John Peder Egenæs

3

Oljefondet som lakmustest

Stortinget må granske om investeringene i Saudi-Arabia er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer.

Publisert: 16. mai 2018

Skrevet av John Peder Egenæs Generalsekretær Amnesty International og Ina Tin Seniorrådgiver i Amnesty International

Høsten 2017 utøvde norske diplomater god, norsk utenrikspolitikk da de satt i en rettssal i Saudi-Arabias hovedstad, Riyadh, og fulgte rettsprosessen mot menneskerettighetsforkjemperen Mohammed al-Otaibi.

Han hadde fått asyl i Norge våren 2017, da han sto i fare for å bli stilt for en terrordomstol på grunn av sitt fredelige arbeid for menneskerettighetene. På vei fra Doha til Oslo ble han likevel stoppet og deportert til et fengsel i Saudi-Arabia.

14 års fengsel. 

Viljen til å gi ham beskyttelse i Norge og de norske diplomatenes tilstedeværelse under rettsprosessen, hindret ikke at saudiske myndigheter dømte ham til 14 års fengsel. Norske utenriksstasjoner har i oppdrag å støtte og beskytte lokale menneskerettighetsforkjempere. Norge har gått i bresjen for å øke FNs innsats for dem som står på barrikadene for slike verdier over hele verden. Utenrikspolitikken hviler på prinsipper om menneskerettigheter og demokrati. Spørsmålet er om Oljefondets investeringer i Saudi-Arabia er i samsvar med denne utenrikspolitikken.

I 2015 gikk Oljefondet inn i det saudiske markedet og ble deleier i 34 selskaper. Fondet kjøpte blant annet aksjer i det statskontrollerte saudiske telekomselskapet, Saudi Telecom Company, som er involvert i overvåkningsvirksomheten til saudiske myndigheter. Teleoperatører er pålagt å monitorere og overvåke sine kunder, og myndighetene anvender målrettet overvåkning av menneskerettighetsforkjempere.

Ubehagelig forbindelse. 

Hvis de norske diplomatene hadde fulgt en annen rettsprosess i Saudi-Arabia i fjor høst, hadde de blitt konfrontert med forfølgelsen av en menneskerettighetsforkjemper som har en ubehagelig norsk forbindelse: Både i avhør og i tiltalebeslutningen mot menneskerettighetsforkjemperen Abdulaziz al-Shubaily la myndighetene frem utskrifter av kommunikasjon som de utelukkende kunne kjenne til gjennom overvåkning.

Mobilabonnementet til al-Shubaily var knyttet til Saudi Telecom Company. I en telefonsamtale hadde han diskutert en demonstrasjon og i e-poster hadde han gitt informasjon om brudd på menneskerettighetene til Amnesty International. Høsten 2017 falt den endelige terrordommen mot ham: Åtte års fengsel og ytterligere åtte års forbud mot å bruke sin ytringsfrihet på nettet. Under kronprins Mohammed bin Salman har forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere økt og rommet for ytringsfrihet har blitt borte.

Medansvar for krenkelser. 

Oljefondet skal ikke investere i selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene. Stortinget har sørget for å etablere gode etiske retningslinjer for fondets investeringer. Men historien om investeringen i det statskontrollerte Saudi Telecom Company er en indikasjon på at de etiske retningslinjene likevel ikke hindrer at fondets investeringer gir Norge et medansvar for krenkelser av menneskerettighetene.

I ettertid har det vist seg forvalterne av Oljefondet, NBIM, fikk kalde føtter. Etter at Amnesty gjorde dem oppmerksom på sammenhengen mellom Saudi Telecom Company og straffeforfølgelsen av saudiske aktivister, solgte fondet seg ut av Saudi Telecom Company. Det er positivt at de lyttet til vår dokumentasjon.

Men saken avdekker at vi, norske borgere, ikke kan være sikre på at investeringene til Oljefondet faktisk er i samsvar med menneskerettighetsprinsippene som skal ligge til grunn for norsk politikk, inkludert investeringene til Oljefondet. NBIM har et mandat om størst mulig avkastning til lavest mulig risiko, men det er ingen åpenhet om de risikoanalysene fondet foretar før de går inn i nye markeder og nye selskaper. Stortinget har definert hvilken risiko forvalterne av fondet ikke skal ta – nemlig å investere i selskaper som bryter menneskerettighetene. I dag har Oljefondet utvidet investeringene i Saudi-Arabia.

Ikke lenger tillit. 

Amnesty gransket ett av de 34 selskapene fondet ble aksjeeier i fra 2015. Fondet solgte seg ut av STC, men kjøpte seg samtidig inn i ni nye selskaper på det saudiske markedet. Vi har dessverre ikke lenger tillit til at fondet har sikret seg at virksomheten til disse totalt 42 selskapene er i tråd med de etiske retningslinjene for fondet.

Ballen ligger i finanskomiteen som i disse dager behandler oljefondsmeldingen. Det er Stortingets ansvar å sikre at ikke Oljefondet bidrar til brudd på menneskerettighetene, direkte eller indirekte.

 Trykket i Vårt land 15. mai 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
rundt 18 timer siden / 2500 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2325 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
30 dager siden / 2053 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1643 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1444 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1364 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1295 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1202 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
13 dager siden / 1151 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere