Gunnar A Nordby

Høyskolelektor
4    3

Når saksbehandleren også er dommeren

Det regimet vi har for behandling av asylsaker er dypt urettferdig. De samme menneskene - den samme kulturen - utreder sakene og fatter avgjørelsene, eller vi kan si avsier dommen. For å få en rettferdig behandling må asylsøkere ha uavhengige forsvarere og avgjørelsen må ligge et annet sted enn hos de som utreder sakene. Dette får vi i rettssystemet, men det er lang vei å gå, det tar flere år og det koster betydelige summer for en asylsøker å komme fram til en rettsak. Vi påfører mennesker store lidelser og dypt urettferdig behandling.

Publisert: 16. mai 2018 / 114 visninger.

Når anklageren også er dommeren
 
Det er bred enighet i vårt land om at vi ønsker en streng innvandringspolitikk. Det politiske forliket i Stortinget viser nettopp at de fleste mener dette er riktig.  Hvor streng innvandringspolitikken skal være er ikke spesifisert. Det er altså et spillerom for skjønn innenfor tenkte grenser som ganske streng på den ene siden og veldig streng på den andre siden, eller vi kunne lage tenkte grenser som litt streng og ekstremt streng.
Vi har overlatt håndhevelsen av dette skjønnet til regjeringen. Og innen regjeringen er dette området tildelt den politiske retningen som ønsker en ekstremt streng politikk. Min erfaring er at myndighetene nettopp praktiserer det spillerommet de har for skjønn på en ekstremt streng måte.
 
I det brede forliket som ble gjort på Stortinget ble det også enighet om at vandringspolitikken skulle være rettferdig. Rettferdig er imidlertid et honnørord uten innhold i seg selv.  De fleste har nok en oppfatning når noe er rettferdig eller urettferdig, men sett i forhold til innvandringspolitikken er det høyst uklart hva som skal være kriteriet for å avgjøre om den er rettferdig.
 
Jeg har fulgt noen asylsaker gjennom de siste årene og er sjokkert over den behandling enkelte asylsøkere får.  Det systemet som er bygget opp i dag praktiserer nemlig at anklageren også er dommer.  Er det rettferdig?  Er det rettferdig at de samme saksbehandlerne både skal utrede saken og avgjøre hvilke bevis og avveielser som skal tillegges mest vekt. 
Noen asylsøkere blir utsatt for en saksbehandling som får det til å fryse nedover ryggen på meg. Jeg er utdannet økonom med jus som fag. Det betyr at jeg både i min utdanning og min praksis har kjennskap til de juridiske tankebaner og hvordan retten skal fungere for å være rettferdig.  I asylinstituttet har vi etablert et system der det ikke er forsvarere. Javisst; asylsøkeren blir hørt og får fortelle sin historie, men saksbehandleren er også dommer som avgjør hva som skal tillegges vekt og hvor troverdige bevisene er.  Og saksbehandleren er ansatt i det systemet som har fått som føring at det skal være et strengt regime.
Bruk av forsvarer og etablering av en uavhengig dommer opplever vi ikke før det blir en rettsak. Og da har det vært en lang saksbehandling gjennom flere ankeinstanser, og det er brukt noen titusener av kroner.  Ingen asylsøker klarer å stå dette løpet ut,uten at det er ressurssterke støttegrupper som står bak.
 
Er dette rettferdig??
 
Jeg har lest saksbehandlingen for asylsaker gjennom flere instanser.  Det starter med en saksbehandling som utreder søknaden.  I den forbindelse innhentes uttalelse fra flere instanser, bla fra landinfo.  Denne instanser en sentral i vurderingen av tilstanden i de landene asylsøkeren kommer fra. Når alle sider er belyst starter vurderingen.  Denne vurderingen innholder (selvsagt) et skjønn.  Det gjør all saksbehandling.  Så skal saksbehandleren konkludere. Hva kommer det av at det alltid blir de synspunktene som taler imot et opphold som tillegges størst vekt?  Landinfo synes å ha monopol på sin oppfatning av hvordan den enkelte land fungerer. Annen informasjon blir ganske enkelt avvist som mindre pålitelig. Jeg har så fulgt saker videre til anke der det er tilført flere nye momenter.  Konklusjonen er den samme. Det er de synspunktene som taler imot som skal tillegges mest vekt når skjønn skal utøves.
 
Er dette rettferdig?
 
Det blir hevdet at det er flere som ser på saken og at en annen konkluderer enn den som er utreder. Det er alltid en leder som tar avgjørelsen.  Det hjelper lite når alle er i samme institusjon og under det samme regime. Det er ikke uavhengighet og rettferdighet dersom feks. statsadvokaten oppnevner en til anklager og en annen til dommer i samme sak.  Det er dette som skjer i asylpolitikken.  Saksbehandler og den som avgjør – altså dommeren - har samme holdningen og oppfatningen
 
Det blir hevdet at saken kan ankes og det kan reises rettssak. Ja, det kan det.  Personene blir imidlertid utvist og må gå i skjul på en eller annen måte, og de må ha ressurser rundt seg som kan holde ut 2-3 år med anker og rettsak. 
 
Min konklusjon er at vi ikke har et system som er rettferdig, men et system som støtter det politiske ønske om en svært streng innvandringspolitikk.  De har også klart å få oss til å tro at det fyller de kravene som vi er vant til å sette til rettferdighet ved å få honnørordet inn i teksten.  Systemet er nemlig grusomt strengt og dypt urettferdig.
 
Jeg har behov for å rope dette ut – fordi mennesker lider unødvendig og blir behandlet urettferdig. Vi trenger en bevisstgjøring i vårt politiske system om de følger dette får for de menneskene som har søkt tilflukt hos oss. Det berører også sterkt den tilliten vi som enkeltmennesker har til våre myndigheter om at vi som et «kristent» land kan ivareta alles rettigheter på en rettferdig måte.
 
Gunnar A. Nordby
Siviløkonomi MBA
Høyskolelektor
Kristiansand

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Den svarte slangen
av
Rebecca Solevåg
rundt 3 timer siden / 42 visninger
0 kommentarer
Biskop Currys utopi
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 74 visninger
1 kommentarer
Til mine ureligiøse venner
av
Åste Dokka
rundt 4 timer siden / 437 visninger
2 kommentarer
Helligdager
av
Ronnie Eckholm
rundt 16 timer siden / 141 visninger
2 kommentarer
Guds hjerte
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 20 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
De har seg selv å takke?
av
Odd-Egil Auran
rundt 22 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Martin Sandstad kommenterte på
Historie som forkynnelse
4 minutter siden / 634 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
12 minutter siden / 706 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
13 minutter siden / 437 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Helligdager
22 minutter siden / 141 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
25 minutter siden / 437 visninger
Hans Ingvald Røed kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
28 minutter siden / 706 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Biskop Currys utopi
40 minutter siden / 74 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den åpne kroppen
43 minutter siden / 1859 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2783 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 2 timer siden / 394 visninger
Alf-Erik Hallert kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 567 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 3 timer siden / 706 visninger
Les flere