Verdidebatt

17. mai er ikke for masochister

Vårt Lands lederartikkel 16. mai er oppsiktsvekkende. Festbrems er en mild karakteristikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den må i beste fall være skrevet med glimt i øyet, eller kanskje var det slik: «Følg med nå. Nå skal vi ha litt moro her. Vi publiserer noe som vil irritere fletta av mange. Det kommer til å bli et sabla liv i kommentarfeltet. Thi-hi!»

Det hele ender i blasfemi. Artikkelen fnyser av de som innbiller seg at 17. mai er noe særnorsk. Ja, bortsett da fra barnetoget – og pølser som egentlig er hot dog og som kom til Norge på 50-tallet.

Men ellers er 17. mai noe av det mest internasjonale som finnes, i flg. Vårt Land. Forklaringen er åpenbar og innlysende. Vi feirer Grunnloven, men den er inspirert av franske og amerikanske forfatninger. Flagget. Det har et kors, og et mer universelt symbol enn korset er vanskelig å finne. Og så er det Grunnlovens §2 om nasjonens kristne verdigrunnlag. Men kristendommen har sitt opphav i jødedommen og er i sitt vesen universell. Den opphever skillet mellom nasjonaliteter og etniske grupper.

Jøss! Jo da, alt er for så vidt relativt. Men dette må da være noe av det mest relativistiske som er satt på print – eventuelt siden 1814. Enten er dette motivert av masochisme, eller kanskje, og mer sannsynlig den klamme og trøttende og også stadig mer omseggripende og ødeleggende identitetsideologien.

De som har gått rundt, kanskje til og med i barnlig glede, og innbilt seg at 17. mai er noe spesielt norsk, eller at vi har grunn til å være glade og å feire dagen fordi den er spesiell for oss, kan ta seg en bolle – ja, bare de ikke innbiller seg at den er norsk.

Den norske grunnloven er på flere måter historisk og oppsiktsvekkende. Den var moderne og humanistisk, og den var den mest radikale, demokratiske og liberale grunnloven på den tiden. Ja, det er riktig at den bygger på det beste i de franske og amerikanske forfatningene. Men det gjør den hverken fransk eller amerikansk – eller universell. Den er vår, tilpasset våre forhold, vårt sinnelag, vår kultur og våre praktiske forutsettinger. Den kronet også frigjøringen fra det flere hundreårige dansk styret og var selve grunnsteinen i bruddet med unionen med Sverige og dannelsen av det vi dag kjenner som det moderne, frie og selvstendige Norge. Hurra for Grunnloven, den norske!

Flagget. Jeg vet sannelig ikke – hva som er mest universelt av stjernene eller korset? Dette kan sikkert både være et teologisk og et astrofysisk spørsmål. Dersom vi spør en astrofysiker, vil svaret trolig være gitt. Dersom vi imidlertid spør en kristen astrofysiker, blir det straks litt vanskeligere.

USA har ikke bare ei, men hele 50 stjerner i sitt flagg. «Sitt» flagg, du liksom! I flg. Vårt Lands logikk er det amerikanske flagget kjempeuniverselt. Det er så universelt at det til og med er plassert på månene – ute i universet. En annen logisk følge av dette er naturligvis at det amerikanske flagget er femti ganger mer universelt enn det norske – som bare har ett (universelt) symbol. Riktignok godt synlig, men dog.

Amerikanerne er snodige. De liker baseball, men de har også laget en nasjonalsang som er en ren og ubetinget hyllest til det universelle flagget «sitt». The Star-Spangled Banner. Og, når de synger den, står de der, høytidsstemt å legger høyre hånd på brystet – på hjertet. Flagget finnes over alt. De har et helt annet og langt sterkere forhold til flagget enn selv vi nordmenn har.

Men så kommer altså Vårt Land å setter flagget på plass. Plutselig går det opp for dem at hundrevis av millioner amerikanere helt siden 1777 helt uten grunn har vært stolte av sitt viktigste nasjonalsymbol, flagget. How embarrassing!

Nå viser det seg imidlertid at det er flere som har misforstått. Til og med all verdens venstreradikale, terrorister, geriljakrigere og andre foretaksomme verden rundt har misforstått. Når de ikke har annet å gjøre, brenner de det «amerikanske» flagget. Ikke for å varme seg, men fordi har trodd at det røde, hvite og blå tøystykket hadde noe spesielt med USA å gjøre. Heller ikke de har fått med seg Vårt Lands siste oppdatering om saken.

Kjære Vårt Land. Ro ned – og ta dere gjerne en hot dog. Dette teamet handler ikke om uvesentligheter, slik som relative filosofiske betraktninger – eller om universalisme, globalisme, multikulturalisme, integrering og annet i denne sammenheng ideologisk surr.

Det har med noe helt annet å gjøre. Det handler om identitet. Intet mindre! En omskriving av Ibsen: Tar du identiteten fra et menneske, tar du en viktig eksistensberettigelse fra det.

Det burde være unødvendig å minne om. Men flagget, det røde, hvite og blå med kors i midten, er det nærmeste nordmenn flest kommer noe hellig og ukrenkelig. Det er ingenting annet som samler og skaper sterkere enhet og felles identitet blant de aller fleste av oss. Dette har ikke noe med farlig og destruktiv nasjonalisme – eller med egoisme og sjåvinisme å gjøre. Bare spør de mange titusen som en maidag for 73 år siden, beveget og forventningsfulle, krabbet innerst på loftet eller opp på låven og fant fram det møllspiste flagget, og som heiste det på flaggstangen, som hadde stått naken i fem lange år, og som sammen med familien lo og gråt og sang: JAAA, VI ELSKER DETTE LANDET!!

Når jeg skriver navnet på nasjonalsangen med Caps Lock, føler jeg meg som en gammeldags og utdatert tulling. Ingen gjør slikt – lenger. Det var tider, for ikke så lenge siden, bare noen relativt få år siden, at det var helt greit og for noen helt naturlig. Men tidene endrer seg.

Den siste trenden blant f.eks. ymse lederskribenter, som mer enn gjerne følger siste meningstrend – blant redaktører, er å benekte at vi i har en egen norsk kultur. Altså egentlig. For det meste kan relativiseres ned til en ubetydelighet. I mellomtiden har de startet en ren klappjakt på de gærningene som sier høyt at vi definitivt har vår egen norske kulture, slik alle andre regioner, folkegrupper og land har det.  De, som drister seg til en slik påstand, blir nedvurdert og latterliggjort.

15. mai hadde samme avis en helt annen lederartikkel. Den handler om medias ensidighet i dekning av saker om f.eks. innvandring og integrering og om å respektere og slippe til stemmer på begge sider av debatten. Dette må også kunne tolkes som en ydmyk erkjennelse og at Vårt Land her mener at det er grunn til å besinne seg. Men det skulle ikke gå mer enn ett døgn før avisen igjen flat tilbake i gamle spor. Den gikk seg vill i syttende mai-toget.

Det store flertallet av befolkningen har et inderlig og kjært forhold til tradisjonene og ritualene på 17. mai. Hva er det som motiverer en redaktør til å problematisere og diskreditere dette så inderlig? Ja, det kan ha sammenheng med den omseggripende og destruktive identitetspolitikken.

Bakgrunnen er trolig den årlige flaggdebatten og om hijab til bunaden. Ok, da får man diskutere dette, men uten å skjære av seg hele haka og skylle den og barnet ut med badevannet.

Selv har jeg et avslappet forhold til om noen feirer dagen vår med et chilensk eller pakistansk flagg. Men når innvandringsliberale og ivrige identitetsideologer gjør det til kampsak, er jeg mildt sagt mindre entusiastisk. For som Shoaib Sultan sier. Folk fra andre kulturer ønsker ikke å gå med andre flagg enn det norske. Det andre potensielle kulturkræsjet er hijab til bunaden. For egen del har jeg samme forhold til en slik kleskombinasjon som når noen går rundt med en Chicago Bulls-cap til herrebunaden. Jeg må innrømme at jeg ikke er entusiastisk.

Debatten om flagg på 17. mai er en ideologisk kamp – ikke mellom innvandrere og nordmenn, men mellom innvandringsliberale og innvandringsmotstandere. Den er både konstruert og den er betent nettopp fordi den er så følelsesladd. Og så presser den evinnelige moraliseringen seg inn. De innvandringsliberale har alltid moralen på sin side. De representerer det tolerante og det det framtidsrettede - rett og slett det gode. Med denne selverklærte moralske autoriteten fordømmer de sine meningsmotstandere og unnslår seg heller ikke for å tråkke på dem og såre dem – slik som i denne lederartikkelen.

Men de relativt få tusen aktive Facebook-debattetene på hver side av disse frontene er ikke de som blir såret. De er vant til dette. De blir rasende og de kjefter og de smeller – men så går det over. Og så vanker det et «like» til svigermor i stedet.

Dette handler om noen helt andre. De som blir såret og lei seg av alt dette er fire-fem millioner nordmenn. For dem er 17. mai en dag for glede. dett er dagen da det flotte landet vårt og altså Grunnloven feiers. Det er en dag med fest og ritualer og familietradisjoner.

Om Vårt Land finner lite å rope hurra, så burde avisen i anstendighetens navn la være kritisere eller å problematisere andres glede, takknemlig og stolthet på 17. mai. Det har med tradisjoner og respekt å gjøre. For svært mange av oss er dette viktig. Men vi har lært oss til at vi ikke lenger snakker særlig høyt om det.

Ønsker alle – også Vårt Lands redaktør – en god og gjerne også stolt 17. mai!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt