Njål Høstmælingen

2    0

Kampen om pengene

Den norske kirke har valgt privilegier fremfor likebehandling.

Publisert: 16. mai 2018 / 180 visninger.

Statskirkeordningen i Norge er så godt som avviklet, etter en vanskelig og tidkrevende prosess. De siste små brikkene legges på plass i disse dager, gjennom å etablere én felles lov for alle norske tros- og livssynssamfunn. 

Men i stedet for å fullføre jobben langs de trauste linjer som er lagt, går Regjeringen inn for en ordning som vil føre til rabalder og bråk, rettslig som politisk, i uoverskuelig fremtid. 

Eget hus. 

Den norske Kirke er nå fri fra staten, etter endringer i Grunnloven i 2012. Rett nok er kirken fullstendig avhengig av økonomisk støtte fra myndighetene, men den kan bestemme i eget hus. Samtidig slår Grunnlovens paragraf 16 siste setning fast at alle norske tros- og livssynssamfunn skal få lik offentlig støtte («Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»). Den sjenerøse støtten som Den norske kirke får, skal dermed alle andre tros- og livssynssamfunn nyte godt av. 

Men så har det seg slik at statens ressurser ikke er ubegrensede. Forbruket overvåkes nøye og innstramminger vil komme, også på dette feltet. Problemet er bare at Den norske Kirke har enorme faste kostnader til personal og til drift og vedlikehold av bygninger. Selv om antall faste kirkegjengere er svært lavt, må gudstjenester holdes og seremonier avvikles, også utenfor de store tilstrømmingsdagene knyttet til jul, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Og medlemmene forventer at det skal være slik at Den norske Kirke har et tilbud som alle kan benytte seg av når de måtte ønske det, og uten å skulle skjele til hva dette egentlig koster. 

Kan hende derfor velger Regjeringen en løsning som velter ansvaret for innsparinger over på tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. De er færre, er løsere organisert og har ikke samme nettverk opp mot beslutningstakere som det Den norske Kirke har – og har heller ikke et så stort flertall av innbyggerne bak seg.

Rammer hardt. 

Det er kombinasjonen av fire forslag som gjør at dette rammer så hardt: 

– For det første ønsker Regjeringen å innføre et krav om et minste antall på 500 medlemmer før tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan få økonomisk støtte (lovforslaget paragraf 3 første ledd og paragraf 4 første ledd). 

– For det andre innføres en ordning om at kun medlemmer eldre enn 15 år fra nå av skal telle med som medlemmer. 

– For det tredje ønsker Regjeringen en ordning der antall medlemmer i Den norske kirke ikke lenger skal være bestemmende for støtten til trosog livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. 

– Og for det fjerde vil Regjeringen legge inn en blankofullmakt om at «tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling» skal holdes utenfor dette regnskapet.

Koster dyrt. 

De innsparingsløsningene som Regjeringen skisserer, koster dyrt i form av tapt tillitt og mulige rettslige prosesser. Jussen i dette knytter seg til Grunnloven paragraf 16 siste setning. Om forslagene vedtas av Stortinget, vil det bli så store ulikheter mellom Den norske kirke og de andre trosog livssynssamfunnene at denne bestemmelsen brytes. Samtidig vil norske myndigheter kunne bli anklaget for å diskriminere ulike tros- og livssynssamfunn etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 14. Regjeringen hevder at ulikhetene i finansiering er saklig forskjellsbehandling, og dermed ikke diskriminering, men argumentasjonen er ikke særlig overbevisende.

Dette handler ikke om juss alene. Om forslaget vedtas, vil det bekrefte den oppfatningen mange tros- og livssynssamfunn har, nemlig at Den norske kirke fortsatt er i en privilegert særstilling. Dette igjen reduserer tilliten de har til myndighetene, det vil skape uro internt i organisasjonene og det vil gå ut over samarbeidet organisasjonene har med myndighetene på andre samfunnsområder. 

Den norske kirke selv støtter i all hovedsak Regjeringens forslag om å særbehandle kirken, mens FNs menneskerettighetskomité er kritisk. Med konfliktene rundt KRL-faget friskt i minne, bør Stortinget velge en ordning som står seg bedre.

En annen tilnærming. 

Forslaget til lovendringer ble fremsatt av Høyre/Frp-regjeringen. Etter den tid har Venstre kommet inn i regjering, og Trine Skei Grande er blitt ansvarlig minister for dette forslaget. Venstre har brakt med seg en annen tilnærming til trosog livssynsfrihet, noe som også reflekteres i Jeløya-plattformen. Tas regjeringsplattformen og Venstre på alvor, vil det reviderte lovforslaget justeres slik at det holder seg godt innenfor kirkeforliket, Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den norske kirke kunne ha fått dette til å lande riktig, men har sviktet. Det virker som om det har vært for fristende for den å takke ja til trygg økonomi og privilegert behandling, og heller se en annen vei enn til Den gylne regel. Nå er det opp til politikerne å sikre at Den norske kirkes selvstendighet bygges på trygg og uomtvistet grunn.

Trykket i Vårt land 16. mai 2018

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  936 kommentarer

FN`s "Menneskerettighetskomite"`er kritisk ?

Publisert 7 måneder siden
Njål Høstmælingen. Gå til den siterte teksten.
Den norske kirke selv støtter i all hovedsak Regjeringens forslag om å særbehandle kirken, mens FNs menneskerettighetskomité er kritisk

Tenk det !

Hva i all verden har FN-sirkuset ved East River med norsk kirkepolitikk å gjøre ? Litt av en komite, forøvrig.

FN`s menneskerettighetskomite er blitt så avansert at den er en vits - USA ble fjernet fra komiteen , mens Gadaffis Libya med flere hadde spisskompetansen på menneskerettigheter.

 https://www.nytimes.com/2001/05/04/world/for-first-time-us-is-excluded-from-un-human-rights-panel.html

`Her er FN`s ekspertise på menneskerettigheter pr 2017  - en farse :

 https://www.unwatch.org/farce-u-n-s-2017-membership-human-rights-council/

 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Marit Halvorsen Hougsnæs

3 innlegg  1 kommentarer

Kirken tenker ikke bare på seg selv

Publisert 6 måneder siden

Den norske kirke har vært en aktiv pådriver i avviklingen av statskirkeordningen og egne privilegier. En rekke kirkelige organer har kritisert manglende likebehandling i regjeringens forslag til ny trossamfunnslov. Njål Høstmælingens påstand om at «Den norske kirke har valgt privilegier fremfor likebehandling», oppleves derfor som urimelig.

Ved å takke ja til hovedlinjene i dagens kirkelige finansieringsmodell, setter Den norske kirke til side både den gylne regel og moralfilosof John Rawls «veil of ignorance»-metodikk for rettferdig fordeling. Det hevder Njål Høstmælingen i en betenkning utarbeidet for Human-Etisk forbund. Han utdyper og forsterker kritikken i innlegget over, «Kampen om pengene» (på trykk i Vårt Land 16. mai 2018).

Den norske kirke oppfattes med andre ord å opptre primært ut fra egeninteresser i den pågående debatt om finansieringen av tros- og livssyn – upåvirket av at andre trossamfunn kan bli dårligere stilt.

Utfordringer av denne type fortjener å bli tatt alvorlig. Kirkelige organer må kunne svare for seg når andre etterspør sammenheng mellom liv og lære. Det gjelder selvsagt også når det kommer til kirkens opptreden i den offentlige debatt om egne rammevilkår.  

Høstmælingens kritikk av Den norske kirke fremstår like fullt som urimelig. Det handler blant annet om følgende:

• Den norske kirke har i nyere tid selv vært en proaktiv medspiller i arbeidet for å avvikle statskirkeordningen og dermed egne privilegier.

• KA har som medlemsorganisasjon for kirkelige organer uttrykt tydelig kritikk av deler av det fremlagte lovforslag, blant annet fordi dette ikke på tilstrekkelig tydelig måte sikrer en tilfredsstillende nok løsning verken for Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn.  

• Kirkemøtet i Den norske kirke har i april 2018 avgitt sin uttalelse til regjeringens forslag til ny trossamfunnslov. Uttalelsen markerer klar tilslutning til prinsippet om likebehandling. Med dette som utgangspunkt uttalte Kirkemøtet seg kritisk til flere av punktene i lovforslaget.  

• Et stort flertall av kirkelige høringsinstanser har hatt som hovedbudskap til regjeringen at en ønsker videreført en lokalt forankret finansieringsform. Det handler ikke om særbehandling, men tilslutning til nærhetsprinsippet og understrekning av behov for lokalt skjønn og handlingsrom. Kollektiv trosutøvelse finner sted lokalt. Forsamlingslokaler er bygget på lokal grunn i tilhørighet til et lokalsamfunn. Den norske kirke, som eier mer enn 1.600 kirkebygg og i mange tilfeller også tilhørende kirkegårder/gravplasser, ser det av flere grunner ikke som verken tjenlig eller ønskelig verken med en sentralisert eller en rent matematisk utregnet tilskuddsmodell.

• Det fremlagte lovforslag innebærer ikke at Den norske kirke tilbys en uforandret finansieringsmodell som gir garanti for et høyt fremtidig tilskuddsnivå. Begge de to alternative forslag til kirkelig finansieringsmodell (§ 12) representerer en svekkelse av det offentliges nåværende finansieringsplikter overfor Den norske kirke. Eksempelvis inneholder dagens kirkelov § 15 flere utgiftsforpliktelser for kommunene som foreslås avviklet. Lovforslaget representerer derfor ikke bare en mulig avkorting av tilskuddet til andre trossamfunn. Det representerer et signal til alle tros- og livssynssamfunn – Den norske kirke inkludert – om framtidig innstramming i samlet omfang av offentlig finansiering.  

• Det fremlagte lovforslag innebærer heller ikke at Den norske kirke vil bli fristilt fra å bli vurdert ut fra sin medlemsutvikling. Staten vil uansett være både grunnlovs- og menneskerettslig forpliktet på å etterleve prinsippet om økonomisk likebehandling. Det medfører at politiske myndigheter jevnlig vil måtte se hen også til medlemsutviklingen i Den norske kirke i skjønnsutøvelsen av fremtidig tilskuddsnivå. Uten det vil staten neppe kunne godtgjøre at fordelingen over tid ikke utvikler seg i usaklig og forskjellsbehandlende retning.

Marit Halvorsen Hougsnæs, adm. dir. i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Svar

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 4 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 4 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 10 timer siden / 117 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 10 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 10 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 10 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 4 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 4 timer siden / 44 visninger
0 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 169 visninger
1 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 10 timer siden / 117 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 10 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 10 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 10 timer siden / 97 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
19 minutter siden / 317 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
33 minutter siden / 317 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Ingen å miste
rundt 1 time siden / 871 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Ingen å miste
rundt 1 time siden / 871 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 2 timer siden / 137 visninger
roger Robberstad kommenterte på
Gryende helgenkult
rundt 2 timer siden / 117 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 2 timer siden / 317 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Fredsprisen feirer humanisme i praksis
rundt 2 timer siden / 299 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 317 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 3 timer siden / 137 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 169 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Fredsprisen feirer humanisme i praksis
rundt 4 timer siden / 299 visninger
Les flere