Mer nysgjerrig journalistikk

I går skrev Vårt Land på nyhetsplass at Frps Kari Kjønaas Kjos mener flere innvandrere med muslimsk bakgrunn støttet Frp enn før. På partiets landsmøte sa hun blant annet at media ikke er særlig interessert å finne ut hvem disse er og hva de representerer. Trolig har hun rett i det.

Hun peker særlig på tre personer med innvandrerbakgrunn fra muslimske land som holdt appeller på støttedemonstrasjonen for Sylvi Listhaug, en tid tilbake.

I intervju med Vårt Land bekrefter to av dem hennes analyse: De er opptatt av å stoppe den sosiale kontrollen og æreskulturen som noen muslimske miljøer har brakt med seg til Norge. Og at de mener denne kulturen får blomstre litt for uforstyrret.

Shurika Hansen er en av eks-muslimene Kjønaas Kjos viser til. Hun kritiserer et helt kompleks av praksiser og holdninger som hun mener har sin rot i islam: «barnehijab, kvinnediskriminering og -segregering, intoleranse overfor homofile, rasisme i islams omtale av annerledes tronende og at moskémiljø- ene lar jenter sitte bakerst med hijaben på». Hun sier også: «Jeg reagerer på ideen om at jentas og familiens ære ligger mellom beina hennes og må kontrolleres og beskyttes».

Nettopp denne problemstillingen tok også medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud opp i Minerva. Dette uttalte hun om Listhaugs tilhengere med muslimsk bakgrunn: «Hvorfor får ikke folk som Shurika Hansen, Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel mer oppmerksomhet? (...) Der synes jeg man kunne være mer nysgjerrig. Hva er mangfoldet i støtten til Listhaug?» Hun mener de toneangivende mediene har fokusert på ytterpunktene, altså de høyreekstreme.

Her har både mediekritikeren og Frps egen Kjønaas Kjos et godt poeng. Norske medier, Vårt Land inkludert, har lett for å gå i opptråkkede løyper. Derfor bør vi alle ta denne utfordringen på alvor. Dersom vi ønsker en mindre polarisert og polariserende debatt må norske medier bidra mer aktivt.

Det er viktig å få fram nyanser både på høyre og venstre side i politikken, og å slippe mange stemmer til. Det vil løfte debatten opp et hakk, og gjøre den mer levende og fruktbar. Og ikke minst: Det vil kunne bidra til å få mange opp av skyttergravene. Nettopp det er svært viktig i norsk integrering og innvandringsdebatt akkurat nå.

Trykket i Vårt land 15. mai 2018