Kirkens svake stemme?

Vårt Lands Alf Gjøsund etterlyser 12. mai hele kirkens stemme i samfunnsdebatten. Hvis en person skal ta standpunkt i saker som en kristen må dette nødvendigvis relateres til teologi. Blandingen samfunnspolitikk og teologi er komplisert. Kristne vil komme til forskjellige svar. Hvordan vite Guds vilje i ulike saker? Hva som synes å være i konflikt med Guds vilje for noen er for andre i samsvar med Guds vilje. Dette ser vi tydelig når en kristen organisasjon tar et politisk ståsted, med det resultat av kristne er splittet i sin støtte. Dette gjør det vanskelig å finne ett endelig svar, som nok gjør at mange vegrer seg for å gå sterkt ut.

Det er lett å finne tekster som argumenterer for at kristen etikk kun er opptatt av personlig dyd og karakter, ikke sosial reform. Ett eksempel er teologen Fredrich Schleiermacher (sitat) : «At kirken ikke er noe annet enn et fellesskap som relaterer religion til fromhet, er uten tvil klart for oss evangeliske (protestantiske) kristne, siden vi anser det som degenerering av kirken når den blir opptatt av andre saker også».  På motsatte side er det like lett å finne dem som sier at den kristne tro representerer en universell og sosial etikk, og at samfunnsengasjement er nødvendig. Dette er en tradisjon som har sin inspirasjon tilbake til Augustin og Calvin. Det sies at som Kristi ambassadører, bør kristne arbeid for å restrukturere institusjoner, helbrede ødelagte relasjoner og utvikle kulturelt liv basert på bibelske standarder. I tillegg finnes alle som er mellom ytterpunktene. Bibelen har ikke ett etisk perspektiv, men flere som er samfunnspolitisk relevante.

Én utfordring er Jesus fordi han er sentrum i den kristne tro. Skal han brukes som modell i samfunnspolitikken? Skal kristne f eks akseptere brukt av makt for å tvinge gjennom moralske mål, og er dette i konflikt med ens plikt til kjærlighet overfor mennesker? Korset er det kristne symbol som uttrykker maksimal godhet av Jesus. Meningen av korset plasserer et spørsmålstegn foran bruken av metoder som er maktfylte. I korset valgte Gud å ikke tvinge eller manipulere, men å appellere til menneskelighet.  Samtidig synes det opplagt at verden ikke nødvendigvis blir til et bedre sted om vi er mer kjærlige. For noen kan derfor ikke Jesus være normativt i sosial og politisk etikk. Gjennom Det nye testamente finner vi respekt for den Romerske autoritet som var ganske så brutal, uten hentydning til at den ikke er legitim. Spenninger mellom nåden og loven, mellom kjærlighet og tvang er uunngåelige når vi snakker om samfunnspolitikk.

I samfunnspolitikken finnes det menneskelige motiver sammenblandet med etniske lojaliteter, kulturelle og religiøse tradisjoner, som går inn i nasjoners politikk. Den som vil analysere et såkalt kristent standpunkt gjør lurt i å spørre hvor standpunktet har sitt utgangspunkt. Er det kun egeninteresse i det fra den det kommer fra? Har standpunktet med å fremme egen etnisitet eller kultur? Hvis så er det kanskje ikke så genuint kristent likevel.  Bør jeg som kristen ta stilling til kompliserte samfunnsspørsmål som kristne i tillegg er svært uenige om? Jeg er usikker. Og det er en vanskelig øvelse.

Doktrinen om at Gud styrer historien mot et mål har samfunnsmessige implikasjoner. Hvis fullførelsen av historien gjøres av Gud, uten bidrag fra mennesker, er samfunnspolitiske handlinger irrelevante. På den annen side hevder flere at hva som hender i historien, er et resultat av naturlige krefter eller menneskelige handlinger. Da plasseres en høy premie på samfunnspolitisk ansvarlighet. Selv tror jeg Gud arbeider i samfunnet gjennom ansvarlige mennesker. Men man trenger ikke svare på alle store og kompliserte spørsmålene for det. Det er likevel interessant å høre kristne som har sterke meninger i samfunnsdebatten, og da særlig for en journalist. For da er det noe å skrive om.

Arild Greaker

Statsviter