Om penger og sånt.

Det er et bibelsk prinsipp at forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus og driften av Guds menighet skal finansieres av de troende. Dette ser vi i det gamle testamentet og det blir bekreftet i det nye. Jesus bekrefter dette overfor fariseerne da han sier at dette ikke skal forsømmes.

Jeg vet at dette ikke er noe krav, da Jesus har oppfylt loven.
Men aktiviteten i Guds menighet må finansieres. Dette er det menighetens medlemmer som må gjøre. Å forkynne evangeliet og gjøre alle folkeslag til disipler koster penger.

Jeg anser at å bringe tienden inn i Guds hus ikke er et krav i den nye pakt, men at løftet om velsignelse fremdeles gjelder. Dette er velsignelser som kommer i tillegg til det å være frelst. Jeg tenker at dette ikke dreier seg om betaling, men om en prioriteringssak. Søker vi først Guds rike? Er dette viktig for oss?

«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer,
og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være.»

De fleste i Norge har rikelig med penger. Hadde vi prioritert forkynnelse av evangeliet og det å drive mission hadde det vært overflod til disse aktivitetene.

Å gjøre evangeliet om Jesus Kristus kjent er de troende sitt ansvar.