Dana Wanounou

Journalist i Vårt Land
8    0

Kamprop eller festrop?

Neste år i Jerusalem! jublet den israelske Grand Prix-vinneren Netta. Her hjemme ble utsagnet umiddelbart forstått politisk. Det er en for smal tolkning.

Publisert: 14. mai 2018 / 1000 visninger.

Det var den eksentriske forhåndsfavoritten, israelske Netta Barzilai, som sanket flest poeng under årets Eurovisjon-finale sist lørdag. Partylåta «Toy» ble en ubestridt publikumsfavoritt, med sitt snurrige kaklerefreng og det kroppspositive budskapet «la oss feire våre forskjeller». Mens konfettien drysset over seierskvinnen, takket Netta hele Europa for sine 529 poeng og utbrøt: «Jeg elsker landet mitt! Neste år i 
Jerusalem!».

Tolkning

Norsk presse kastet seg umiddelbart over Nettas takketale.

– Et stort politisk budskap i en upolitisk sangkonkurranse, konkluderer midtøstenekspert Hilde Henriksen Waage til Dagbladet og NRK, på spørsmål om hva Netta kan ha ment med frasen «Neste år i Jerusalem». Israel-kjenneren forklarer videre at uttrykket brukes av veldig mange jøder, og at budskapet er at «til slutt skal alle jøder samles i sitt land, i Sion, som er Jerusalem».

Jerusalem

Waages tolkning har hittil fått stå uimotsagt i norske medier. Delvis har hun også rett. Frasen er, helt riktig, et sentralt kulturuttrykk i jødisk liv. Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu hev seg på folkefesten og gjentok budskapet på Twitter, kan hans bruk av begrepet vanskelig leses som noe annet enn en politisk markering av Jerusalem som Israels hovedstad. Statsministerens uttalelse forsterkes ytterligere av aktualitetene som preger Jerusalem og Israel akkurat nå. I går feiret landet 70 år med selvstendighet. Samme dag flyttet president Trump den amerikanske ambassaden til den hellige byen. Alt samtidig med at flere titalls palestinske demonstranter ble drept av israelske soldater.

Folkesjel

Derimot bør vi være mer nyanserte i vårt forsøk på å tolke hva Grand Prix-vinneren selv kan ha ment.

«Neste år i Jerusalem» er et uttrykk med lange historiske røtter. Det oppstod i den jødiske diasporaen, og er dokumentert brukt så tidlig som på 1100-tallet av den spanske rabbineren Joseph ibn Abitur. Frasen symboliserer selve kjernen i det jødiske kollektive minnet, ja den jødiske folkesjela. Den illustrerer håpet om at man en gang skal samles som ett folk igjen, og vende tilbake til et gjenoppbygget tempel i Jerusalem.

Uttrykket har siden fulgt jøder verden over i 1000 år. Det synges under to av jødedommens viktigste høytider, Pesach og Yom Kippur, og er en gjenganger i festmarkeringer som bryllup og Bar Mitzvaer. Det brukes som en hilsning, og ofte sies det i sammenhenger der man vil ytre et håp om at alt blir bedre til neste år. Begrepet oppstod lenge før den moderne sionismen, lenge før staten Israel og lenge før Trump og Netanyahu. Det bærer i seg så mange kulturelle lag, som for en jøde – israeler eller ei – gir gjenklang i noe langt dypere enn politikk.

Det norske blikket

Vi skal være forsiktige med å tillegge israelere kontroversielle politiske motiver hver gang de feirer seg selv og landet sitt. Noe norsk presse stadig blir kritisert for er nettopp en manglende evne til å nyansere den israelske samfunnet i sin Midtøsten-dekning. Svært ofte blir enhver ytring fra den gjengse israeler forstått av oss i Norge som uløselig knyttet til konflikten med palestinerne, og som et bevisst forsøk på å markere seg, ergo å provosere. Med vårt norske blikk gjør vi dermed oss selv medskyldige i å hisse opp konflikten.

Krigshissing? 

Om to dager farges hele Norge i rødt, hvitt og blått. Vi finner fram symboltunge bunader fra skapet, og barna våre går i taktfast marsj mens de synger hyllest til landet vårt. Man skulle tro det ikke skal mye til før en utenforstående tolker den norske grunnlovsdagen som en fanatisk nasjonalistmarkering. Vi nordmenn vet derimot at 17. mai er en inkluderende feiring av fellesskap og frihet. Vi forbinder den først og fremst med pølser og is, dernest med takknemlighet for alt det gode med Norge.

Når israelere og jøder hilser hverandre med uttrykket «Neste år i Jerusalem» er det noen ganger politisk. Men svært ofte er det et uttrykk for håp om fellesskap og fred for jødene. Israelere lever i en konflikt, men det betyr ikke at alt de sier og gjør, at hvert åndedrett er en politisert hån mot palestinerne. Slik vi ser 17. mai-feiringen som noe langt mer høytidelig enn simple maktdemonstrasjoner, bør vi være rause nok til å se at andres kulturuttrykk kan være noe annet enn krigshissing, også der de lever i konflikt.

Budskap 

Netta Barzilai har markert seg som en artist med et kjærlighetsbudskap. Hun ber oss om å elske hverandre og oss selv slik vi er. Det kan selvsagt hende hun benyttet sine minutter i rampelyset til å komme med et sterkt politisk budskap. Men det kan også hende hun bare var lykkelig og stemte i med et av jødenes mest anvendte 
festuttrykk.

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Martin Sandstad

5 innlegg  223 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Det tenkte jeg også. Neste år i Jerusalem. Som jøder har brukt for å trøste hverandre, eller oppmuntre hverandre gjennom tusenvis av år - sånn jeg skjønner, er helt normalt å si.

 

Men nå lever vi i en tid hvor f.eks alt Trump sier blir tolket. Bruker han det og det ordet. Betyr det slik og slik. Da kan dette bli lett overført til den individuelle Israeler.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Geir Wigdel

14 innlegg  1940 kommentarer

Men Netanyaho

Publisert 8 dager siden

levnet ingen tvil om hvordan utsagnet skulle tolkes. Og han bør vel regnes som den fremste ekspert i denne sammenheng.

Svar
Kommentar #3

Martin Sandstad

5 innlegg  223 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Ja Netanyahu kunne kanskje vært litt mer nyansert. Særlig med timingen. De nevnte noe av det på CNN. Men jeg synes det er helt innafor at han ville bare understreke at fra Israels side er det grønt lys. De har ingen sikkerhetsproblemer etc med å ha det der. Det er sånn jeg tolker det.

2 liker  
Svar

Lesetips

Kristne i samfunnsdebatten
av
Nils-Petter Enstad
rundt 19 timer siden / 372 visninger
1 kommentarer
Mørke skyer i horisonten
av
Anders Breidlid
rundt 19 timer siden / 98 visninger
0 kommentarer
Når Bibelen blir dystopi
av
Ole Jakob Løland
rundt 20 timer siden / 161 visninger
1 kommentarer
Evna til å tenkje konkret
av
Oddbjørn Heinum
rundt 20 timer siden / 83 visninger
1 kommentarer
Bistand til å bygge en grunnmur
av
Bent Høie
rundt 23 timer siden / 213 visninger
0 kommentarer
Merket mysterier
av
Rolf K Eckhoff
4 dager siden / 85 visninger
0 kommentarer
Åndens mangfold
av
Erling Rimehaug
5 dager siden / 3123 visninger
36 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Blokhus kommenterte på
Syria-krisen krever mer enn humanitær hjelp
rundt 1 time siden / 2888 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 4867 visninger
Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 8 timer siden / 4867 visninger
Robin Tande kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 9 timer siden / 4867 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når Bibelen blir dystopi
rundt 9 timer siden / 161 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 9 timer siden / 2361 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 10 timer siden / 2361 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 10 timer siden / 878 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Evna til å tenkje konkret
rundt 10 timer siden / 83 visninger
Frode Meland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 11 timer siden / 4867 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 11 timer siden / 4867 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 11 timer siden / 878 visninger
Les flere