HARMONI ELLER KAMP?

Vi mennesker derimot står ansvarlig for våre liv. Alle samfunn og kulturer på jorden har sine regler og lover og politiske strukturer og samfunns institusjoner som innbyggerene må forholde seg til.

Gud vil også stille mennesker til ansvar for sine handlinger ut fra de regler han har gitt oss i sitt Ord og etter vår samvittighet.

I våre dager har vi innført mange nye tanker og handlemåter og holdninger som individer og samfunn som har endret våre liv dramatisk. Frem til første verdenskrigs slutt og noen år inn på 50.tallet hadde familien og lokalmiljøene i by og bygd en sentral rolle i oppdragelsen av barn og gode lekearenaer for barna i gata og på løkkene eller skogen rundt hjemmene.

Ettersom velstanden økte og folk skulle ha moderne hjem med elektrisk komfyr, kjøleskap og egen bil ble økonomisk vekst og kjøpekraft hovedsak for alle regjeringer frem til i dag. Da trodde man at velstanden ville øke om flest mulig voksne mennesker var i lønnet arbeid. Dermed skulle husmødrene, som var samfunnets største ulønnede arbeidsgruppe legge fra seg sin husmor rolle og mors-rolle og få utdannelse,jobb og karrière.

I dag, og i mange år har vi sett fruktene av denne omleggingen. Husmødrenes hjemmearbeid og barnepass og innflytelse på miljøet i boligområdene var det som skapte gode borgere og harmoniske liv med lite ungdomskriminalitet og gode og trygge hjem for ungdommen. De utgiftene samfunnet har måttet dekke over sosialbudsjettet og helsebudsjettet og andre samfunnsområder som følge av hjemmenes oppløsning og de forhold jeg her peker på er enorme. I tillegg kommer all lidelse og sorg og brudte relasjoner som ikke kan måles i penger.

Våre Skandinaviske land rangerer høyt på lykke-målinger, men da tror jeg de faktorene som jeg her snakker om i liten grad er tatt med i vurderingen

Økonomisk vekst og økt kjøpekraft har altså vært en drivkraft og ideologi som faktisk viser seg å ha gitt oss dårligere livskvalitet istedet for bedre liv - som antagelig var hensikten. Kvinnene bet på agnet og trodde at yrkeskarrière, egen økonomi og stress skulle gjøre dem til frie og lykkelige mennesker. Feminisme og likestillingskamp har vært med å dra i samme retning.

Hvor ser du glade og harmoniske kvinner i dag?

Kamp er elendighetens "mote-ord". Ved å sloss skal vi sørge for oss selv og bli glade og harmoniske mennesker? Jeg tror ikke på det.

KVINNE-KAMP OG KJØNNSKAMP.  Hva er meningen med å kjempe? De fleste som sloss for egne rettigheter blir negative og ulykkelige - de som gir til andre og hjelper andre til å få sin rett blir derimot lykkelige.

Nå har utvilsomt kvinner hatt dårligere kår enn menn opp gjennom tidene, men spørsmålet er hvem som skal sørge for at de får det bedre og at de har det godt? Jeg tror det ansvaret i stor grad ligger hos oss menn, det er vi som har sviktet. Om vi hadde vært flinkere til å gi våre kvinner muligheter til å realisere seg selv etter ønsker og gitt frihet til å dyrke egne interesser i årene etter annen verdenskrig, tror jeg kvinneopprør og feminisme ikke hadde fått så stor kraft i samfunnet.

LIKESTILLING. Det er egentlig et meningsløst ord. Kvinne og mann er så fundamentalt forskjellige at vi aldri kan ha lik stilling. Vi har lik verdi, og selvsagt kan menn og kvinner ofte gjøre samme jobben like bra. Men i stor grad velger vi forskjellig type arbeid fordi noen typer arbeid appellerer til menn og noen typer appellerer til kvinner. Det har ingenting med oppdragelse å gjøre, vi er ganske enkelt skapt forskjellig av Gud fordi Han så at vi fungerer best når vi utfyller hverandre som et team, f.eks. i hjemmet og i barneoppdragelsen. Denne kampen om å ha like rettigheter og konkurrere blir derfor ofte nedbrytende.