Pål Georg Nyhagen

167    1669

Den positive nasjonalisme

Passiv og fredelig nasjonalisme er noe positivt. Det er det som får oss til at føle oss forbundne med hverandre i felleskapet; ja, nettopp det som får oss til å identifisere oss med de verdier som er fremkjempet av andre generasjoner og landsmenn. Fedrelandskjærligheten utgjør m.a.o. grunnlaget for fellesskapet og den velferdsstaten som vi alle kjenner, og gjerne vil trygge og utvikle positivt videre

Publisert: 16. mai 2018 / 149 visninger.

Ordet «nasjonalisme» har dessverre blitt kapret av politiske krefter, og begge ytterligheter i den norske debatten er visst tilfredse med den polariseringen som er skapt og opprettholdes. Så kan man spørre seg om det er slik fordi noen faktisk ser denne polariseringen som nyttig? Det er jo som kjent akseptabelt for dem som ensidig vil trumfe gjennom egne tolkninger og narrativer i diskursene; og dermed utdefinere de andres sådanne. Språk er makt, og det handler om hegemoni: Slik kan visse beslutninger, som ikke er gjennomdrøftet fritt og grundig i demokratitet, fattes tidlig.

Nasjonalisme per se har selvsagt ikke entydig negative konnotasjoner. 

Ei heller har begrepet «globalisering» for den saks skyld kun positive konnotasjoner. I deler av verden betyr globalisering det samme som utnyttelse, utbytting og fattigdom - dvs en eller annen moderne form for kolonialisering. I slike land ses globalisering og vestlige verdier som uttrykk for samfunns- og familieoppløsende krefter samt dehumanisering i det godes navn. Så lenge politiske- og finansielle krefter og andre kan knytte et positivt begrep til den symbolske- eller direkte volden, jo raskere kan elendigheten legitimeres. 

En tradisjonell nasjonalisme, som bygger på det gode og positive i røttene og fellesskapet i egen kultur, er dog unektelig et gode. Sågar er dette nødvendige styrkende elementer i ethvert samfunn. Derfor, så feirer de fleste land også sine lands røtter, de gode verdier, den felles historie og hukommelse og identiteten uten at dette nødvendigvis er ment som et spark nedover til andre land og nasjonaliteter. Passiv og fredelig nasjonalisme er derfor noe positivt. Det er det som får oss til at føle oss forbundne med hverandre i fellesskapet; nettopp det som får oss til å identifisere oss med andre landsmenn på vår nasjonaldag.

Fedrelandskjærligheten utgjør m.a.o. grunnlaget for fellesskapet og den velferdsstaten som vi alle kjenner, og gjerne vil trygge og utvikle positivt videre: På 17. mai, så feires grunnloven: Og dermed også dens frukter: Som f.eks. frihet, likhet, broder- og søsterskap, demokratiets iboende kvaliteter som likestilling, rettigheter for religiøse, seksuelle- og andre minoriteter, ytringsfrihet, retten til fritt å velge religion og livssyn, osv, osv. Her markeres samtidig tilliten og tryggheten dette fordrer... og som samtidig allerede er og blir bærende elementer. 

Derfor hva gjelder 17.mai: Å feire vår grunnlov, de gode verdier som generasjoner har stridt for og dermed også frimodig bruke landets flagg alle vegne denne dagen, er ubestridt en styrke for samfunnet; det er faktisk å feire den positive nasjonalisme.

PS: Noe annet er Vårt Lands ensporede og halvblinde berøringsangst for alt dette; de fjernet sågar for få år siden det lille norske flagget i sin avisvignett for ikke å assosieres med krefter ytterst få like vel identifiserer seg med. Her lar man ikke bare ytre perifere krefter definere hva flagget og det nasjonale symboliserer og innebærer, men det legitimeres sågar. Dermed preges virkelighetsoppfatningen i tråd med dette.

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Den svarte slangen
av
Rebecca Solevåg
rundt 3 timer siden / 42 visninger
0 kommentarer
Biskop Currys utopi
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 74 visninger
1 kommentarer
Til mine ureligiøse venner
av
Åste Dokka
rundt 4 timer siden / 435 visninger
2 kommentarer
Helligdager
av
Ronnie Eckholm
rundt 16 timer siden / 141 visninger
2 kommentarer
Guds hjerte
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 20 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
De har seg selv å takke?
av
Odd-Egil Auran
rundt 22 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Martin Sandstad kommenterte på
Historie som forkynnelse
3 minutter siden / 633 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
11 minutter siden / 706 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
13 minutter siden / 435 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Helligdager
22 minutter siden / 141 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
25 minutter siden / 435 visninger
Hans Ingvald Røed kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
28 minutter siden / 706 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Biskop Currys utopi
39 minutter siden / 74 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den åpne kroppen
42 minutter siden / 1859 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2783 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 2 timer siden / 394 visninger
Alf-Erik Hallert kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 567 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 3 timer siden / 706 visninger
Les flere