er like levende innenfor en slik forståelse, men uten at man nødvendigvis skaper en ideologi av egen overbevisning i politiske spørsmål.    

Vi kan også trekke frem den romlige (ikke bare tidslige) differensen mellom himmel og jord som teologisk og filosofisk viktig, selv om vi ikke identifiserer himmelen til et bestemt sted eller en sfære. Dette er bl.a. et viktig tema i Heideggers sene filosofi - og jeg tenker det er avgjørende for systematisk teologi i dag. Her hører også spørsmålet om de døde hjemme.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Åge Kvangarsnes

6 innlegg  1414 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Nå sa jo Jesus at han var kommet for "de falne får av ISRAELS HUS". Og han sa: "Gå ikke til hedningene." I Matt. 5, 5 sier han "Salige er de saktmodige, de skal arve JORDEN". I Rom. 4, 13 leser vi at Abrahams barn skal arve VERDEN. Paulus, hedningenes apostel, sier i Filipperbrevet at "Vårt hjemland er i HIMMELEN."

Jødene fikk jo løfter om "riket for Israel", hvor Jesus skulle være Messias og Kongen i et jordisk Fredsrike, og jødene skulle være prester på jord. Det var jødenes Messias-forventning og forestilling. Og Jesus bekreftet jo dette da han ble spurt om det var på den tid han skulle gjenopprette riket for Israel. De hadde en forventing om et snarlig 2. komme til jord av Jesus.  Svaret var: "Det vet bare Faderen". Altså han visste det, men tidspunktet fikk de ikke vite.

Når da Jesus sier "Guds rike er INNI dere", så kan vel  dette kanskje bety at Jesus med dette mente de måtte TRO på det, ta denne troen på "riket for Israel" til sitt hjerte, og at da "Guds rike" også/eller bare skal bety "riket for Israel" som skulle gjenopprettes? Vi ser jo at det er "riket for Israel" som forkynnes av de jødiske apostlene i Apostelgjerningene, i tillegg til at Jesus forkynnes som frelseren. Det er altså forkynning av både løftene, som Israel fikk, og forkynnelsen om Kristus som frelseren. Dette mener jeg kommer også klart fram av Jesus når han sier de saktmodige skal arve jorden. Disse løftene ser vi ikke forkynt hos Paulus, hans lære handler om Kristus som korsfestet, og "Vårt hjemland er i himmelen." og at "vi ER satt i himmelen med ham (Kristus), Ef. 2, 6.

Kirken har jo sin erstatningsteologi, og jeg er ingen teolog, men synes det likevel ville vært interessant å få en kommentar fra deg angående det jeg skriver her.

 

Svar

Siste innlegg

KrF og ekteskapet
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 9 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 10 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Den forekommende hollender
av
Andreas Wahl Blomkvist
rundt 13 timer siden / 228 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 13 timer siden / 529 visninger
11 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 13 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1579 visninger
20 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 515 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

KrF og ekteskapet
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 9 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Hva er vann?
av
Håvard Nyhus
rundt 10 timer siden / 330 visninger
0 kommentarer
Den forekommende hollender
av
Andreas Wahl Blomkvist
rundt 13 timer siden / 228 visninger
0 kommentarer
Slutt opp om KrF!
av
Kjell Magne Bondevik
rundt 13 timer siden / 529 visninger
11 kommentarer
Besynderlig fra justisministeren
av
Bente Sandvig
rundt 13 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Nødvendig og ubehagelig
av
Åste Dokka
rundt 23 timer siden / 1579 visninger
20 kommentarer
Et godt ­kompromiss
av
Ingrid Vik
rundt 23 timer siden / 515 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 866 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 6 timer siden / 749 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Harry Mikkelsen kommenterte på
Eutanasi
rundt 6 timer siden / 145 visninger
Kjetil Kringlebotten kommenterte på
Konfirmanten som kommer alene
rundt 6 timer siden / 1409 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 6 timer siden / 866 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Eutanasi
rundt 7 timer siden / 145 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Slutt opp om KrF!
rundt 7 timer siden / 529 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 7 timer siden / 749 visninger
Les flere